• Færre jobber å få i Russland Arbeidsinnvandrere sto i kø utenfor Russlands føderale migrasjonsmyndigheters kontor i Moskva for å få arbeidstillatelse 25. oktober 2013. Nå har mange av dem reist hjem fordi det ikke er jobb å få. Foto: VASILY MAXIMOV, AFP/NTB SCANPIX

  • Presidenttoppmøte F.v. Serzh Sargsyan (Armenia), Alexander Lukasjenko (Hviterussland), Vladimir Putin (Russland), Nursultan Nazarbajev (Kasakhstan) og Almazbek Atambajev (Kirgisistan) under en pressekonferanse etter et møte i  den eurasiske økonomiske union i Moskva, 23. desember. Foto: MAXIM SHIPENKOV, REUTERS/NTB SCANPIX

     

Arbeidsløse arbeidsinnvandrere.

Arbeidsløse arbeidsinnvandrere.

Den skrantende økonomien i Russland kan provosere frem uro i landets bakgård. Arbeidsinnvandrere som ikke lenger får jobb i Russland, kan skape trøbbel i hjemlandene.

Fra utgave:

Økonomi i fritt fall. Med stupende oljepris, en rubel som blir stadig mindre verdt i forhold til dollaren og en russisk økonomi i skvis på grunn av vestlige sanksjoner, kom Russlands statsminister Dmitrij Medvedev i januar med det som lett kan kvalifisere som årets underdrivelse. «Den økonomiske situasjonen er ganske problematisk for å si det mildt», sa han.

Selv om russiske forbrukere opplever at verdien på rubelen synker og at forbruksvarer blir vanskeligere å få tak i, finnes det en mindre kjent side av saken, en som potensielt vil ha betydelige følger for Russlands ustabile innenrikspolitiske situasjon. Første uken i januar falt arbeidsinnvandringen til Russland – hovedsakelig fra Sentral-Asia og Kaukasus – med 70 prosent sammenlignet med samme periode året før, ifølge tall fra Russlands immigrasjonsmyndigheter. Det kan være en velsignelse for Russlands uttrykte fremmedfiendtlighet og til tider voldelige nasjonalistiske bevegelse som ønsker at mange flere av disse innvandrerne vender hjem.

Russland med 144 millioner innbyggere huser minst 11 millioner immigranter, hovedsakelig fra tidligere Sovjet-republikker som Moldova, Ukraina, Usbekistan og Tadsjikistan. Antall immigranter har økt i årevis, noe som har ført til sammenstøt mellom deler av Russlands etnisk slaviske befolkning og de hovedsakelig sentralasiatiske nykommerne. I 2014 ble 19 personer drept og 103 såret i etnisk ladede angrep, ifølge den russiske tankesmien Sova Centre.

Et tilfelle av voldeligheter som ofte er blitt referert, fant sted i 2013 da det brøt ut opptøyer i Birjuljovo, en forstad til Moskva, etter at en russisk fotballtilhenger ble drept av en immigrant fra Aserbajdsjan. Opptøyene begynte med at demonstranter ropte «Russland for russere» og «Hvit makt», før en bølge av vold veltet utover forstaden og politiet grep inn og arresterte 400 urostiftere.

Har sendt penger hjem. Til tross for slike spenninger, fortsatte migranter å strømme inn i Russland fordi de opplevde langt flere økonomiske muligheter der enn i hjemlandet. Arbeidere fra Sentral-Asia har sendt mye av det de har tjent tilbake til familiene sine, og har samlet sett gjort økonomiene i Sentral-Asia svært avhengige av private pengeoverføringer.

Arbeidere fra Sentral-Asia har sendt mye av det de har tjent tilbake til familiene sine, og har samlet sett gjort økonomiene i Sentral-Asia svært avhengige av private pengeoverføringer.

Ifølge Verdensbanken utgjør slike pengeoverføringer 42 prosent av Tadsjikistans BNP, den høyeste prosentandelen i verden. Kirgisistan kommer på annenplass, hvor pengeoverføringer utgjør 32 prosent av landets BNP.

Når rubelen i 2014 har stupt med 40 prosent mot dollaren, er verdien på disse pengeoverføringene nær halvert, noe som har ført til at mange er blitt hjemme i stedet for å reise til Russland.

Opprinnelsen til overfloden av arbeid og den påfølgende nedgangen ligger i den russiske byggeboomen finansiert av de store oljeinntektene på 2000-tallet. Millioner av arbeidsinnvandrere fra Sentral-Asia og andre tidligere sovjetiske satellitter og republikker har strømmet inn i landet på ivrig jakt etter rikelig, men dårlig betalt arbeid. I 2012 uttalte Russlands immigrasjonsmyndigheter at landet hadde behov for innvandrere for å forhindre mangel på arbeidskraft på grunn av landets befolkningsnedgang.

De autokratiske og økonomisk svekkede myndighetene i Sentral-Asia har på sin side vært ivrige etter å se arbeidere reise utenlands, og ser på arbeidsmigranter som en slags «sikkerhets-ventil» for å utsette økonomisk stagnasjon og avverge politisk ustabilitet hjemme, ifølge eksperter.

Strammet inn arbeidsinnvandringen. Mange innfødte russere er imidlertid blitt stadig mer bekymret for at innvandrerne tar jobbene deres. Ifølge en undersøkelse utført av den russiske tankesmien Levada-Center i januar 2014, mener 76 prosent av russerne at antall immigranter bør begrenses.

De russiske myndighetene har generelt tolerert både lovlige og ulovlige arbeidsinnvandrere, men har nylig begynt å slå ned på ulovlig innvandring ettersom fremmedfiendtligheten øker i store deler av landet. Høsten 2014 arresterte russiske styresmakter mer enn 7000 migranter fra Sentral-Asia og Kaukasus i Moskva og deporterte i tillegg 800. De siste seks månedene har Moskva innført nye restriksjoner for lovlig innvandring, slik som obligatoriske eksamener i russisk og historie, som trådte i kraft 1. januar, og har ført til at flere potensielle immigranter er avslått ved grensen.

Arbeidsledighet skaper misnøye. Når flere migranter blir igjen hjemme i Sentral-Asia, vil regionen kunne se et oppsving i politisk uro. For å forstå hvordan det kan skje, trenger man ikke se lenger enn til revolusjonen i Kirgisistan i 2010.

Etter den økonomiske krisen i 2008 og et stort fall i prisen på råolje, stupte den russiske økonomien. Byggeboomen løp ut i sanden, og nylig arbeidsledige, hovedsakelig mannlige migranter vendte hjem til Kirgisistan. Med hjelp fra opportunistiske politikere, og frustrerte av mangelen på økonomiske muligheter, startet de en rekke gateprotester og kastet det korrupte regimet til president Kurmanbek Bakijev i april 2010.

Nå er nok en generasjon arbeidsledige på vei tilbake til sine korrupte, økonomisk svekkede sentralasiatiske hjemland.

Hvis stater begynner å bryte sammen langs Russlands yttergrenser, vil Medvedev få andre «problematiske» situasjoner å bekymre seg for.

Publisert i Foreign Policy 12. januar 2015.