• Vil hindre radikalisering Mohamed Amin Ahmed (til venstre) har laget et eget nettsted der han med humor og tegneserier forsøker å fortelle unge somalisk-amerikanere at det al-Shabaab står for og lokker med, er i strid med islams lære. Til høyre et populært møtested for somalisk ungdom, en vannpipebar eller Hookahbar i utkanten av Minneapolis. Foto: JONATHAN ALPERYIE

Somaliske mottiltak mot radikalisering.

Somaliske mottiltak mot radikalisering.

Fra utgave: 2 / februar 2014

Terrorgruppen al-Shabaab rekrutterer somalisk ungdom fra innvandrermiljøer i byer som Oslo og Minneapolis. Er det mulig å stoppe radikaliseringen og forhindre at ungdom slutter seg til selvmordsgrupper? I Minnesota finnes det mye erfaring.

Nairobi, 21. september 2013: Væpnede menn fra al-Shabaab, en islamistgruppe som har eksistert i Somalia siden 2006, nå med forbindelser til terrornettverket al-Qaida, går til angrep på Westgate kjøpesenter i Nairobi og dreper minst 67 mennesker. Forvirring i cyberspace. Noen snakker om et dusin angripere. I virkeligheten er det bare fire. Etterforskere omtaler dem etter fargene på deres T-skjorter: sort, hvit, blå eller rosa. En måned senere blir «sort trøye» identifisert som Hassan Abdi Dhuhulow, en 23-årig norsk statsborger av somalisk opprinnelse. Dessuten, Ikrima, en kenyaner av somalisk opprinnelse som har tilbrakt flere år i Oslo, kan ha hjulpet til med planleggingen av angrepet.

Mens angrepet på Westgate står på, blir Minneapolis trukket inn i en Twitter-melding. To av overfallsmennene kan ha vokst opp i staten Minnesota, som huser opptil 120 000 somaliere, den største somaliske befolkningsgruppen i Vesten før Toronto, London, Stockholm, Oslo og København. Ryktene er sterke nok til at mediene fatter interesse: Brått omringes «Little Mogadishu», som forstaden Cedar-Riverside i Minneapolis kalles på folkemunne, av kameralinser. Innholdet i tweet'en er feil, og lokale somaliske ledere fordømmer angrepet, men til ingen nytte: Siden 2007 har opptil 50 unge somaliere i Minneapolis og Saint Paul, også kalt Twin Cities, reist til Mogadishu for å tilslutte seg al-Shabaab, som i 2008 ble oppført på USAs liste over terrororganisasjoner.

I august 2013 gjorde gruppen et offensivt propagandafremstøt og distribuerte en YouTube-video rettet mot Minneapolis som hadde frembrakt den første, kjente selvmordsbomber blant USAs borgere, den somaliskfødte Shirwa Ahmed. 29. oktober 2008 kjørte han en bil lastet med eksplosiver inn i et regjeringsområde nord i Somalia og drepte minst 30 personer. Videoen «The Path to Paradise: From the Twin Cities to the Land of Two Migrations», viser tre ungdommer fra Minneapolis, to somaliere og en amerikansk konvertitt til islam, som alle siden har dødd i Øst-Afrika som «martyrer for saken». I løpet av den 40 minutter lange videoen prøver sistnevnte, Troy Kastigar, å tiltrekke seg støttespillere med følgende utsagn: «Folkens, dere skulle bare visst hvor mye moro vi har her borte, dette er det ekte Disneyland! Dere må komme hit og bli med oss.»

Cedar-Riverside, november 2013. Slike videoer har sjokkert Mohamed Amin Ahmed, en somalier som kom til USA med sine foreldre og søsken for 20 år siden.

«Jeg ble frustrert. Jeg har veldig mange nevøer, og de spurte meg stadig om det der er vår religion.» Mohamed Amin Ahmed, ildsjel bak nettstedet averagemohamed.com

«Jeg ble frustrert. Jeg har veldig mange nevøer, og de spurte meg stadig om det der er vår religion.» Mohamed ser sørgmodig ut. Men han er i utgangspunktet en lykkelig ektemann og trebarnsfar i sitt tykt teppebelagte forstadshjem i Minneapolis. Han var 18 år da familiem forlot Somalia – på flukt fra borgerkrigen.

På den tiden holdt evangelisk-lutherske veldedighetsorganisasjoner fra Minnesota armene åpne for somaliske flyktninger, to tiår etter å ha tatt imot flyktninger fra Vietnam og Laos. Langt vekk fra Afrika ble somalierne møtt av snø og kulde, men også med gode jobbmuligheter på hønseslakterier og samlebåndsfabrikker – og boligstøtte. Etter å drevet sin egen dagligvarebutikk i en forstad til Minneapolis, solgte han butikken og begynte som sjef på en bensinstasjon i håp om å gjøre virkelighet av «the American Dream»: Å bygge opp sitt eget familieforetak, en snacksfabrikk.

«Den ene ideen tar den andre», liker han å si. «Og jeg har hodet fullt av ideer.» For å forhindre unger fra å gå i martyrdøden og få frem et alternativ til al-Shabaabs propaganda, startet han nettstedet averagemohamed.com og publiserte små tegneserier på engelsk og somalisk, der han forklarer at selvmordsbombing er klart i strid med islam.

Nevøen som aldri kom hjem. Abdirizak Bihi er engasjert direktør for Somalisk utdannings- og sosialsenter. Han ønsker Mohammeds initiativ velkommen.

«Vi har fått et visst gjennomslag», sier han. «Men vi må doble innsatsen for å sikre at folk kjenner al-Shabaab for hva det virkelig er. Vi må fortsette vårt bevisstgjøringsprogram og finne veier ut. Fremfor alt må vi eliminere disse unge menneskenes sårbarhet ved å bekjempe fattigdom og arbeidsløshet – fordi al-Shabaab drar nytte av dette.»

Bihis familie har selv opplevd å bli rammet av radikaliseringen. Hans nevø, 17-åringen Burhan Hassan, reiste tilbake til Somalia i 2008 sammen med fem andre somaliere fra Twin Cities. Han tilsluttet seg al-Shabaab. Åtte måneder senere, da han ønsket å trekke seg og returnere til familien i Minneapolis, drepte de ham med en kule i hodet.

«Vi var de første foreldrene som snakket ut offentlig», sier Bihi. «Vi fant ut at alle hadde forandret seg de siste tre til seks månedene. Mødrene kunne fortelle at ungdommene deres hadde sluttet å spise, de kunne ligge i sengen og stirre i taket i timevis, de hadde endret utseende, de hadde brutt med venner, de hadde sluttet med å utøve eller se på favorittkampene i hockey, basketball eller fotball ... De hadde meldt seg helt ut.»

«Mødrene kunne fortelle at ungdommene deres hadde sluttet å spise, de kunne ligge i sengen og stirre i taket i timevis, de hadde endret utseende, de hadde brutt med venner ... De hadde meldt seg helt ut.» Abdirizak Bihi, direktør for Somalisk utdannings- og sosialsenter

Straks familien skjønte at Burhan hadde fløyet til Somalia, ringte de noen slektninger i Kenya der tenåringen var forventet å mellomlande. «Vi mistet ham med bare 10 minutter på flyplassen i Nairobi», sier Bihi. Åtte måneder senere ringte Burhan sin mor og fortalte at han ville hjem igjen. Men Burhan kom aldri hjem.

Gikk til FBI. I seks år har jihadisttrusselen hatt FBIs høyeste prioritet i Minnesota med pågående etterforskning under navnet «Operasjon Rhino».

«FBI ble klar over problemene med radikalisering våren 2007», sier Kyle Loven, som er sjef for FBIs politiadvokater i Minneapolis. Da fikk vi henvendelser fra folk i det somaliske miljøet med kjennskap til at unge menn fra Twin Cities-området hadde forsvunnet. Vi tror at antallet kan være et sted mellom 20 og 40 individer.»

I Norge, der antallet somaliere er omlag 30 000 – en fjerdedel av antall somaliere i Minnesota – kan det være cirka 20–30 personer. Det vil si cirka én av 1000, ifølge Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis i internasjonale forhold ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås, ekspert på al-Shabaab og forfatter av boken «Al-Shabaab in Somalia» (Oxford University Press, 2013). I Sverige, som har 44 000 somaliere boende, anslås antallet til rundt 30 – og opptil 50 i Storbritannia, med en somalisk befolkning på 100 000.

I USA er det flere forhold som ser ut til å ha forårsaket landflyktigheten, som misnøyen med det amerikanske samfunnet.

«Det er vanskelig å være stolt av hvem du er når du ser hvordan islam omtales i nyhetene», sier Hersi (27), en somaliskfødt soldat i US Marines. Også forhold som mangel på arbeid, fravær av en mannlig rollemodell – to tredjedeler av somaliske husstander består av enslige mødre – og  generelt en følelse av isolasjon, kan spille inn. Andre kan også ha reist av religiøse samvittighetsgrunner, for å utøve det de opplever som en plikt på nasjonalistisk grunnlag.

«Det er vanskelig å være stolt av hvem du er når du ser hvordan islam omtales i nyhetene.» Hersi (27), somaliskfødt soldat i USAs marine

Som imam Hassan Mohamud, en av de lokale religiøse lederne, ved Minnesotas Da'wah Institutt, rekapitulerer: «Før, i 2006, var al-Shabaab en del av islamske domstoler, og ikke bare det, landet ble invadert av etiopiske styrker, og al-Shabaab spilte en viktig rolle i frigjøringen av landet fra invasjonen. (...) Den gang ble de akseptert. Men nå motarbeider også de det somaliske folket.»

Mens noen, som Bihi, stiller spørsmål ved redeligheten i visse moskeer i Minnesota og anklager dem for å rekruttere unge jihadister på vegne av al-Shabaab, sverger Hassan Mohamud ved Allah på at «ingen imam, hverken nå eller tidligere, har støttet at våre unge mennesker i USA tilslutter seg destruktive grupper». Faktisk fløy Hassan i september til Mogadishu sammen med andre lærde og utropte en islamsk fatwa som fordømte al-Shabaab. Til tross for at vaktmesteren i Abubakar As-Saddique islamske senter i Minneapolis ble dømt til 20 års fengsel for å ha hjulpet terroristgruppen, fant FBI ingen bevis for en genuin forbindelse mellom moskeen og al-Shabaab.

FBI fant ingen bevis for en genuin forbindelse mellom moskeen og al-Shabaab.

Det er nok mange som kunne tenke seg å fremstille Minneapolis som et tilfluktssted for ekstremister, men oppholdet i Twin Cities og møter med miljøet i somaliske moskeer, kjøpesentre, skoler, næringsliv og til og med vannpipebarer gir en annen historie. I over 20 år har somaliske flyktninger jobbet hardt for en bit av den amerikanske drømmen, og Minnesota har lykkes langt bedre i å integrere disse outsiderne enn mange byer i Europa.

«Ennå gjør vi det ikke godt nok», erkjenner tidligere politimester i Ramsey County, Bob Fletcher, som nå driver Center for Somalia History Studies. Men han påpeker at i andre land, for eksempel Sverige som huser 44 000 somaliere, er arbeidsløsheten blant dem så høy som 55 prosent, mens den i Minnesota er under 20 prosent.

Mens det somaliske miljøet i Norge ofte blir betegnet som den vanskeligste gruppen av flyktninger å integrere, så er holdningen en helt annen i Minnesota.

Fletcher erkjenner at «somaliere ikke ønsker religiøs integrering eller å ta i bruk vestlige klær», men presiserer:

«Hvis du ser forbi hodeplagget, så har de et ekte ønske om å lykkes, og veldig få er interesserte i å leve på velferdssystemet. De fleste somaliere her vil ha en jobb og høyt utdannede barn. Og mer, mange har et ønske om å starte sin egen virksomhet.».

Når det gjelder de 20 år gamle ungdommene, så er de fleste av dem fullt integrerte – gutter og jenter som liker å feste på lørdagskveldene i somaliske vannpipebarer.

 Innsats fra begge sider. «Budskapet er tålmodighet. Det kreves innsats fra begge sider, vertssamfunnet og de somaliske innvandrerne», sier ekspolitimannen.

Sheriffen i Hennepin County, Rich Stanek, støtter ham.

«Klart vi fikk våre bekymringer etter det som skjedde på Westgate kjøpesenter i Kenya, men vi jobber oss gjennom dem, og det beste er å gå i tett dialog med det somaliske samfunnet selv», sier han. «De aller fleste somaliere som bor her, er lovlydige og gode borgere», føyer han til.

Blant dem er Abdi Warsame, som 5. november 2013 ble første somalisk-amerikaner innvalgt i Minneapolis' byråd. Han er nå den av somaliskættede i USA som har den høyest rangerte offentlige stillingen.

Noen uker etter valget gikk han rundt i Cedar-Riverside, det somaliske nabolaget i Twin Cities, og håndhilser på de eldre.

«I dag», sier byrådsrepresentanten, «er det flere somaliere som tjenestegjør i US Army, er politimenn, offentlige tjenestemenn eller som driver egen næringsvirksomhet, enn det er terrorister.»

 «Dessverre er det en historie som ennå ikke er gjort kjent.»