Mangfold og vekst i Midtens rike.

Dagens Kina er i ferd med å utvikle seg til et laboratorium for eksperimenter med økonomi, næringsutvikling og regionale reformer – ikke ulikt Europa i perioden før Vesten skaffet seg verdenshegemoni. Det mener økonomiprofessor Erik S. Reinert.  

Kinas fastlåste overgang.

Kina skiller seg ut med manglende reformer til tross for økonomisk vekst. Kanskje bør landets ledere nok en gang se til Singapore.

Kronprinsens klassereise.

59 år gamle Xi Jinping står for tur til å bli partileder takket være sin evne til å holde seg på god fot med alle – samt støtte fra militæret og faren. Dette kan imidlertid være en ulempe for et Kina som har et stort behov for vanskelige reformer.

Kulturrevolusjonens offer.

Én mishandlet sin egen far, én ble forvist til en grotte, én mistet sin familie og vil starte krig. De er Kinas ledere. 46 år etter starten på Kulturrevolusjonen fortsetter Kinas neddyssede traumer å prege supermakten og dens lukkede politikk.

Kinas flytende arbeiderklasse.

Det blir kalt verdens største folkevandring, de over 250 millionene som har forlatt den kinesiske landsbygda og søkt arbeid i byene. Men «bondearbeiderne» lider stadig under sosiale fordommer og institusjonell diskriminering. Det er bakgrunnen for en stadig tydeligere klassebevissthet.

Kinas migranter inntar litteraturen.

Med den store migrasjonsbølgen til storbyene på 2000-tallet, er mange kinesere blitt drevet inn i en omfattende forfalskningsvirksomhet. Forfatteren Xu Zechen gir et innblikk i deres verden.

Kulturrevolusjonens spøkelse.

Mens Kinas politiske ledelse advarer mot en ny Kulturrevolusjon, hevder en av landets fremste forfattere at den revolusjonære epoken aldri helt tok slutt: Det er den samme fanatismen og volden som er motoren også bak Kinas økonomiske mirakel, påstår Yu Hua i sin siste essaysamling «China in Ten Words».

Kinas personlige problem.

Individets nye frihet i Kina betales med risiko og usikkerhet. 190 millioner kinesere har psykiske problemer, ifølge landets helsedepartement.

De siviliserte kineserne.

Siviliseringen av Vesten tok flere hundre år. I Kina er omfattende kampanjer blitt satt i verk for få folk til å slutte å spise hund, gå i pysjamas på gaten, spytte og slurpe, og det på bare noen få år.

Kinas nye opium.

Det ateistiske kommunistpartiet i Kina har funnet et nytt middel til å samle befolkningen: Buddhismen.

Om munker og pandaer.

Andre omgang av «Kung Fu Panda» er sluppet løs på verden. Fra Hong Kong og Kina kommer filmen «The New Shaolin Temple». Kinesiske kampsportteknikker har fått en ny renessanse, og denne gang med statens fulle velsignelse.

Det grånende Kina.

I løpet av de neste førti årene vil Kina bli det landet i historien som eldes raskest. Det vil kunne hindre drømmen om å bli en økonomisk stormakt på linje med USA.