• Foto: ISTOCKPHOTO

Nerdenes hevn.

Nerdenes hevn.

Fra utgave: 8 / september 2012

Det eneste forskerne kan si sikkert om hvilken utdanning du må velge i dag for å ha en trygg jobb i morgen, er at du trenger mye av den.

Manko. I 2030 vil det sannsynligvis være behov for langt flere med høyere utdanning i Norge enn hva den norske arbeidsstyrken da vil være utdannet til. Det viser SSBs fremskrivning av behovet for utdanning i fremtiden, som er basert på at studentene fortsetter å velge som de gjør i dag.

Den norske arbeidsstyrken vil i så fall om 20 år få en manko på rundt 55 000 lærere, 85 000 sykepleiere, 65 000 med fagutdanninger innen bygg- og anlegg og 100 000 personer med treårig utdanning i økonomi og administrasjon.

Studenter som velger seg disse utdanningene i dag, vil altså være temmelig sikret å få jobb i fremtiden. En av dem er Kristina Sandbrekkene Olsen (21). Hun går administrasjon og økonomi ved Høyskolen i Vestfold, og skal fordype seg i ledelse.

«Jeg valgte studiet mitt for å ha flere muligheter når jeg er ferdig. Ledere vil det alltid være bruk for. Det er vanskelig å forutse hva det blir bruk for i fremtiden, så jeg har valgt å ikke spesialisere meg så mye at det ikke er noen vei tilbake», sier hun.

Langvarige trender. Kristina har tatt et godt valg, ifølge Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry Management. «Men tross et særlig behov for helse, økonomi og administrasjon og byggfag, er det viktigste scenariet for 2030 at etterspørselen etter høyt utdannede vil øke uansett fag», sier Bjørnstad. Han har vært sentral i flere av SSBs fremskrivninger som er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 

«Det viktigste scenariet for 2030 er at etterspørselen etter høyt utdannede vil øke uansett fag.»

I utgangspunktet bygger fremskrivningen på at Norge har økonomisk vekst i perioden, og at oljeprisen holder seg høy.

«Vi har hovedsakelig basert oss på de langvarige trendene når vi ser mot 2030, og ikke bare konjunkturer. Men vi har også regnet på hva som skjer med fremskrivningen hvis vi tar med skiftende forhold som fallende internasjonal etterspørsel, færre oljeinvesteringer, boligprisfall og en sterkere krone, og hva som skjer dersom arbeidsinnvandringen og skattene øker», forklarer forskeren.

Pensjonistbølge. En eldrebølge og en befolkningsvekst er blant de viktigste langvarige trendene.

«Eldrebølgen gjør at vi vil trenge mye folk i helse- og omsorgsyrker», sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav, der han jobber med arbeidsmarkedsanalyse.

«Den samme eldrebølgen som gir jobb til sykepleiere, sørger nå også for at flere store etterkrigskull med mange ingeniører og lærere og andre faggrupper, vil pensjonere seg de neste fem årene. Da vil selv virksomheter som ikke er i vekst, måtte hyre nye ansatte for å erstatte disse», sier Sørbø.

I tillegg regner han med at befolkningsvekst, særlig i de store byene, vil gi behov for arbeidskraft som kan bygge infrastruktur som veier, broer, jernbaner og boliger.

Matchmaker. Nav og Kunnskapsdepartementet analyserer fremtidens behov blant annet for bedre å kunne regulere utdanningen og arbeidsmarkedet slik at det gir best mulig match mellom tilbud og etterspørsel.

«Et misforhold kan være en bremsekloss på vekst, øke behovet for import av arbeidskraft og føre til unaturlig lønnspress», sier Bjørnstad.

Sammenlignet med både USA og andre land i Europa er det i Norge en stor grad av match. Det spesielle i Norge er at svært mange velger høyere utdanning, av alle typer.

Bjørnstad mener norsk ungdoms selvstendige valg av lang utdanning i kombinasjon med sentrale, fleksible lønnsforhandlinger, er en viktig årsak til at Norge har lav ledighet og lave lønnsforskjeller sammenlignet med mange andre land, spesielt USA og Storbritannia. Den lave ledigheten kan leses som et tegn på en slik match. En annen indikator på at Norge har en god match, er resultatene i bemanningsbyrået Manpowers årlige undersøkelse av «talentknapphet», der de foretar en opptelling av hvor mange bedrifter som sliter med å skaffe arbeidskraften de trenger. Internasjonalt slet hver tredje bedrift i 2011, men i Norge slet kun hvert femte.

Bjørnstad tror vi kan takke både utdanningspolitikk og Lånekassen for bidrag til at så mange i Norge har valgt høyere utdanning, men at det kanskje aller mest skyldes et ideal om at utdanning er et gode i seg selv, og at mange anser utdanning som en form for selvrealisering.

Lav ledighet. Andre land i Europa og OECD leter etter Norges match mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet.

Andre land i Europa og OECD leter etter Norges match mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet.

«Ett av EUs flaggskipsinitiativ for Europa 2020 (EUs tiårige plan for vekst) er en strategi for å matche utdanning med arbeidsmarkedet», forklarer Øyvind Bjerkestrand, seniorrådgiver i Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk i Kunnskapsdepartementet.

Han påpeker at ett forhold som skiller Norge fra mange andre EU-land, er stipendene og låneordningene i Lånekassen, som gjør det mulig og lønnsomt å studere. Tallet på akademikere i Norge kan derfor i 2030 ha steget til 390 000. Det betyr at nesten 7 prosent av befolkningen da vil ha en mastergrad.

«Positivt», mener forsker Jostein Ryssevik i analysebyrået Ideas2evidence. På oppdrag for Universitetet i Bergen har han spurt vel 500 norske arbeidsgivere om deres behov for akademikere – og svaret er «ja til alt».

«Arbeidslivet har en generell mangel på folk med bachelor- og mastergrader. Også samfunnsvitere og humanister får som regel jobb tilpasset utdanning, selv om det ofte tar noe tid», sier Ryssevik. 

Han minner om at det er vanskelig å forutsi behovet både fem og 20 år frem i tiden. 

«For bare fire år siden var det snakk om redusert behov for folk i oljebransjen på Vestlandet. I stedet opplevde vi en boom vi ikke har sett maken til», sier han. 

Krystallkule. Elisabeth Hovdhaugen, forsker II ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), er også skeptisk til de store krystallkulene som brukes av SSB. Slik fremskrivning bygger på at utviklingen fra fortiden fortsetter også fremover. Men det gjør den ikke.

«Når man spår utdanningsbehovet så langt frem som 2030, må man ta høyde for så mange forhold samtidig at selv en liten endring vil kunne føre til at modellene feiler», sier Hovdehaugen.

«Når man spår utdanningsbehovet så langt frem som 2030, må man ta høyde for så mange forhold samtidig at selv en liten endring vil kunne føre til at modellene feiler.»

Finanskrisen, eurokrisen og internett er tre eksempler på slike endringer. Hun bruker et bilde fra science fiction-komedien «Tilbake til fremtiden» for å illustrere. Filmen fra slutten av 1980-tallet har en scene der hovedpersonene lander i 2015.

«I 1980-tallets 2015 har de flyvende biler og selvrensende klær, men man ser ikke én eneste mobiltelefon eller en datamaskin i hjemmene», sier hun. 

Lang utdanning. Det eneste de fleste ekspertene er enige om, er at det blir bruk for de lange utdanningene.

«Vi oppfordrer unge som skal velge en utdanning, til å følge sine egne ønsker, men samtidig ha et lite blikk på hva det vil bli behov for i fremtiden», sier Sørbø i Nav.

«Det er like stort mangfold blant folks ønsker som det er behov i næringslivet», sier yrkesveileder Alf Merkesdal.

Selv økonomiforskeren snakker om å følge drømmene. «Den enkelte student bør velge studieretningen sin med hjertet», sier Roger Bjørnstad.

«Jeg har fått litt kritikk for å gi det rådet, men man skal tross alt holde ut i et langt yrkesliv. Da er det viktig å jobbe med noe man trives med.»