• Seniorforsker Morten Kraabøl ved NINA, Norsk institutt for naturforskning, opplever at en oppdragsgiver kan trekke i tvil nøytrale forskningsfunn dersom han ikke liker den faglige konklusjonen. Foto: ASMUND HANSLIEN, GUDBRANDSDØLEN DAGNINGEN

– Forskere presses av sine egne.

– Forskere presses av sine egne.

Fra utgave: 1 / januar 2016

Stadig flere organisasjoner og selskaper gjør som staten – ansetter egne fagfolk for å presse tilbake uønskede resultater fra fri forskning.

– Nøytrale kunnskapsleverandører. Seniorforsker Morten Kraabøl i Norsk institutt for naturforskning (NINA) kan fortelle om et arsenal av mottiltak han har møtt i sin forskerkarrière. Som økolog og en av landets få spesialister på innlandsfiskearter blir Kraabøl ofte engasjert som fagperson når kraftselskapene skal regulere vassdrag for kraftproduksjon. Jobben hans er å gi en faglig vurdering av konsekvensene for dyr og fisk ved å bygge ut, samt å foreslå avbøtende tiltak. Mange ganger blir uttalelsen avgjørende for om kraftselskapet skal få konsesjon.

– Vannkraftbransjen har som oftest mangelfull forståelse for konsekvensene av virksomheten, så de er ikke så interessert i å medvirke til føre var-prinsippet, sier Kraabøl.

Selv om et kraftselskap lider store økonomiske tap hvis miljømyndighetene tar til følge en negativ konklusjon fra Kraabøl, har han ingen forståelse for at han som forsker blir angrepet,

– Forskerne er i prinsippet nøytrale kunnskapsleverandører. Avgjørelsene i slike saker tas jo av miljømyndighetene, og slett ikke av oss.

Ulike metoder. Vannkraftbransjen har ansatt både biologer og naturforvaltere som kan sette seg inn i sakkyndige rapporter om bransjens utbyggingsprosjekter. NINA-forskeren Kraabøl hevder dette blir problematisk når bransjens egne fagfolk jobber for et forhåndsbestemt resultat.

– Når oppdragsgiver trekker i tvil eller misliker den faglige konklusjonen og måten jeg som forsker har tolket datagrunnlaget på, så har han egne biologer og naturforvaltere som kan gå løs på de faglige vurderingene fra den andre siden av bordet, sier Kraabøl.

«Oppdragsforskningen i miljøsektoren er under konstant press, særlig forskning og faglige utredninger for næringslivet.» Morten Kraabøl

Den enkelte forsker kan gjøres sårbar på flere måter, først og fremst gjennom å svekke datagrunnlaget forskeren skal rapportere på. Dette skjer som oftest ved at feltarbeidet begrenses i tid og omfang i forhold til det forskeren mener er nødvendig. En annen metode er å utelukke kunnskap fra andre relevante studier når en rapport skal skrives.

– Jeg har møtt krav om at konklusjonene bare skal basere seg på resultater fra det aktuelle prosjektet, og at jeg ikke skal trekke inn annen kunnskap. Når kraftbransjen i tillegg bevilger begrensede midler til undersøkelsene, oppnår man at konklusjonene må bygges på et svakt grunnlag, og de blir angripelige, sier Kraabøl.

Han mener det er en smal sak for en forsker å plukke fra hverandre en slik mangelfull fagrapport på sitt eget område, enten ved å angripe datagrunnlaget, metoden eller tolkningen av forskningsresultater.

– Oppdragsforskningen i miljøsektoren er under konstant press, særlig forskning og faglige utredninger for næringslivet. Det er nok en vanlig oppfatning at et miljøinstitutt er en underleverandør som bør innordne seg etter oppdragsgivers ønsker for prosjektet. Jeg mener integriteten forsvinner hvis forskeren gir etter for dette, sier Kraabøl.