• Mer vakthold Etter tragedien i 2011 har norsk sikkerhetsbransje opplevd stor vekst. Blant annet var jobben med å sikre Regjeringskvartalet så stor at de tre største vekterfirmaene i Norge, Securitas, Nokas og G4S, måtte samarbeide om oppgaven. Foto: Tore Meek, NTB Scanpix

  • Travle tider «Vi har merket en høy økning i etterspørselen både fra offentlige og private aktører, særlig når det gjelder å lage beredskapsplaner og sikre bygg», sier Heine Wang, konsernsjef i Nokas. Foto: HENRIK PRYSER LIBELL

  • Tillitsbasert samfunn «Tillit er en sosial kapital det tar lang tid å bygge opp, men kort tid å fjerne. Derfor bør vi tenke oss om én og to og ti ganger før vi hopper på for drastiske sikkerhetstiltak», advarer lektor, filosof og forfatter Joakim Hammerlin. Foto: LISE ÅSERUD, NTB Scanpix

Vekst i sikkerhetsbransjen.

Vekst i sikkerhetsbransjen.

Fra utgave: 7 / juli og august 2014

Norge skulle svare på 22. juli-terroren med «mer åpenhet og mer demokrati», men tre år etter terrorangrepet har vi også svart med mer overvåking og flere kameraer. 2011 og 2012 ble gullår for norsk sikkerhetsbransje. Kritikerne er bekymret både for personlig frihet og tillitssamfunnet. 

Rekordvekst. «Vårt svar er mer åpenhet», sa statsminister Jens Stoltenberg i Domkirken 24. juli 2011, to dager etter massakren på Utøya og bomben i Regjeringskvartalet. Men vi gikk ikke bare i rosetog etter angrepene. Etter terroren har mange offentlige og private bygg også strammet inn sin adgangskontroll eller økt bruken av overvåkingsteknologi. Soloterroren har, sammen med hendelser som NAV-drapet i fjor høst, gjort oss alle skremmende klar over hvor stor skade en enkeltperson kan forårsake – og vi tar grep for å redusere risikoen.

Den nye usikkerheten er tydelig i omsetningstallene fra sikkerhetsbransjen. I 2012 var veksten i bransjen samlet sett 9,8 prosent. Normalt er veksten på 3 prosent. På området teknikk, som omfatter overvåking, var veksten på hele 13 prosent. Det viser bransjens egne tall. I 2014 er sikkerhetsveksten igjen tilbake på sitt gamle nivå, men i mellomtiden har mange norske kontorer og virksomheter ugjenkallelig oppgradert beredskapen sin.

Fakta

Sikkerhetsbransjen i Norge

256 godkjente sikkerhetsselskaper med 8000 ansatte.

Omsetter for 8,9 milliarder kroner.

Største aktører i Norge er Securitas, Nokas, G4S, Lumis og Skan-kontroll.

Reddet 535 menneskeliv i 2010. Holdt tilbake 28 000 personer i 2011 og kontrollerte 40 millioner passasjerer på flyplasser i 2010
og 2011.

Kilde: NHO Service Sikkerhet–Bransjestatistikk 2011–2012

 

Sikkerhetsbransjen i verden

Det globale sikkerhetsmarkedet var i 2012 verdsatt til 62 milliarder dollar.

Sikkerhetsmarkedet i EU har en omsetning på 30 milliarder euro, og sysselsetter 180 000.

Sikkerhetsbransjen internasjonalt vokser med 7–9 prosent i året, og vokste med 8,7 prosent i 2013. Innen 2016 er markedet ventet 
å vokse til 86 milliarder dollar.

Kilde: Gartner Security & Risk Management Summit 2013 / EU-kommisjonen

 

Omsetningen i de store norske sikkerhetsfirmaene i 2013

Securitas (2 mrd.)

NOKAS (1,6 mrd.)

G4S (900 mill.)

Loomis (400 mill)

Skan-kontroll (110 mill.)

Tallene er omtrentlige. Nokas har kjøpt G4S i 2014.

Kilde: Securitas.no, Nokas.no, NHO Service

«Mesteparten av veksten etter 22. juli kom innen tekniske og fysiske sikringstiltak som adgangskontroll, overvåking og bombesikring av vinduer og innen sikkerhetsrådgivning, blant annet for beredskapsplaner», sier Runar Karlsen, fagsjef i NHO-foreningen Sikkerhetsbransjen.

«Det er en klar sammenheng mellom 22. juli og kundeveksten vi så i 2012», vedgår Karlsen.

En del av bildet forklares imidlertid også av to store entrepriser, én for sikring av Regjeringskvartalet fra og med 2011 og én på Oslo tinghus i 2012, under 22. juli-rettssaken. Regjeringskvartal-entreprisen er alene verdt 350 millioner over tre år og krevde så mange vektere at de tre største vekterfirmaene i Norge–Securitas, Nokas og G4S–måtte samarbeide om oppgaven. 

En øyeåpner. Norske oppkjøp av selskaper i utlandet var også en del av veksten. Men likevel kan ikke oppkjøp, tinghus og departementer alene forklare hoppet. Mye av det kom fra deg og meg – og arbeidsplassene våre.

«Mange virksomheter har nå fått beredskapsplaner eller avtaler med sikkerhetsfirmaer om at vakthold skal bringes inn dersom det skjer alvorlige hendelser», sier Karlsen.

Det bekrefter konsernsjef i sikkerhetsselskapet Nokas, Heine Wang. «Vi har merket en høy økning i etterspørselen både fra offentlige og private aktører, særlig når det gjelder å lage beredskapsplaner og sikre bygg», sa Wang da sikkerhetsveksten var på
det høyeste.

Både Wang og Karlsen mener 22. juli var «en vekker» for mange.

«Hendelsene viste hvor mange hold en trussel kan komme fra og gjorde mange virksomheter bevisste på at man kan være i nærheten av trusselmål selv om man ikke er et selv», sier Karlsen.

I løpet av tiåret fra 2001 til 2011 vokste norsk sikkerhetsbransje i snitt med 5 prosent i året, med unntak av 2003, da veksten hoppet med 43 prosent fordi flyplasskontroller ble obligatoriske.

NHO beregner i dag det konkurranseutsatte sikkerhetsmarkedet i Norge til å være verdt 8,9 milliarder kroner. Av dette kommer rundt én milliard fra boligalarmer – der Norge er i verdenstoppen pr. innbygger–og halvannen milliard fra flyplasskontroll.

«Norge er et åpent og fint samfunn. Det må vi bevare», sier Heine Wang. «Men det gjør oss sårbare. Sikkerhetsbransjen vil bidra til å tette noen av hullene, uten at vi ønsker at samfunnet endrer karakter.»

Skjerper tilsynet. Endret karakter er imidlertid akkurat hva Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon frykter overvåkingsveksten er i ferd med å føre til.

«Vi står på et vippepunkt nå. I personvernundersøkelsen vår for 2013 ser vi at hele 8 prosent av de spurte faktisk vegrer seg for å gjøre et internettsøk i frykt for at de blir overvåket eller kan spores. Faren er at vi langsomt venner oss til at vi blir sett i kortene. På sikt kan det begynne å påvirke hva vi gjør – og ikke gjør», advarer Thon.

«Det er ikke slik at folk plutselig våkner en morgen og tenker ’du verden, jeg blir overvåket’», sier han, «i stedet kommer utviklingen gradvis, til vi en dag plutselig vegrer oss mot å ringe og bestille en psykologtime eller ta kontakt med en gammel venn som en gang har sittet i fengsel».

«I første omgang gjelder endringene kanskje ikke de mest lovlydige borgerne som deg og meg. Den melder seg først hos dem som er litt annerledes, folk med en spesiell hobby, en litt annerledes seksuell preferanse eller en ytterliggående politisk mening. De er godt innenfor det lovlige, men likevel utenfor det alminnelige», sier han. Etterhvert, frykter han, brer vegringen seg – og spiser av vår personlige frihet og påvirker hva vi gjør og sier. På grunn av veksten i sikkerhetsbransjen drev Datatilsynet i fjor ekstra aktivt tilsyn med flere av aktørene i bransjen og avdekket mange uregelmessigheter. 

Koster tillit. Også filosof Joakim Hammerlin, forfatter av «Terrorindustrien» og «Terror og demokrati» og lektor ved Nansen-skolen er bekymret, blant annet for PSTs forslag om å tillate mer såkalt «tastatur-avlytting». I arbeidet med å forebygge terror og organisert kriminalitet ønsker PST lettere tilgang til å bruke hacking og trojanere for å se hva mistenkte personer foretar seg på en datamaskin.

«Men økt overvåking koster oss friheter og forskyver maktbalansen mellom borger og stat som er fundamental i et liberalt demokrati. Stadig nye og utvidede sikkerhetstiltak kan føre til at vi begynner å oppleve samfunnet som farligere enn det reelt sett er. Dette kan uthule tilliten i samfunnet», sier Hammerlin og minner om at «tillit er en sosial kapital det tar lang tid å bygge opp, men kort tid å fjerne».

«Men økt overvåking koster oss friheter og forskyver maktbalansen mellom borger og stat som er fundamental i et liberalt demokrati. Stadig nye og utvidede sikkerhetstiltak kan føre til at vi begynner å oppleve samfunnet som farligere enn det reelt sett er. Dette kan uthule tilliten i samfunnet.»

«Derfor bør vi tenke oss om én og to og ti ganger før vi hopper på for drastiske sikkerhetstiltak.»

Snowden og brannalarmer. «Bransjevekst er ikke negativt i seg selv. Økt salg av brannalarmer og brannslukkere kan være et gode. Men veksten i overvåking bør bekymre oss. Det koster dessuten penger. Se bare på flyplassene. Sikkerhet utgjør i dag 30 prosent av kostnadene ved å drive en flyplass. Før 9/11 utgjorde de ikke engang en tiendedel, og i siste instans er det skattebetalerne og forbrukerne som tar denne regningen», sier Hammerlin.

Imidlertid mener han Norge ikke har overdrevet sin reaksjon etter 2011, sammenlignet med blant annet USA og Storbritannias sikkerhetslover etter angrepene i 2001 og 2005.

«Tre år etter 22. juli opplever jeg ikke utviklingen i Norge som så foruroligende som man kunne frykte. Tiltakene som har kommet, har stort sett vært velbegrunnede og balanserte. En av grunnene til det, er den grundige og solide gjennomgangen til Gjørv-kommisjonen», sier Hammerlin.

Digitale menneskerettigheter. Siden 2011 har dessuten Snowden-saken dukket opp som en slags «motmedisin» i samfunnsdebatten om hvor langt overvåkingen kan gå.

«Når statsledere som Angela Merkel og Barack Obama diskuterer de prinsipielle sidene ved overvåking, er debatten havnet på rett politisk nivå», sier Hammerlin.

Han mener den digitale utviklingen reiser viktige, prinsipielle spørsmål. Til nå har vi hatt forholdsvis klare lover og regler for hvor langt en stat kan gå i overvåkingen av sine egne borgere. Dette var langt på vei tilstrekkelig i en før-digital verden, men nå stiller det seg annerledes. Informasjonen flyter i et globalt, digitalt nett, og slik det er nå, finnes det knapt noen begrensninger for hva man kan lagre av informasjon om utenlandske borgere.

«Dette gjør det viktig å få på plass en internasjonal enighet om hvilke rettigheter og beskyttelse borgerne bør ha, kall det gjerne en form for digitale menneskerettigheter.»

Slike rettigheter, vedgår han, er nok et stykke inn i fremtiden. Men vi kan være på vei.

«Datalagringsdirektivet ble nylig avvist av EU-dom-stolen, og blir nå neppe implementert. La oss ’puste dypt med magen’ før vi kjøper oss mer sikkerhet», sier han.

«Vi må ikke glemme at Norge fortsatt er et av verdens tryggeste samfunn, til tross for tragedien i 2011.»