• Storslagent Under Nobel-banketten i Stockholm samles de kongelige og samfunnseliten til en staselig feiring av nobelprisvinnerne, her fra i fjor. Foto: FREDRIK SANDBERG/REUTERS/NTB SCANPIX

  • Separat fredspris Alfred Nobel ville at fredsprisen skulle deles ut i Norge i stedet for i Sverige, men det er ikke helt entydig hvorfor. Her holder Malala Yousafsai sin takketale i Oslo rådhus i 2014. Foto: REUTERS/NTB SCANPIX

  • Sikkerhetstiltak Da president Barack Obama skulle vinke fra balkongen på Grand, ble det montert skuddsikkert glass. Foto: NTB SCANPIX

Kan Nobel-pengene vare?

Kan Nobel-pengene vare?

Fra utgave: 9 / oktober 2015

Storslåtte prisbeløp, gedigne banketter, konserter og foredrag. Det koster å være et av verdens sterkeste merkenavn.

Langsiktig aktør. – Vi ska finnas till för alltid!

Lars Heikensten, administrerende direktør i Nobelstiftelsen, har et uvanlig langt perspektiv. 120 år etter at Alfred Nobel satte opp sitt berømte testamente, er troen på fremtiden stor i stiftelsens hovedkvarter i Stockholm. Det er en tro Heikensten trolig deler med mange – over hele verden er Nobel et kjent og aktet navn, nærmest et symbol på kvalitet, vitenskapelig fremgang, fred og rettferdighet. Bunnsolide saker, altså. Men et testamente varer ikke evig. Nobel-pengene må yngle.

Sterkt merkenavn De 31 millioner svenske kronene som Alfred Nobel i 1895 testamenterte til Nobelstiftelsen, har ynglet til nær 4 milliarder kroner. De fem prisvinnerne får 8 millioner svenske kroner hver, mens de totale årlige utgiftene er på 100 millioner. Foto: AFP/NTB SCANPIX

 

Startbeløpet, de 31 millioner svenske kronene som Alfred Nobel i 1895 testamenterte til stiftelsen, var en pen sum. Målt i dagens pengeverdi tilsvarer det ca. 1,7 milliarder svenske kroner, altså en solid pengebinge. Men tidene som fulgte, var usikre. Etter at de første prisene, hver på 150 000 kroner, ble delt ut i  1901, sank prisbeløpet i mange, mange år.

– I en lang periode, frem til annen verdenskrig, ble vår kapital svekket. Den var basert på såkalte sikre papirer, det trodde man at obligasjoner skulle være. Slik var det dessverre ikke. I disse årene betalte stiftelsen også skatt, forteller Lars Heikensten.

Begynte med investeringer. Rundt 1950 kom omslaget. Siden den gang har Nobel-kapitalen økt. En viktig forklaring var at stiftelsens styre fikk tillatelse fra den svenske regjeringen til å investere i både aksjer, eiendom og fond. I dag inneholder porteføljen ca. 55 prosent aksjer, 12 prosent «rentebärande tillgångar» og 33 prosent «alternative tillgångar» (her inngår eiendom/hedgefond). Skatteplikten er også fjernet. Og kapitalbasen har steget til nærmere fire milliarder kroner.

Velstand, altså. Men noen tøffe år på begynnelsen av 2000-tallet minnet Nobelstiftelsen på at intet tre vokser inn i himmelen. Så også her, i de dannede og vakre lokaler i Stockholm og Oslo, er sparekniven tatt i bruk.

– Våre utgifter er i dag cirka 100 millioner kroner. For få år siden var de på 120 millioner. Vi har senket prissummen, vi har redusert kostnadene til utvelgelse og arbeid med prisene, og vi har skåret ned på den sentrale administrasjonen, sier administrerende direktør Heikensten.

Må tenke langsiktig Lars Heikensten, administrerende direktør i Nobelstiftelsen, forvalter lange tradisjoner. Foto: MATS ANDERSSON/NTB SCANPIX

 

Det er et oversiktlig regnskap han presenterer: Av de 100 millionene årlig går 40 til selve prisene. Hver vinner får nå åtte millioner kroner. 26 millioner brukes til arbeidet med å kartlegge og velge ut prisvinnerne. Den faste administrasjonen koster 16 millioner. Og nesten det samme, 16,7 millioner, brukes til Nobel-uken, altså prisutdeling og arrangementer som finner sted i begynnelsen av desember. Det omfatter kostnadene i både Oslo (fredsprisen) og Stockholm (litteratur, fysikk, kjemi, medisin).

– Den norske festaktiviteten gjelder én pris. Så kostnadene pr. pris er lavere i Sverige, sier svenske Heikensten muntert.

Og det er Nobel-uken publikum særlig legger merke til. Omfattende TV-dekning, stort innrykk av både nordiske og internasjonale medier. Sikkerhetstiltakene er omfattende, ikke minst i Oslo der fredsprisvinneren kan være kontroversiell. Oppmerksomheten rundt prisvinnerne er svært stor, Nobelprisen regnes som verdens mest prestisjetunge. Og det inviteres til glitrende banketter, med både kongelige og samfunnselite samlet rundt vakre, velfylte bord. Men selve festivitasen og Nobel-uken koster altså mindre enn halvparten av hva prisvinnerne blir tildelt.

Sponses av eksterne. Som en liten edderkopp i et stort nett sitter administrasjonen i Stockholm (og i Nobelinstituttet i Oslo). For mens stiftelsen i Stockholm rapporterer om 11 ansatte, teller Nobels «spin off»-organisasjoner det mangedobbelte. På Nobelmuseet i Stockholm arbeider 45 personer, på Fredssenteret i Oslo 35, i NobelMedia 15. Og tallet vil øke sterkt når det planlagte Nobelhuset i Stockholm åpner om få år. 

Men noen penger fra gamle Alfreds testamente får disse ikke. Dels fordi testamentet i liten grad åpner for slike «moderne» aktiviteter, dels fordi pengene ikke strekker til: «Under senare åren har Nobelstiftelsens informationsaktiviteter utvidgats i en sådan omfattning att det har blivit nödvändigt att bilda nya organisationer för att driva och utveckla denna verksamhet, som inte kan finansieras med Nobelstiftelsens medel», heter det redegjørelsen om «Uppdrag och organisation». Løsningen er å samarbeide med andre og hente eksterne midler.

– I sitt testamente skrev Alfred Nobel at prisene skulle være «til menneskehetens største nytte», de skal stimulere andre. Aktivitetene nå, som også skal inspirere, har vi valgt å finansiere på andre måter. Vi har ikke for mye penger, og vi vil være restriktive. Men dette er vanskelig å avgrense. For eksempel vil et bibliotek ikke være noen underlig aktivitet. Eller hjemmesider på nett, som i dag er i et eget selskap. Her er ingen selvsagte grenser, sier Lars Heikensten.

Han svarer slik på spørsmålet om i hvilken grad Nobel-navnet er til salgs:

– Det kommer an på hva du mener. Fredssenteret i Oslo har sponsorer og samarbeidspartnere. De ser at det kan gi en positiv merverdi for begge parter. Så her finnes en kobling. Men det innebærer ikke at vi selger selve navnet. Dette håndterer vi med stor forsiktighet.

Men det blir penger av et solid omdømme og en høyt respektert profil. Når det store Nobelhuset nå planlegges og snart skal bygges på Blasieholmsudden i Stockholm, er prislappen på 1,2 milliarder svenske kroner. Én milliard er allerede hentet inn – altså eksternt – blant annet fra en Wallenberg-stiftelse.

– Det har aldri vært hentet inn så mye penger til et privat prosjekt i Sverige. Og den fremtidige virksomheten skal finansieres med langsiktig privat og offentlig støtte, sistnevnte fra den svenske staten og Stockholm kommune, sier Heikensten.

– Den offentlige Nobel-interessen er stor. Føler dere et ekstra ansvar for informasjon og åpenhet?

– Ja, vi er åpne. Vi forsøker å være det. Men vi er også en liten organisasjon. For eksempel er det bare én person hos oss som kontinuerlig jobber med kapitalforvaltning. Så vi kan jo ikke informere hele tiden, sier Lars Heikensten.

Gode investeringer. Men det var med glede stiftelsen kunne rapportere om fjorårets økonomiske resultat. Mens stiftelsen arbeider for «den genomsnittliga totala reala avkastning på minst 3,5 prosent», ble avkastningen på kapitalen i 2014 på hele 15,8 prosent. Året var godt for mange investorer, men både i 2014 og 2013 var Nobel-resultatet bedre enn markedsindeksene. Til tross for at direktøren kaller investeringsprofilen for «relativt forsiktig». Målet er hele tiden at avkastningen skal overstige kostnadskvoten på ca. 3 prosent.

– Vi har en egen investeringskomité. Den arbeider innenfor rammene fastlagt av styret, og vi har på laget noen av Sveriges dyktigste pengeplasserere. Vi har en løpende diskusjon om dette arbeidet, sier Heikensten.

Han er særlig fornøyd med at stiftelsen får samarbeide med store og ettertraktede kapitalfond.

– Vi er ingen stor finansaktør. Men navnet vårt åpner dører. Når vi ringer, så svarer de!