• Den nye flyplassen  som ingen vil ha Etter initiativ fra regionale myndigheter, bygget en entreprenørgruppe flyplassen ved byen Ciudad Real, 20 mil sør for Madrid, for 1100 millioner euro. Den åpnet i desember 2008 og har en av Europas lengste rullebaner. Kapasiteten var på 2,5 millioner passasjerer årlig, men da flyplassen stengte tre år senere, hadde bare 100 000 passasjerer benyttet den. I desember 2013, et og et halvt år etter avstengingen, ble flyplassen lagt ut for auksjon med prisantydning på 100 millioner euro. Det kom ikke inn  et eneste bud. I et forsøk på å finne en kjøper tillot en rettsavgjørelse 27. juli i år å utsette budfristen for 7. gang og justerte ned prisen til  80 millioner euro. Foto: MARC FEMENIA

  • De 201 selskapene ble bare ett Da det 270 000  kvadratmeter store industriområdet  «Pozo Hondo» ble åpnet, skulle 201 nye selskaper revitalisere økonomien i den lille byen Campo de Criptana (14 500 innbyggere) i Castilla-La Mancha-regionen,  sør for Madrid. Fire år senere har bare ett selskap etablert seg her. I nabolandsbyen Pedro Muñoz (8000 innbyggere) ble det også bygget en industri­park (med kapasitet på 115  selskaper), men ikke  et eneste selskap  har flyttet inn der. Foto: MARC FEMENIA

  • Gi bud på det nye konferansesenteret Intensjonen var å skape et mer variert turistmarked på Mallorca, da byen Palma i 2008 satte i gang med byggingen av et konferansesenter til 125 millioner euro. Men prosjektet har stått i bero siden 2012, da en av dets private partnere trakk seg. Siden har det vært lagt ut for auksjon tre ganger for 40,5 millioner euro. Ingen akseptable bud er mottatt. Foto: MARC FEMENIA

  • EU-finansiert overkapasitet I regionen Extremadura, som ligger i vest mot grensen til Portugal, er det fra før tre svært lite brukte konferansesentre, i byene Cáceres, Badajoz og i Mérida. Likevel tok regionale myndigheter initiativ til byggingen av sentre i ytterligere tre byer i regionen, Plasencia, Cabrero og Villanueva de la Serena. Delfinansiert av EUs regionalfond (European Regional Development Fund), er det så langt blitt investert 18 millioner euro. Bare senteret i Plasencia er ferdig, og åpner ikke før neste år. Bygget måtte ferdigstilles for at de regionale myndighetene skulle slippe å tilbakebetale de tildelte EU-midlene. Foto: MARC FEMENIA

  • Det nye, ubebodde boligkomplekset «El Prado»-distriktet i utkanten av Mérida i den vestlige regionen Extremadura er ett av disse nye boligområdene som poppet opp i ingenmannsland i den verste perioden før eiendomsboblen sprakk. Dette boligkomplekset ble forlatt i 2009, da byggeselskapet gikk konkurs. Sommeren 2013 ble det okkupert av 13 familier uten inntekt, men lokale myndigheter kastet dem ut etter få måneder og fikk satt opp en mur  rundt komplekset. Familiene blir nå saksøkt for ulovlig tilegnelse. Foto: MARC FEMENIA

  • Museet som mangler innhold Her skulle byen Jaéns rike historie eksponeres, i den sørlige Andalucía-regionen – Spanias mest folkerike region. Med et totalbudsjett på 33 millioner euro, delfinansiert av EU, skulle museet åpnet i 2012. I stedet ble  arbeidene stanset, og det er ennå ikke satt  noen dato for når de kan gjenopptas. Foto: MARC FEMENIA

  • Høyhastighetstoget uten passasjergrunnlag I 2000 lovte Spanias statsminister José María Aznar at i løpet av ti år skulle alle provinshovedsteder være tilknyttet Madrid med høyhastighetstog. Til tross for at det var en gedigen investering, ble det aldri lagt frem noen behovsutredning for å underbygge gjennomførbarheten i planen. Resultatet er at i dag har to tredjedeler av Spanias stasjoner for høyhastighetstog færre enn 250 passasjerer daglig. Denne stasjonen, Guadalajara-Yebes, ble bygget i et ørkenlandskap 13 kilometer utenfor provinshovedstaden i Guadalajara i regionen Castilla-La Mancha, ved et nytt gigantisk boligprosjekt planlagt for 34 000 mennesker som kunne pendle til Madrid på under en halv time med høyhastighetstog. I dag bor bare 2000 mennesker der, og det går ingen høyhastighetspendlertog til Madrid. Stasjonen har 85 passasjerer daglig. Kostnad: 12 millioner euro. Foto: MARC FEMENIA

  • Det nye sykehjemmet som står tomt Etter en investering på mer enn 4 millioner euro av region- og provinsmyndigheter, ble sykehjemmet i Cañete (1000 innbyggere) i regionen Castilla-La Mancha ferdigstilt i 2010. Men det ble aldri åpnet fordi det var ikke budsjett til å innrede med møbler og utstyr. Siden har det vært stengt. Sykehjemmet utsettes stadig oftere for hærverk, noe som forsterker forfallet. Foto: MARC FEMENIA

  • Det nye, ulovlige gassanlegget Utvidelsen av havnen «El Musel» utenfor Gijón i den nordøstlige regionen Asturias var ferdig i 2010, etter en investering på 630 millioner euro (hvorav 248 millioner fra EU-fond). Siden har den vært tom og i praksis ubrukt. Regassifiseringsanlegget (ytterligere 377 millioner euro) sto ferdig i 2012, men kan ikke brukes fordi det ikke er tilknyttet det nasjonale gassrørledningsnettet. Som om ikke det var nok, i oktober 2013 besluttet høyesterett i Madrid at anlegget er ulovlig fordi det ble bygget innenfor en 2 kilometers sone fra bebodde områder. Likevel godkjente regjeringen to måneder senere etableringen av en rørledning for å forbinde anlegget med det nasjonale gassrørledningsnettet (ytterligere 12 millioner euro). Foto: MARC FEMENIA

  • Den nye, ubrukte flyplassen To måneder før lokal- og regionalvalgene i 2011 ble flyplassen Castellón i Cabanes i Valencia-regionen øst i Spania offisielt åpnet etter en investering på 120 millioner euro. Tre år senere har ikke én eneste passasjer ankommet eller reist herfra. Regionale myndigheter vil stille en garanti på 25 millioner euro til selskapet som tar konsesjonen for 20 års drift, men til nå er ingen blitt godkjent.  Den 300 000 euro dyre skulpturen forestiller Carlos Fabra,  sjefen for provinsregjeringen og pådriver for flyplassprosjektet. Foto: MARC FEMENIA

  • Motorvei uten biler Ideen bak den bomfinansierte motorveien MP-203 var å redusere trafikkorken i den østlige delen av Madrid.  I 2007, etter å ha bygget 70 prosent av den 12,5 kilometer lange veien, trakk entreprenørselskapet seg på grunn av problemer med å forbinde den med motorvei R-3 og problemer med hvordan veien skulle ledes utenom høyhastighetsjernbanen. Problemene var imidlertid kjent fra starten av, men regionale myndigheter satte likevel i gang arbeidene. I dag blir motorveien brukt av joggere og syklister. Foto: MARC FEMENIA

  • Turistattraksjon for kyr Planen var å bygge mer enn 1000 leiligheter, en golfbane og et skianlegg ved den lille landsbyen Espui (200 innbyggere) i Pyreneene, i den nordøstlige regionen Catalonia. Da eiendomsboblen sprakk, var bare en håndfull leiligheter blitt ferdigstilt. Resten er bare blitt en del av landskapet. Foto: MARC FEMENIA

  • Bibliotek uten bøker Som en farao, så tidligere regionspresident (og minister under Franco) Manuel Fraga for seg «Kulturbyen» i regionshovedstaden Santiago de Compostela i Galicia nordvest i Spania, som sin testamentariske gave til ettertiden. Dens innhold var imidlertid aldri tuftet  på dypere tanker. Ikke før i 2012, 13 år etter lanseringen av ideen og to år etter åpningen, ble det lagt en strategisk plan for bruken (en av bygningene fikk ny funksjon seks ganger i løpet av årene). Det opprinnelige budsjettet var på 108 millioner euro, men det eskalerte raskt, og til nå er 287 millioner kastet inn i prosjektet. Og det kunne blitt mer dersom også de to siste av i alt seks  planlagte bygninger hadde blitt realisert. Den enorme kostnaden har tappet Galicia for midler  til kulturaktiviteter. I fjor gikk 16 prosent av regionens kulturbudsjett til dette, men under hele  byggeprosessen sett under ett er det blitt 30 prosent. Som et eksempel er bygningskompleksets nye Galicias Nasjonalbibliotek bygget med en kapasitet på 1 million bøker, men eksponerer pinlig glisne hyller, mens lokale avdelinger av biblioteket ikke har råd til å kjøpe nye bøker. Foto: MARC FEMENIA

  • Marina uten båter Tre år etter åpningen blir bare 10 prosent av kapasiteten benyttet ved den nye marinaen til 90 millioner euro i Laredo i den nordlige regionen Cantabria. Halve investeringen er foretatt med offentlige midler, men kostnaden for skattebetalerne kan øke hvis de regionale myndighetene aksepterer kravet fra konsesjonsinnehavende selskap om å betale kostnadsoverskridelsen på 28 millioner euro. Foto: MARC FEMENIA

  • «Ferdigbygget» vannsportsenter Vannsportsenteret ble påbegynt i 2004 til Madrids første av tre OL-søknader (2012, 2016 og 2020). Det skulle stått ferdig i 2006, men Madrids nederlag i OL-tildelingen bremset tempoet i byggeprosessen inntil det ble full stans i arbeidene i 2010. I løpet av årene har budsjettet økt til 192 millioner euro, og nå trengs ytterligere 93 millioner for å få det ferdig. I fjorårets søknad til OL i 2020 var senteret inkludert  i 80 prosent infrastruktur som Spanias OL-komité redegjorde for som «ferdig». Foto: MARC FEMENIA

  • Det ensomme høyhuset Da det ble presentert i 2006, skulle «Los Lucas» bli  den nye økonomiske drivkraften for byen Abarán i Murcia-regionen, sørøst i Spania.  I dag er «Los Lucas» en 468 000 kvadratmeter stor tomt dekket av ugress  og uferdige industrilokaler, pluss en 16 etasjers skyskraper. Foto: MARC FEMENIA

  • Nye Mestalla Stadion granskes Valencia C.F. ville være blant de største og ønsket seg en ny fotballarena. Kostnaden på 344 millioner euro skulle finansieres  av boligutvikling ved det gamle stadionet. Krisen i eiendomsmarkedet annullerte operasjonen, og byggingen ble stoppet i 2009. Det trengs 100 nye millioner euro for å fullføre byggingen, men klubben har ikke midlene. Valencia C.F. er nå under etterforskning av EU for mistanke om ureglementert bruk av offentlige midler  i finansieringen. Foto: MARC FEMENIA

  • 5-stjerners brannøvelse Huerto del Emir skulle bli det første 5-stjerners hotellet i byen Murcia øst i Spania. Nå blir det brukt  til trening av byens  brannmenn. Foto: MARC FEMENIA

  • Investorenes luftslott Golfbane, hotell, spa, rideskole, jaktområder – og 500 villaer. Dette var tenkt som et nytt feriekonsept i byen Villamayor de Calatrava, 10 kilometer utenfor den nedstengte Ciudad Real-flyplassen i Castilla-La Mancha-regionen og 30 kilometer fra de øde områdene som var tenkt å huse et av Sør-Europas største kasinoer. Det som står igjen, er arven fra en  tid da tap ikke ble betraktet som en mulighet. Foto: MARC FEMENIA

  • Miljøby på vernet grunn For å unngå motstand fra miljøhold, vedtok den regionale regjeringen i Castilla y León en særlov for å sikre etableringen av «Miljøbyen»  i Garray, nord i det midtre Spania. Med bærekraft som rød tråd, omfattet prosjektet en teknologipark for 100 selskaper innen miljøsektoren, et storskala industriområde for miljøvennlig virksomhet, konferansesenter, hotell, sportssenter, et arkeologisk område, en offentlig elvepark og 780 hus av miljøvennlige materialer. Alle 709 biloppstillingsplasser skulle ha elektrisk ladepunkt. Da arbeidene ble stanset i 2013 på grunn av finansieringsproblemer, hadde allerede 52 millioner euro  av offentlige midler blitt investert. Siden har Spanias grunnlovsdomstol erklært særloven som ble vedtatt for å være i strid med grunnloven. Komplekset ble endog bygget på vernet grunn – og fullbyrdet ironien. Foto: MARC FEMENIA

  • Den overdimensjonerte kulturen Med et budsjett på 42 millioner euro skulle dette kultur- og konferansesenteret på 43 000 kvadratmeter gjøre Benidorm til Valencia-regionens kulturhovedstad. I dag innrømmer et medlem av byrådet, tilhørende partiet som sto bak prosjektet, at «Rådhusteateret er stort nok for kulturen som genereres i Benidorm». Foto: MARC FEMENIA

  • De tomme lokalene Byggegalskapen har resultert i nye bydeler i utkanten av mange byer. Mange steder har de nye boliglokalene fått inn et akseptabelt nivå med beboere, men nivået på nye forretnings- og kontorlokaler som er tatt i bruk, er vedvarende svært lavt. Her fra byen Valladolid, regionshovedstaden i Castilla y León. Foto: MARC FEMENIA

  • Tunnelene som møtte veggen I 2004 begynte boringen av disse 25 kilometer lange tunnelene i León La Robla i den nordlige regionen Castilla y León, som når de engang står ferdig, vil være de 7. største i verden. Men det ble bare brukt seks måneder på utredningsarbeidet. Og vurderingen av prosjektets miljøkonsekvenser omfattet ikke grunnvannet. Ikke før i 2006 ble den første hydrogeologiske utredningen foretatt, etter flere episoder der vann begynte å strømme ut av tunnelveggene. Resultat: 20 sedimenter var blitt gjennomhullet, noe som førte til flytting av underjordisk vann mellom nord- og sørsiden av fjellene, noe som igjen påvirket vannforsyningen på overflaten. Åtte år, 3,2 milliarder euro (nesten halvparten av dem fra EU) og milliarder liter  av vann senere, er det fortsatt ingen endelig løsning på problemet. Foto: MARC FEMENIA

  • Bransjen som  ble borte Etter liberaliseringen av eiendomsmarkedet i 2000, kunne hvem som helst bli eiendomsmegler.  Og på den tiden var det den enkleste veien til penger. I 2006 var det cirka 80 000 eiendomsmeglerbyråer i Spania. Ett år senere hadde halvparten av dem forsvunnet, og i 2013 hadde nesten  90 prosent av dem lagt ned virksomheten og etterlatt seg cirka  150 000 mennesker uten jobb. Her fra Palamós Girona,  lengst nordøst i  Catalonia-regionen. Foto: MARC FEMENIA

Spania/System Error.

Spania/System Error.

Ingenting var umulig med fondsmidler i strie strømmer fra EU  og endeløse lån fra tyske banker. Disse bildene forteller historiene  om alt som gikk så fryktelig galt. Spania har siden fått en svak økonomisk oppgang, men det betyr ikke at landet er friskmeldt.

Fra utgave: 8 / september 2014

Økonomisk bærekraft i andre rekke.  Ved overgangen til det 21. århundret var ingenting umulig i Spania. Med fondsmidler i strie strømmer fra EU og endeløse lån fra tyske banker, ble det av visjonære politikere og entreprenører igangsatt tusenvis av eiendomsprosjekter og nyeste generasjons infrastruktur på det spanske territoriet. Behov og økonomisk bærekraft kom i andre rekke og ble i altfor mange tilfeller oversett fullstendig.

Unik fotodokumentar

Fotojournalist Marc Femenias bilder fra Spania er hentet fra et omfattende dokumentarprosjekt der Femenia har tilbakelagt over 12 000 km med bil i Spania, besøkt alle landets 17 regioner og dokumentert fra mer enn 250 steder.

Bildene – som ble presentert under den anerkjente fotofestivalen VISA pour l'image i Perpignan i september 2014 – avdekker den katastrofale styringen  av offentlige og EU-midler i Spania de siste årene, samt landets besettelse  av byggevirksomhet som drivkraften  i økonomien.

I toppåret 2006 bygget Spania flere hus enn Frankrike, Tyskland og Storbritannia tilsammen. Spania hadde Europas lengste motorveinett, dobbelt så mange kommersielle flyplasser som Tyskland, og verdens nest lengste høyhastighetstognett etter Kina. Spanias økonomiske vekst syntes å ha ingen grenser.

Innen realitetene tok igjen Spania i 2007, hadde det urbaniserte arealet i landet økt med sjokkerende 52 prosent på bare 18 år, og landskapet var overstrødd av en myriade med forlatt infrastruktur. Flyplasser uten passasjerer, motorveier uten biler, sykehus uten pasienter … For ikke å nevne de to millioner tomme husene ingen ønsket å flytte inn i. Alt bygget med penger fra fremtidige generasjoner.

Det som én gang ble bygget som stolte monumenter over økonomisk suksess, er nå blitt det pinlige beviset på et politisk system der dårlig planlegging, tankeløse investeringer og utstrakt korrupsjon er det daglige brød. Et system der, fra lokalt til nasjonalt plan, altfor mange viktige avgjørelser blir drevet frem av egennytte og obskure politiske agendaer fremfor samfunnets felles beste.

Flyplasser uten passasjerer, motorveier uten biler, sykehus uten pasienter … For ikke å nevne de to millioner tomme husene ingen ønsket å flytte inn i. Alt bygget med penger fra fremtidige generasjoner.

Like fullt viser ikke de politiske myndighetene noen tegn til å ha lært av sine feil. Siden 2008 har Spania vært den største mottageren av lån fra den europeiske investeringsbanken (EIB), og har mottatt mer enn 56 milliarder euro (mer enn halvparten av disse pengene er blitt investert i infrastruktur). Følgelig er flere gigantprosjekter allerede under planlegging over hele landet, og motorvei og høyhastighetsnettene fortsetter sin ekspansjon nesten som om ingenting har skjedd.

Alt bærende på et håp om at anleggsbransjen en vakker dag igjen skal vise vei for den spanske økonomien.

Fakta: Spania

I 2006 ble det bygget 800 000 bolighus i Spania. I 2013 ble det bygget bare 35 000.

 Da boligboblen sprakk i 2007,  sto flere enn to millioner hus tomme eller uferdige.

 I perioden 2006–2013 sank  antall eiendomsmeglere i Spania med 85 prosent.

 Boligprisene har falt 40–50 prosent siden toppnivået i boligboblen.

 Rundt 250 000 familier er blitt kastet ut av hjemmene sine siden starten på krisen.

 Mellom 1987 og 2005 økte det urbaniserte arealet av Spania  med 652 prosent.

 Spanias motorveinett er over  16 000 km langt, tredje lengst i verden, bare slått av USA og Kina.

 Spanias høyhastighetstognett er 3100 km langt, kun slått av Kina.

 I perioden 2012–2024 har den spanske regjeringen til hensikt å investere 25 milliarder euro i en utvidelse av høyhastighetstognettet, og bygge 3500 km mer motorvei til en kostnad på  19 milliarder euro.

 To av tre høyhastighetstogstasjoner hadde i 2012 færre  enn 250 passasjerer pr. dag.

 Arbeidsledigheten i Spania er nest høyest i Europa, og dobbelt  så høy som den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Europa.

 Arbeidsledigheten har økt fra  8 prosent i 2007 til 27 prosent i 2013. Sammenlignet med andre land i Vest-Europa har Spania mange langtidsledige, høy akademikerledighet og stor andel unge arbeidsledige (over 50 prosent).

 Siden 2007 har nær fire millioner jobber gått tapt.

 

Fakta: Forsiktig vekst.

Spanias BNP vokste med 0,6 prosent i andre kvartal i 2014, og dermed vokste den spanske økonomien for fjerde kvartal på rad.

 Veksten skyldes i stor grad at selskaper investerer for å øke kapasiteten, men også det private forbruket har økt, og eksporten har gått litt opp.

 Investorer trekkes på nytt til Spania, tiltrukket av friske midler fra EUs sentralbank.

 Økt privat forbruk reflekteres i etterspørselen etter biler. Salget steg med hele 24 prosent i juni, den største økningen i Europas fem største bilmarkeder.

 Det økonomiske tilbakeslaget i Spania var det største i landets demokratiske historie.

 Spania har fremdeles EUs fjerde største budsjettunderskudd, og nest flest arbeidsledige i prosent  av arbeidsstyrken, etter Hellas.