10 / november 2011

I annerledeslandet Norge opplever oljebransjen en gjenoppstandelse samtidig som finanskrisen rammer Europa og protestbevegelsen «We are the 99 %» okkuperer Wall Street.

I Sentral-Asia frykter myndighetene en smitteeffekt av den arabiske våren, mens den samme våren har ført til oppblomstring av intoleranse i Egypt og lagt nytt press på Hamas.

I Saudi-Arabia er vi på sporet av kjærlighet i en fotoreportasje, og ser at kvinner reiser seg i en rik manns verden.

Kroatia er fortsett delt 20 år etter krigen på Balkan, og Filippinene bærer fortsatt med seg sin spanske arv, 65 år etter kolonitiden.

Somalias litterære nasjonsbygger Nuruddin Farah gir oss et nytt syn på det herjede landet. Ny litteratur fra India setter landet i en mer moderne kontekst enn vi har sett før. Englene er dessuten blitt litteraturens nye vampyrer.

Oppvekstfilmen er Skandinavias paradegren, men det vi blir mest skremt av på film, er dårlige opptak som tilsynelatende er ekte.

Må vi synes på nett for i det hele tatt å eksistere i vår digitale tidsalder?

Les om dette og mye mer i siste nummer av Aftenposten Innsikt.

Verdens største turistmarked.

Til topps. Landet er nummer tre på listen over verdens mest besøkte destinasjoner, og ifølge World Tourism Organization vil Kina om få år passere USA og Frankrike, og klatre helt til topps. 

55 millioner internasjonale turister la i fjor turen til verdens mest folkerike land. Men også et bratt økende antall kinesere benytter ferien til å oppdage sitt eget rike – mange for første gang. 

Antallet turistattraksjoner i Kina er flere enn man rekker over i løpet av et vanlig liv. Med egen tropisk sydhavsøy, et hav av oldtidsminner, jord-  klodens største byggverk, flere titalls verdensarv-attraksjoner, Asias lengste elv og verdens høyeste fjell, er det lett å forstå kineseres utforskertrang. 

Oppgradering. Og om manglende infrastruktur tidligere har gjort det uoverkommelig å reise inn og ut av innlandsområdene i Kina, er de aller fleste av landets provinser i dag utstyrt med gode fly- og togforbindelser. 

Kinas lyntognett er blitt kraftig utbygget de siste årene og frakter passasjerer på kryss og tvers av det enorme landet i 300 kilometer i timen. Den over 130 mil lange togstrekningen fra Beijing i nord til Shanghai i sør tar i dag under fem timer og koster rundt 500 kroner. En togtur på samme strekningen i 1933 tok 44 timer (og da er ikke den innlagte fergeturen over Yangtze-elven med-regnet).

Det var lenge de kystnære områdene – som Beijing, Shanghai, Guangzhou, Hainan og Hongkong – som tiltrakk seg de fleste turistene. Men myndighetenes målrettede forbedring av infrastrukturen og turistfremmende tiltak har etter hvert også kommet store deler av innlandet til gode. Ikke minst er fjellprovinsen Yunnan i sørvest – med vill natur og eksotiske dyr – blitt et populært reisemål.

Frihet og fremgang. Det fascinerende med den enorme kinesiske innenlandsturismen er hvor brått den kom – og at det tok så lang tid før kinesere flest fikk anledning til å utforske sitt eget land. 

Før 1978 – året Deng Xiaoping iverksatte de økonomiske reformene – ble kun et fåtall inter-nasjonale turister sluppet inn i Kina, og innenlandsturisme fantes knapt. Etterhvert som det ble lettet på restriksjonene, doblet turismen seg hvert år i de første årene etter 1978. 

Myndighetene så raskt hvordan turismen stimulerte etterspørselen etter lokale varer, skapte arbeidsplasser, tiltrakk seg utenlandske investeringer, og ikke minst stabiliserte den lokale økonomien. 

Tredve år senere er det å utforske sitt eget enorme rike blitt symbol på frihet og fremgang. 

Den italienske fotografen Luca Locatelli har reist på kryss og tvers av Kina i hælene på landets egne turister, og på sidene 58–69 kan du se noen av attraksjonene som tiltrekker seg turister i Asias ledende turistmål. 

Det er kort mellom «fjordene» i Midtens rike.

Tine Skarland, redaktør