• Uviss skjebne De neste åtte årene, som del av FNs havforskningstiår, vil verden kunne forstå mer om dyphavene, som det er svært begrenset kunskap om i dag. Grunnen er det enorme omfanget kombinert med de store kostnadene ved å gjennomføre studier der. Det man vet, er at de er stabilt kalde økosystemer, noe som betyr at de biologiske prosessene er svært langsomme. Enhver fysisk påvirkning vil påvirke livet der og forstyrre eller ødelegge et økosystem. Foto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

Risikable norske planer for havbunnsmineraler

Risikable norske planer for havbunnsmineraler

Det er en bedre føre-var-strategi fra industrien enn den åpningsprosessen som nå foregår i norske farvann i regi av Olje- og energidepartementet.

Fra utgave: 12 / desember 2021

Utilstrekkelig omfang og varighet

De norske havområdene som nå utredes for mineralutvinning, er større enn det norske landarealet. Involverte fagmiljøer har klart uttalt at den konsekvensutredningen som nå er startet, ikke har tilstrekkelig omfang eller varighet til å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutning om åpning for kommersiell mineralleting.

I det hele tatt kjenner vi dårlig til hvordan økosystemene på havbunnen fungerer, hva de forskjellige artene er sårbare overfor – og i det hele tatt hvilke arter og genetiske ressurser som finnes der.

Forskning i de aktuelle havområdene har vært svært sporadisk og for det meste begrenset til de øvre vannlag langt over bunnen. Vi har knapt begynt å identifisere spesielt sårbare og verdifulle områder (kalt SVO-er i norsk havforvaltning) i dette dyphavsområdet.

 

Ekspertrapport

Trenger vi disse mineralene for grønn omstilling av verdens energiforsyning? Høynivåpanelet for en bærekraftig hav-økonomi (Havpanelet) fikk i 2020 utarbeidet en ekspert-rapport om havbasert energi og havbunnsmineraler i en bærekraftig fremtid.

I tillegg til bekymringen for ødeleggelse av biologisk mangfold, karbonlagring og andre miljøaspekter rundt utvinningsområdet, pekte denne rapporten særlig på to andre forhold.

Det ene var at selv om det nå er stigende etterspørsel etter mange mineraler som blant annet brukes i fornybar energi, elektrisitetsforsyning m.m., er det ikke noe enkelt mineral som er helt uunnværlig. De teknologiske løsningene for komponenter til solcelleanlegg, vindturbiner, batterier og så videre er i stadig utvikling. Priskonkurranse og effektivisering gjør at dersom ett mineral blir mangelvare og kritisk dyrt, vinner andre løsninger frem.

 

Del av globalt energisystem

Et annet hovedpoeng i ekspertrapporten er at dersom havbunnsmineraler skal bidra til bærekraft, må mineralene inngå i et globalt energisystem som også er energieffektivt og sosialt rettferdig. Det er ikke tilstrekkelig å endre energikildene fra fossilt til fornybart hvis vi samtidig øker energibruken blant de rikeste.

I fremtiden vil alle bruke mer elektrisitet enn i dag, men bedre løsninger for blant annet lys, varme og transport vil redusere det totale energibehovet for sluttbrukere. Som eksempel har utviklingen av elektriske varmepumper ført til at man nå bruker mindre enn en tredjedel av den energien som trengs i en oljefyr for å varme opp samme bygning.

 

På kollisjonskurs med internasjonal erklæring

Den politiske erklæringen fra de 14 statslederne i havpanelet med Norges statsminister i spissen legger i forbindelse med havbunnsmineraler spesielt vekt på en føre-var-tilnærming. Erklæringen sier også at vi må bruke tiden frem mot 2030 til utvikling av teknologi som kan redusere behovet for slike mineraler, til kunnskapsoppbygging om miljørisiko og til åpen deling av informasjon og forskningsfunn.

Da synes det underlig at Olje- og energidepartementets konsekvensutredning som nå pågår med svært begrensede ressurser, kan gi tilstrekkelig faglig grunnlag for å åpne svært store og ukjente havområder for kommersiell virksomhet allerede i 2023.

Internasjonale forskningsprosjekter som nå starter innenfor FNs havforskningstiår, kan gi forbedret kunnskap om dyphavsøkosystemene. Det kan også være at det frem mot 2030 utvikles, verifiseres og sertifiseres teknologi som kan hente opp begrensede mengder mineraler på en skånsom måte. Men å åpne for kommersiell mineralleting så tidlig som i 2023 synes i strid med alle prinsippene som er nevnt her.

 

Dominert av industrien

Det er mange dårlige argumenter som brukes for å argumentere for havbunnsmineraler. Et spesielt dårlig argument fremført av blant andre forskningssjef Lars Sørum i Sintef, er at man dermed kan unngå barnearbeid i gruver på land der slikt er vanlig, som i Kongo. Men istedenfor å stenge slike gruver, må man heller kreve anstendige arbeidsforhold.

Troverdig regulering krever innhenting av informasjon fra uavhengige kunnskapsmiljøer. Både den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) som styrer tildeling av lisenser i internasjonale havområder, så vel som norske forsknings-prosjekter om havbunnsmineraler, er dominert av noen industribedrifter.

Selskaper og sluttbrukere kan også stille krav. Volvo og BMW er blant dem som har uttalt at de ikke vil tillate havbunnsmineraler i verdikjeder som leverer til deres produkter, og oppfordret andre til å gjøre det samme.

Det er en bedre føre-var-strategi fra industrien enn den åpningsprosessen som nå foregår i norske farvann i regi av Olje- og energidepartementet.