• Rå delikatesse Stormen blåser inn over Tomales Bay. På land demonstrerer Hog Island-ansatt Omar hvordan østersene åpnes. Trikset er å kutte lukkemuskelen bak på skjellet – helst uten å skjære seg. Østersen er fortsatt levende når den spises. Alle foto: MARTE SOLBAKKEN

  • Levende føde Hog Island-ansatt Omar demonstrerer hvordan østersene åpnes. Trikset er å kutte lukkemuskelen bak på skjellet – helst uten å skjære seg. Østersen er fortsatt levende når den spises. 


  • Påvirkes av surhetsgrad Østerprodusent Terry Sawyer ser etter døde skjell, som plukkes ut før østersene selges. Sawyer har bistått professor Tessa Hill i overvåkingen av vannverdier i Tomales. En ny studie som har undersøkt hvordan endringer i havets surhetsgrad påvirker kvaliteten på sjømat, konkluderer med at økt surhetsgrad (pH-verdi) påvirker smaken negativt. Alle foto: MARTE SOLBAKKEN

  • Bekymret «Vi er nødt til å endre adferden vår», sier professor i marinbiologi Tessa Hill. De siste to årene har hun overvåket havforholdene der østersprodusenten Hog Island Oyster Company holder til.

Surt hav, skjøre skjell.

Surt hav, skjøre skjell.

CO2-utslipp fører til dødelige syrenivåer for havets organismer. Østersindustrien i California merker alt følgene. 

Fra utgave: 3 / mars 2015

Hog Island, California. Mørke skyer driver inn over Tomales Bay. Det er vinter i Nord-California, og mannskapet hos Hog Island Oyster Company forbereder seg på den andre stormen i løpet av et par uker. Ute på den åpne kysten er det meldt opptil ti meter høye bølger, men her i le av halvøya Point Reyes er det stort sett bare regn og vind man må vokte seg for. Det er på grunn av de skjermede geografiske forholdene at dette området egner seg så godt for å dyrke østers, noe Hog Island har gjort med stor suksess i 30 år. Men for noen år siden ble det klart at noe var i gjære.

«Østersene begynte å dø i store antall», sier Terry Sawyer, deleier av Hog Island Oyster Company. «Sykdommer spredte seg, og østerslarvene vi pleide å kjøpe fra klekkeriene, var ikke lenger å få fatt i. Hos noen klekkerier døde 100 prosent av larvene, så vi mistet hele årskull.»

Østersprodusenter langs hele USAs vestkyst klødde seg i hodet.

«Vi sto der med tomme hender og prøvde desperat å finne ut hva som var i ferd med å skje», sier Sawyer.

Kanarifugl i gullgruven. Uten at noen visste det, hadde østersbransjen fått rollen som kanarifuglen i kullgruven. Ute i havet var store kjemiske endringer på gang som følge av CO2-utslipp, og denne delen av skalldyrnæringen var blant de første til å merke konsekvensene. Ifølge amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) har havet absorbert rundt 30 prosent av klodens CO2-utslipp siden den industrielle revolusjon, noe som blant annet har ført til at sjøvannets pH-verdi synker. NOAA anslår at havet vil bli rundt 150 prosent surere ved slutten av århundret enn det var før den industrielle revolusjonen, med mindre de globale CO2-utslippene reduseres drastisk.

Koraller i krise. Skalldyr som østers og korall, er spesielt sårbare for endringene. I september offentliggjorde det prestisjetunge Carnegie Institute en ny studie av Australias Great Barrier Reef, som viste at korallenes vekstrate ved revet er blitt redusert med rundt 40 prosent på like mange år. «Korallene får juling», sa forskningsleder Ken Caldeira i en pressemelding. Det artsrike korallrevet rammes av mange stressfaktorer, men undersøkelsen viser spesielt hvor ødeleggende det økende syrenivået har vært.

Tapene vil bli store: Ifølge FN kan ødeleggelsene av korallrev alene komme til å koste verdenssamfunnet 870 milliarder dollar årlig, mens NOAA anslår at en tredjedel av alle marine arter kan komme til å være utryddet ved slutten av århundret.

Og ved kysten av California blinker alle varsellamper rødt. For selv om østers kanskje sees som et luksusprodukt av mange, er det en nøkkelart langs den amerikanske vestkysten.

Ved kysten av California blinker alle varsellamper rødt. For selv om østers kanskje sees som et luksusprodukt av mange, er det en nøkkelart langs den amerikanske vestkysten.

«Østers og muslinger er ekstremt viktige arter her», sier professor i marinbiologi Tessa Hill. Sammen med kollegene ved Bodega Marine Laboratory, en gren av University of California i Davis, følger hun nøye med på østersindustrien. De siste to årene har UC Davis overvåket havforholdene i Tomales Bay i samarbeid med Hog Island Oyster Company. Hill fortsetter:

«Det at vi ser negative virkninger hos østers og muslinger, betyr at vi kommer til å se en dominoeffekt hos andre organismer. De utgjør fundamentet i næringskjeden.»

Skjøre skjell. For noen få, upopulære skapninger, er havforsuring godt nytt: Siden de ikke har skjelett eller skall, er maneter blant de organismene som antagelig ikke vil bli påvirket når havet stadig blir surere.

«Mange skalldyr reagerer negativt på disse endringene», sier Tessa Hill. Mens karbondioksidnivået i vannet stiger, binder det seg med andre former for oppløst organisk karbon – biologiske byggesteiner som disse organismene trenger for å kunne danne skall og skjelett av kalk.

«Skjellene blir mindre og noen ganger svakere, og de blir mer sårbare overfor rovdyr og sykdommer. Denne tesen samsvarer godt med det vi har sett hos østersklekkeriene langs kysten», sier professoren.

Kollapsene i østersindustrien langs USAs vestkyst ble en katalysator for forskning på feltet, da både industrien og marinbiologer begynte å lete etter forklaringer.

«Vi så at dødelighetsratene hos klekkeriene sammenfalt med oppstrømningshendelser», sier Terry Sawyer. Oppstrømning er et naturlig kystfenomen der store vannmasser skyves vertikalt opp fra dypet og erstatter overflatevann.

«Det er vanligvis en god ting, siden oppstrømningsvannet er næringsrikt», fortsetter Sawyer. «Det fører til en stor produktivitetssyklus langs kysten. Men det har også lavere pH-verdi, og dette sammenfalt med høye dødelighetstall hos klekkeriene.» Oppstrømningene som rammet østersnæringen, fungerte som en slags simulasjon av et fremtidsscenario.

«Det ligner på forhold vi kommer til å se med jevne mellomrom om 100 år», sier Hill. «Disse hendelsene som av og til finner sted i dag, vil bli mer og mer normale i fremtiden og ta opp en større del av kalenderåret.»

Hjernekjemi i endring. Selv om mange skalldyr og koraller er spesielt sårbare for havforsuring, er de ikke de eneste organismene som vil bli rammet.

«Forskning viser at enkelte fiskesorter allerede er preget av endret havkjemi», sier Hill. «For eksempel har enkelte klovnefiskarter som finnes på korallrev, vist dårligere predatorrespons. Det ser ut til at selve fiskehjernen påvirkes av havets kjemi.»

Ikke alle arter vil bli rammet like hardt. Noen organismer ser ut til å være bedre utrustet til å takle svingningene i havkjemi, mens andre organismer er mindre avhengige av tilgang på kalk.

«Vi ser at mange organismer som lever i tidevannsbassenger takler store svingninger i pH-verdi», sier Hill. «Og for øvrig ser det ut til at den lilla kråkebollen som er utbredt i California, ikke blir særlig påvirket av havforsuringen.»

«Det kommer til å finnes både vinnere og tapere her», skyter Terry Sawyer inn. «Kanskje må vi belage oss på å drive oppdrett av organismer som ikke er østers, organismer som er mer resistente. Eller kanskje vi kan klare å utvikle resistente arter.»

Nyttige godbiter. Hog Island Oyster Company ligger pittoresk til langs Californias berømte Pacific Coast Highway 1, en times kjøretur nord for San Francisco. Her ligger østersselskapene som perler på snor, populære utfluktsmål for både de lokale innbyggerne og turister.

På varme dager bugner piknikbordene over av nysankede østers dandert på is, som de besøkende selv må åpne med mer eller mindre hell.

Østersbedriftene i California er populære reisemål, men også en viktig del av den lokale økonomien. Familiebedriften Hog Island har over 100 ansatte og produserer over 3,5 millioner østers hvert år.

I 2013 viste en undersøkelse fra Pacific Shellfish Institute at den californiske skjelloppdrettsnæringen omsatte for 26 millioner dollar i 2010, et betydelig bidrag i de ofte grisgrendte kyststrøkene nord i delstaten. 

Utover å virke gunstig på lokaløkonomien, kommer østersene med nok et frynsegode for nærmiljøet: Skjellene filtrerer vannet for næringsstoffer som ellers kan føre til algevekst, og holder slik økosystemet rent og balansert. De siste par årene har Terry Sawyer og partneren John Finger dessuten tatt på seg annen oppgave.

«Østersindustrien gjør en fantastisk innsats med å sette søkelys på havforsuring», sier Tessa Hill. «De viser at dette dreier seg om maten vi spiser, om lokale småbedrifter og familier.»

Full kontroll. For to og et halvt år siden startet Tessa Hill og Terry Sawyer det omfattende samarbeidsprosjektet, som så langt har gagnet både østersnæringen og havforskningsmiljøet. De to møttes på en konferanse om havforsuring og kom i prat.

«Vi satte ut noen enkle måleinstrumenter som ga oss data i etterkant hver måned, men håpet var å få finansiering til å oppgradere systemet», forteller Hill.

Etter to år fikk prosjektet Bodega Ocean Acidification Research (BOAR) støtte fra The National Ocean Observing System til å installere et av kystens mest avanserte vannovervåkingssystemer, som leverer sanntidsdata om forholdene ved Hog Island.

«Vi måler temperatur, saltnivå, pH-verdier, oksygen og ting som oppløst organisk karbon, og CO2-nivåer i vann og luft. Alle disse parameterne er knyttet til klimaendringer og havforsuring», sier Hill.

For Hog Island er det en livreddende aktivitet. Dersom syreverdiene i havet stiger en dag, er det mulig å stenge av vanntilførselen til saltvannsbassengene der østersen vokser, før skjellene blir skadet.

«Vi kan lese av målingene i sanntid, og gjøre administrative beslutninger ut fra det vi ser», sier Sawyer.

Overvåkingen av Tomales Bay gir Tessa Hill tilgang på unikt tallmateriale. Resultatene kan brukes som grunnlag for Hills forskning og til forvaltningsbeslutninger i delstaten, men i motsetning til de fleste lignende forskningsprosjekter, er tallene tilgjengelige på nett for alle som er interessert.

«Det er et interessant vitenskapelig fellesskap som jobber med havforsuring, mye mer åpent enn hva som er normalt», sier Hill.

Klimaendringens onde tvilling. Havforsuring kalles ofte klimaendringens onde tvilling – men det er kanskje mer presist å si at de to fenomenene går hånd i hånd.

Havforsuring kalles ofte klimaendringens onde tvilling – men det er kanskje mer presist å si at de to fenomenene går hånd i hånd. 

Etter å ha kommet i skyggen av generelle klimaendringer og CO2-utslipp, har havforsuring for alvor kommet på dagsordenen de siste årene.

Under et møte i Sør-Korea i oktober offentliggjorde FNs Konvensjon om biologisk mangfold en oppdatert rapport om havforsuring, som slo fast at fenomenet kan komme til å koste verdenssamfunnet 1 trillion dollar. I USA er Kongressen i ferd med å behandle The Ocean Acidification Innovation Act, en lov som skal stimulere til mer forskning på området. Og sent i 2014 utvidet president Obama den marine vernesonen sør i Stillehavet til å omfatte et areal to ganger større enn staten Texas. Dette gjør vernesonen til den største i verden der kommersielt fiske og energiutvinning er forbudt ved lov.

«Vernede områder er motstandsdyktige områder. Havforsuring er bare en av mange stressfaktorer langs kystene våre, så dersom vi kan redusere trykket fra fiske, gruvedrift, oljeutvinning og forurensning, blir kanskje de marine økosystemene mer robuste i møte med klimaendringer og havforsuring», sier Tessa Hill.

«Men det er viktig å huske at dette bare er en del av det store bildet, et lite skritt i riktig retning», skyter Terry Sawyer inn.

«Det finnes kun én grunnleggende løsning på problemet, bare én måte å stoppe havforsuringen på, og det er å redusere bruken av fossilt drivstoff.»