• Berømte solsikker Den kinesiske kunstneren Lu Hui fra Dafen lever i hovedsak av å kopiere store mesterverk, til et marked med stor etterspørsel etter kopikunst.  Her fullfører han en kopi av van Goghs «Solsikker». Foto: MAURIZIO GAMBA...

Latent talent i Kinas kunstfabrikk.

Latent talent i Kinas kunstfabrikk.

Kinesiske kunstnere lever av å kopiere verdenskjente malerier. Øvelse gjør mester, og drømmen er én dag å kunne leve av egen kunst.

Fra utgave: 4 / april 2012

Shenzhen, Kina. «Jeg tror de fleste kunstnerne her er uutdannede bønder og tidligere fabrikkarbeidere», sier Shirley Zhao, vår kinesiske oversetter. Vi har tatt tog fra Hongkong, over den kinesiske grensen og frem til Shenzhen. Denne byen har vokst eksplosivt i løpet av de siste 30 årene, og har gått fra å være en sliten fiskerlandsby til en industriell boomtown med ti millioner innbyggere.

Beliggenheten nær Hongkong og byens status som en ‘spesiell økonomisk region’ tiltrekker internasjonale investorer og dermed også unge og arbeidsvillige kinesere. Men også kunstnere kommer til Shenzhen. I bydelen Dafen, innenfor fire små kvadratkilometer, finnes flere enn 700 gallerier og maleverksteder, og rundt 6000 kunstnere.

Dafens genesis som kunstdistrikt fant sted da Hongkong-kunstneren Huan Jiang tok med seg 20 kolleger og flyttet til Shenzhen, for mer enn 20 år siden. I dag produserer kunstnerne i Dafen, ifølge China Daily, så mye som 60 prosent av verdens oljemalerier.

Et svimlende antall, til tross for at de aller fleste er håndmalte kopier, og ikke original kunst. Dafens bestselgere er nemlig motiver som også henger på verdens mest prestisjetunge museumsvegger: nymalte kopier av van Gogh, Matisse, Cézanne, Monet.

Dafens bestselgere er nemlig motiver som også henger på verdens mest prestisjetunge museumsvegger: nymalte kopier av van Gogh, Matisse, Cézanne, Monet.

Verdens beste kopister. Tang Dijan er sammen med flere andre kunstnere ansatt i maleverkstedet og galleriet Shenzhen Songmei Art, der han for tiden jobber med en massiv kopi av «Sacred Mountain», et maleri av den kinesiske kunstneren Ai Xuan.

«Jeg har vært her i Dafen i nesten tre måneder», sier han. «Før jeg kom hit, jobbet jeg i reklamebransjen.» Han får betalt stykkpris for maleriene, noe som utgjør omtrent 2700 norske kroner i måneden. 500 av disse går til leie av et soverom i bygget han arbeider.

Ai Xuan-kopien er ennå ikke ferdig, men den 32 år gamle kunstneren vet hva han gjør, selv etter bare tre måneder i denne jobben. «Jeg studerte ved et kunstakademi i tre år», sier Tang, som foretrekker å male portretter. «Portretter forteller historier, og de er vanskelige å male. Jeg liker utfordringer.»

«Våre kunder kommer fra hele verden», sier Rose He, salgssjef for Shenzhen Songmei Art. Hun forteller at de fleste kundene som besøker galleriet er kinesiske, men
at de største inntektene kommer fra nettsalg til Vesten.

Hva kundene etterspør, avhenger av hvor i verden de kommer fra.

«Kinesere foretrekker tradisjonelle kunstverk – landskap, blomster, hverdagsliv, og slike ting, mens våre vestlige kunder som regel foretrekker abstrakt eller ekspresjonistisk kunst.»

Det henger, står og ligger malerier overalt. He blar gjennom en bunke på gulvet og henter frem et motiv av en skog i gule og røde høstfarger. «Denne kunden ville ha et maleri av hjemstedet sitt i Sverige», sier hun, og forklarer at Dafens kunstnere også maler originale bestillingsverk.

Vi spør etter Munchs kunst, og presser håndflatene mot kinnene for å simulere «Skrik». Rose He leter forgjeves gjennom flere av bunkene, før hun sier at dette kan bestilles. For rundt 350 kroner kan vi få malt en Munch-kopi.

Long Xianzhon har vært i Dafen i to år. «Jeg studerte kunst ved Jishou University i Hunan-provinsen», forteller han. «Etter tre år der, kom jeg til Dafen for å jobbe som kunstner.» Long er bare 24 år gammel, men tjener allerede opp mot 6200 kroner i måneden – mer enn dobbelt så mye som sin eldre kollega.

«Jeg klarer meg bra. Jeg får betalt for hvert maleri. Hvor mye jeg får, kommer an på hvor utfordrende verket er, og hvor bra resultatet blir.» Han forteller at hans kopier er mer en egen tolkning enn regelrett kopi, og at han for det meste maler sine kunstneriske idoler.

«Galleriet ber meg om å male det jeg liker», sier han. «Så jeg maler verk av van Gogh og Monet. Jeg lærer mye av de ekspresjonistiske mesterne.»

Kunstfabrikk eller yngleplass for talenter? I 2007 bygde myndighetene i Longgang et museum i Dafen, til nesten 80 millioner kroner, angivelig for å gi lokale kunstnere muligheten til å stille ut sine originale verk. Long forteller at han jobber med sine egne prosjekter når han har tid. «Jeg jobber med kopier fra åtte om morgenen til fire om ettermiddag, og så maler jeg på min egen kunst på fritiden. Hvis galleriet liker det de ser, kjøper de det.»

Rose He sier at de merker etterspørselen fra kundene. «De aller fleste kjøper kopierte kunstverk, men stadig flere kjøper originale verk», sier Rose He.

«De aller fleste kjøper kopierte kunstverk, men stadig flere kjøper originale verk», sier Rose He.

Kan så Dafens kunstnere bli noe mer enn dyktige kopister? En utbredt forestilling om store kunstnere, er at de kommer til verden med sitt talent, at de har fått en ‘gave’ som gjør dem i stand til skape noe ingen andre er i stand til, samme hvor hardt det jobbes. En rekke forskere, som den svenske psykologen Anders Ericsson, mener dette ikke er tilfellet. Ericsson er en av redaktørene for «Cambridge Handbook of Expertise and Expert Performance», som byr på studier fra over 100 forskere av ekspertise innenfor alt fra kirurgi til klassisk musikk.

Ericsson og flere av hans kolleger mener talentutvikling først og fremst handler om intens trening, dag etter dag, år etter år.

Ståle Vold er billedkunstner og underviser i kunstfag ved Niss i Oslo. «Hvis du skal lære å male et ansikt, så må du se på Rembrandt», sier han. «Og du må gjerne lage en kopi av Rembrandt eller en Cézanne eller en Monet, for å forstå hva som har skjedd. Du kan ikke bare lese om dette, eller få det forklart. Dette er learning by doing.» Han tror likevel ikke det er nok å gjenskape andres kunst, hvis en vil bli en stor kunstner. Det er her talentet kommer inn, mener han.

Daniel Coyle har forfattet den internasjonale bestselgeren «The Talent Code», en bok om hvordan de aller beste blir best. «Kreativitet er veldig overvurdert», sier han. «Kreativitet er ikke noe som kommer direkte fra sjelen, kreativitet er skapt i samspill med kopiering og etterligning, og alle store idrettsutøvere og kunstnere har på et punkt i livet sitt kopiert og etterlignet andre.»

«De kulturene som er i stand til å produsere store talenter, er også de som har kopiering og etterligning plassert i sentrum. Et illustrerende eksempel er den japanske Suzuki-metoden for å lære fiolin og piano, som ifølge Coyle er verdens fremste. «Metoden er fullstendig basert på å høre etter og å etterligne, og på å se noen gjøre noe og så prøve å gjøre det på samme vis. Det er sånn hjernen vår lærer», sier han. «Hjernen vår er veldig dyktig på å studere noe vakkert og så forsøke å gjenskape det.»

Store penger. Målt etter totalverdien av salg, er kunstmarkedet i Kina, Hongkong, Macau og Taiwan nå det nest største i verden, etter USA. I Hongkong økte fortjenesten under kunstauksjoner med 300 prosent fra 2009 til 2011. På en Sotheby’s-auksjon i fjor ble et maleri av Zhang Xiaogang solgt for 47,6 millioner kroner, rekordhøyt for kinesisk samtidskunst. I Dafen selges kopier av det samme verket for så lite som mellom 200 og 600 kroner, men også dette er god butikk.

I desember 2010 ble den første Dafen International Oil Painting Expo arrangert – den største i sitt slag i Kina – og ifølge de lokale myndighetene ble det solgt original og kopiert kunst for nær 600 millioner kroner. Andre årgang av kunstexpoen i Dafen, i november i fjor, hadde som tema «Oppgradering og omdannelsen av Kinas kulturelle industri», og mottok besøkende fra over 30 land, ifølge Shenzhen Daily.

Dafens kunstnere gjenskaper årlig tusenvis av andres mesterverk, og et marked med stor etterspørsel gjør dem i stand til å leve av utdannelsen sin. Men blant de mange unge kineserne som kommer til Dafen for å jobbe som kunstnere, er den store drømmen likevel å kunne leve av sine egne, originale verk.

Blant de mange unge kineserne som kommer til Dafen for å jobbe som kunstnere, er den store drømmen likevel å kunne leve av sine egne, originale verk.

Mange av de 6000 kunstnerne vil aldri utvikle seg lenger enn til å bli verdens beste kopister, og kanskje aldri klare å skape noe bemerkelsesverdig på egen hånd. Den daglige, intense treningen Dafens kunstnere får ved å kopiere de store mesterne, burde likevel være et godt utgangspunkt for å videreutvikle kunstneriske evner – og kanskje vil én av dem klare å slå gjennom og bli Dafens egen Zhang Xiaogang, Yue Minjun, eller Terence Koh.

En som viser resten at det er mulig å male seg til topps.

Kilder: China Daily, Market Watch, Reuters, «The Cambridge Handbook of Expertise and Expert Performance», ABC Radio National, «All in the Mind,» «The Talent Code» av Daniel Coyle.