• Animasjonsfigur Lisa Simpson har vært en rollemodell for rasjonell tenkning i mer enn et kvart århundre. 

  • Matematiske referanser Fysikeren Stephen Hawking (til venstre) ved Univerity of Cambridge og den franske matematikeren Blaise Pascal er begge figurer som opptrer i «The Simpsons».

  • Kler seg ut som gutt I episoden «Girls just want to have sums», som spiller på pophit'en «Girls just want to have fun», kler Lisa seg ut som gutt for å få innpass i matteundervisningen, og viser at hun er best.

  • Forbilder Astronom Caroline Herschel (1750–1848) og fysiker og kjemiker Marie Curie (1867–1934).

Jentenes matteinspirator.

Jentenes matteinspirator.

Lisa Simpson er en rollemodell for jenter som er glade i matte og realfag generelt – godt hjulpet av manusforfattere med matematikk-bakgrunn.

Fra utgave: 11 / desember 2014

Animert forbilde. Da Maryam Mirzakhani i august 2014 ble første kvinne i historien som vant Fieldsmedaljen, matematikkens nobelpris, ble hennes prestasjoner hyllet som en milepæl i arbeidet for å avskrive den ødeleggende holdningen om at matematikk ikke er noe for jenter. Like inspirerende som Mirzakhanis triumfer i virkelighetens verden, er den hardnakkede innsatsen til animasjonsfiguren Lisa Simpson, som har vært en rollemodell for rasjonell tenkning i mer enn et kvart århundre.

I boken «The Simpsons and their Mathematical Secrets» forklarer forfatter Simon Singh hvordan den animerte situasjonskomedien er det mest matematisk sofistikerte programmet som sendes i beste sendetid, og at Lisa spiller en avgjørende rolle.

«Når jeg forteller skoleelever om matematikken som er gjemt i ’The Simpsons’, understreker jeg alltid Lisas karakter fordi hun er en så god rollemodell for jenter som kanskje er gryende nerder», forteller han.

Manusforfattere med mattekunnskap. Det er ikke tilfeldig at matematikk er en viktig del av «The Simpsons». David X. Cohen, en av manusforfatterne, har en grad i datavitenskap ved University of California, Berkeley (og han er også den kreative kraften bak «Futurama»). Al Jean, som var manusforfatter for de første sesongene, og som nå er produsent, studerte matematikk ved Harvard University fra han var 16 år.

Blant de mange andre manusforfatterne bak «The Simpsons» har Ken Keeler en doktorgrad i anvendt matematikk og J. Stewart Burns en bachelorgrad i matematikk, begge fra Harvard University, og Jeff Westbrook har en doktorgrad i datavitenskap fra Princeton og har vært ansatt ved Yale University.

«The Simpsons» har vært pepret med matematiske referanser siden 1989 da den første episoden ble vist.

«The Simpsons» har vært pepret med matematiske referanser siden 1989 da den første episoden ble vist (den inneholdt en spøk om matematisk analyse). Referansene for de innviede inkluderer opptredener av den franske matematikeren Blaise Pascal og fysikeren Stephen Hawking ved University of Cambridge, ulike vitser om pi og mye annet. I episoden «The PTA Disbands» kjeder Lisa seg så i mangelen på skole at hun bygger en evighetsmaskin, noe som får faren Homer til å erklære at «Lisa, i dette huset adlyder vi de termodynamiske lovene».

«Vi elsker å gjennomsyre ’The Simpsons’ med så mye sublim kunnskap som mulig», sier Jean. «Matematikk, kunst og til og med en oppskrift på linsesuppe, som vi la inn i Paul McCartneys fremføring av ’Maybe I’m Amazed’.»

Blant karakterene i serien skiller Lisa seg ut som et fyrtårn av rasjonell tenking. Den evige åtteåringen fikk baseballaget sitt til finalen ved hjelp av statistikk, hun leverte inn et bidrag til Den 12. Årlige Store Forskningsgreia («Luftbårne feromoner og bøllers aggresjon») og brukte matte for å forbedre broren Barts golfspill. Da en tribune faller over henne i en episode, utbryter rektor Skinner: «Hun er knust … og det er også håpet vårt for matteolympiaden».

«Lisa er favorittkarakteren min å skrive for», forteller Jean, og hyller hennes «ufattelig dyktige stemmegiver», Yeardley Smith. «Jeg er så stolt over at Lisa er blitt et symbol for likesinnede.» Jean er fullstendig klar over Lisas evne til å inspirere. «Jeg har to døtre, og som far kunne jeg ikke vært mer tilhenger av at jenter satser på og lykkes innen realfag.»

Tar opp kontroversielle temaer. Av alle episodene trekker Jean frem «Girls just want to have sums», skrevet av ikke-matematiker Matt Selman. Episoden ble vist første gang i 2006, året etter at Lawrence Summers, rektor ved Harvard University, og mannen som senere skulle bli leder for president Barack Obamas økonomiske råd, spekulerte over om mangelen på kvinner i de øverste nivåene innen vitenskapen er biologisk betinget, og om det skyldes mangel på motivasjon eller en fundamental forskjell i hvordan hjernene deres er skrudd sammen.

Summers’ utspill utløste en storm av sinne og bekymring for om hans spekulasjoner ville skremme unge kvinner bort fra matte og naturfag (noe som trolig bidro til at han gikk av året etter). I «Girls just want to have sums» erklærer rektor Skinner at «ut fra det jeg har sett, er gutter bedre i matte og naturfag – de virkelige fagene.» Etter en hatkampanje blir han erstattet av den radikale pedagogen Melanie Upfoot som vil indoktrinere Lisa med matematikk som er både feministisk og feminin, hvor kvinner debatterer hva tallene får dem til å føle, og ikke bare angriper problemene slik de maskuline matematikerne gjør.

Lisa blir ikke imponert. Hun går i stedet i fotsporene til Sophie Germain – den store franske matematikeren som levde på 1700-tallet, som ble tvunget til å bruke et mannlig pseudonym, Monsieur LeBlanc, for å studere matematikk. Lisa kler seg ut og går i stedet på mattetimene som er ment for guttene. Der beviser hun at hun er den beste matematikeren i klassen. Men vi får aldri vite noe om hva Lisa mener om kjønnsforskjellene.

Matt Selman fortalte til Singh at han og de andre manusforfatterne «ikke ønsket å gi en overforenklet eller lettvint konklusjon», og at de heller ikke ønsket å havne i «trøbbel som Skinner». Likevel sørget de for at Lisa erklærer: «Uansett hva som måtte være grunnen, er jeg glad jeg er jente, og jeg er glad jeg er god i matte!»

Kvinner underrepresentert. Ja, kvinner har noen steder tatt innpå menn i vitenskapen, men underrepresentasjonen er fremdeles slående. I Storbritannia utgjør kvinner bare 9 prosent av ansatte innen teknologi, matematikk og naturvitenskap unntatt medisin, ifølge Campaign for Science and Engineering som holder til i London. Kast en stein ved et realfagsuniversitet, og den treffer sannsynligvis en mann. Jason Sheltzer, en biolog som forsker på kreft ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Joan Smith, en programvareingeniør hos Twitter, undersøkte informasjon om 9000 studenter på master- og doktorgradsnivå samt postdoktorstipendiater på 39 fakulteter ved 24 ledende amerikanske forskningsinstitusjoner.

Kast en stein ved et realfagsuniversitet, og den treffer sannsynligvis en mann.

De fant ut at ved laboratorier ledet av mannlige professorer utgjør kvinner 36 prosent av postdoktorstipendiater og 47 prosent av studentene på master- og doktorgradsnivå. Ved laboratorier ledet av kvinnelige professorer utgjør kvinner 46 prosent av postdoktorstipendiater og 53 prosent av studentene på master- og doktorgradsnivå. De største kjønnsforskjellene ble funnet ved laboratoriene til 22 mannlige nobelprisvinnere, hvor det var tre mannlige postdoktorstipendiater for hver kvinnelige.

Kanskje menn oftere søker seg til en lab med en mannlig leder – og motsatt for kvinner – men «hvis de mest prestisjefulle labene ikke tar inn kvinner, og en kan anta at det er disse labene som fôrer toppstillingene med kandidater, så er kvinner i trøbbel», sier Ben Barres.

Han vet så altfor godt hvordan mannsdominerte vitenskapelige institusjoner behandler kvinner. Ben ble født Barbara og ble frarådet å sikte seg inn på MIT. Vel inne fikk hun høre at et vanskelig matematisk problem hun hadde løst, og som hadde satt fast de fleste mannlige studentene, måtte ha blitt løst av kjæresten hennes. Siden 1997 har Barres vært en transperson fra kvinne til mann, og han er nå professor i nevrovitenskap ved Stanford University.

«Ingenting er endret», sier han. «Kvinner er fremdeles svært underrepresentert i realfag, i ledende stillinger, som bedriftsledere, i finansbransjen, innen bioteknologi og i ledelsen i legemiddelindustrien. Det er virkelig sjokkerende.» 

«Forskere har lenge spurt om det finnes kvinnelige og mannlige hjerner. Det er kjent at kvinnehjernen har flere forbindelser. Kvinner har en tendens til å bruke større deler av hjernen når de tenker, og de to hjernehalvdelene er koblet bedre sammen. Men det er vanskelig å finne pålitelige kjønnsforskjeller som kan definere ulikhetene uten å ha enorme mengder eksempler, på grunn av den store overlappingen mellom menn og kvinner når det gjelder hjerne og kunnskap», forklarer Sarah-Jane Blakemore, professor i kognitiv nevrovitenskap ved University College London.

Sosiale og kulturelle faktorer spiller trolig en viktigere rolle når det gjelder kjønnsforskjellene. Kanskje vier kvinner mindre tid til det vitenskapelige arbeidet enn menn på grunn av familielivet?

En undersøkelse blant doktorgradsstudenter i kjemi, utført av det britiske Royal Society of Chemistry i 2006, viste at mer enn 70 prosent av de kvinnelige doktorgradsstudentene det første året sa at de planla en karrière innen forskning. Innen tredje året var det bare 37 prosent som fremdeles hadde dette som mål, sammenlignet med 59 prosent av mennene.

Ifølge US National Science Foundation fører frafallet til at kvinner bare utgjør 21 prosent av professorene i realfag (og bare 5 prosent av professorene i ingeniørfag) selv om de tar nesten halvparten av doktorgradene innen realfag og ingeniørfag i USA.

«Det må gjøres mye mer for å hjelpe kvinner på et tidlig stadium i karrièren og sørge for at de implisitte fordommene fra menn rundt dem ikke tar fra dem selvtilliten og mulighetene til å bli forfremmet» Athene Donald, fysikkprofessor og likestillingsforkjemper ved University of Cambridge.

Velger menn fremfor kvinner. «Det må gjøres mye mer for å hjelpe kvinner på et tidlig stadium i karrièren og sørge for at de implisitte fordommene fra menn rundt dem ikke tar fra dem selvtilliten og mulighetene til å bli forfremmet», sier Athene Donald, fysikkprofessor og likestillingsforkjemper ved University of Cambridge.

Det finnes omfattende bevis på at disse fordommene eksisterer. Forskning har vist at arbeidsgivere foretrekker en Bart fremfor en Lisa, selv når de har helt like kvalifikasjoner. Ernesto Reuben ved Columbia University i New York, og hans kolleger spurte nesten 200 frivillige om de kunne vurdere 96 kandidatpar til en jobb som krevde kvalifikasjoner til en matterelatert oppgave. De fant ut at det var to ganger så høy sannsynlighet for at de valgte en mann fremfor en kvinne. Konklusjonen er: fordi matematikere og vitenskapsmenn (!, red.anm.) tradisjonelt har vært menn, er det mer sannsynlig at en mann passer inn i de forutinntatte forestillingene.

Hvis Lisa ble gammel nok til å kunne utføre akademiske undersøkelser, ville hun funnet ut at det var vanskeligere for henne å gjøre seg bemerket enn for hennes mannlige medstudenter.

Hvis Lisa ble gammel nok til å kunne utføre akademiske undersøkelser, ville hun funnet ut at det var vanskeligere for henne å gjøre seg bemerket enn for hennes mannlige medstudenter. En undersøkelse som ble gitt ut i desember 2013 av Cassidy Sugimoto ved Indiana University Bloomington og kolleger, gikk gjennom 5 483 841 vitenskapelige artikler publisert mellom 2008 og 2012 og konkluderte med at «i de mest produktive landene, vil artikler med kvinnelige førsteforfattere bli sitert færre ganger enn de med mannlige førsteforfattere».

Inspirerende kvinner. I dag er likestilling og kjønn satt på agendaen ved mange forskningsinstitusjoner og i samfunnet forøvrig. For eksempel ved Science Museum lanserte Storbritannias finansminister George Osborne i 2014 et statlig initiativ for å fremme kvinnelig deltagelse i matematikk, ingeniørfag og teknologi. Museet har dessuten planer om et matematikkgalleri til en prislapp på 54 millioner kroner, som vil bli designet av Zaha Hadid, den anerkjente iraksk-britiske arkitekten, som også har en grad i matematikk.

Og i feiringen av den doble nobelprisvinneren Marie Curie, paleontolog Mary Anning og astronom Caroline Herschel, må vi ikke glemme den livlige, animerte jenta.

«Lisa Simpson er en flott rollemodell, spesielt fordi hun ved første øyekast ikke ser ut som en», sier Suw Charman-Anderson, grunnlegger av Ada Lovelace Foundation, som jobber for å fremme kvinners profiler i naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk. «Det faktum at hun er en av de bærende karakterene i den amerikanske situasjonskomedien som er blitt vist lengst, gir henne en innflytelse som kanskje er større enn noen virkelig kvinne innen naturvitenskap og matematikk.»

Det vil komme mer matematikk i «The Simpsons», avslører Jean. «Det kommer en episode hvor Springfield blir steinerskole, og der handlingen tar utgangspunkt i skolens matteforening. Da kan man forvente vitser som ’I 8 sum pi’ (I ate some pie). Nydelig!»

Dessuten er det selvfølgelig inspirerende at en kvinne omsider har vunnet Fieldsmedaljen. Vil Maryam Mirzakhani få en gjesteopptreden i serien? Jean lar seg rive med av ideen:

«Det er et strålende forslag!»

Publisert første gang i Newsweek 13. september 2014. © 2014 Newsweek/Daily Beast Company LLC.