Langkawi, Andamanhavet, Malaysia. Med sin høyst originale jaktteknikk har skytterfiskene (slekten Toxotes) sikret seg en matkilde som de i stor grad har for seg selv. Insekter og andre småkryp som gjemmer seg på undersiden av blader og kvister, er lettest å oppdage nedenfra, fra fiskeperspektiv.
Skytterfiskene følger høyvannet inn i mangroveskogen og speider etter smådyr som sitter lavt over vannflaten. Med en kraftig vannstråle skytes byttet ned slik at det faller på vannflaten og fanges opp av fiskene.
Erfarne skytterfisker er svært treffsikre på opptil flere meters hold, men teknikken må læres. Unge fisker følger de eldre og erfarne ut på jakt, de går på «skytterskole». De må lære å ta hensyn til lysbrytningen mellom luft og vann, og de må beregne avbøyningen av vannstrålen på grunn av gravitasjonen.
Unge fisker følger de eldre og erfarne ut på jakt, de går på «skytterskole».
Det er også krevende å beherske selve skyteteknikken, hvor det gjelder å få til en konsentrert, kraftig vannstråle. Fiskene har en fure i ganetaket, og må forme et lukket rør når de skyter ved å presse tungen opp mot ganen. Selve skuddet utløses ved at gjellelokkene lukkes raskt og presser vannstrålen ut. Ofte kan man se uerfarne fisker som skyter «urent», med vannsprut ut til sidene. Vannstrålen blir da ofte for svak. Etter hvert behersker skytterfiskene teknikken med imponerende presisjon og blir utlærte mesterskyttere.
| Mangroveskog |
Utbredelse: Mangroveskogen er en særegen naturtype langs havstrender og deltaområder i tropiske og subtropiske områder. Tilpasning: Trær og busker er tilpasset å vokse i tidevannssonen. Typisk for mangroveskogen er det ugjennomtrengelige nettverket av støtterøtter, som gir solid feste i bunnslammet. Plantene må tåle store variasjoner i vannets saltholdighet. Livsrytme: To ganger i døgnet stiger vannet og flommer inn i mangroveskogen. Et rikt dyreliv, blant annet fisker og krepsdyr, følger høyvannet inn i skogen. Tilsvarende trekker vannet seg tilbake slik at røttene og mudderflatene blir blottlagt. Spesielle pusterøtter (pneumatoforer), som øker oksygenopptaket i det oksygenfattige miljøet, strekker seg opp fra mudderflatene. Bygger land: Nettverket av mangroverøtter demper vannbevegelsene og fungerer som effektive sedimentfeller. Bunnslam bygges opp, og på denne måten bygger mangroveskogene langsomt nytt land. |
En fisk i en boks. I mangroveskogen finnes også de merkverdige koffertfiskene som omfatter omkring 30 arter i en egen familie (Ostraciidae). Navnet kommer av at de har en tilnærmet kube- eller koffertformet kropp, beskyttet av et solid ytre panser. Så å si en fisk i en boks. Koffertfiskene skiller også ut et giftig hudsekret, som gir ekstra beskyttelse mot fiender.
I ro og mak beiter de ulike fastsittende organismer på mangroverøttene. Menyen består av blant annet alger, mosdyr, rur, svamper, marker og muslinger.
Koffertfiskene virker klossete og ubehjelpelige, men denne fiskeformen har en unik selvstabiliserende og energisparende design, som til og med har gitt grunnlag for innovativ bildesign – den energieffektive Bionic Car-modellen fra Mercedes-Benz. Bionikk er teknikk som etterligner og utnytter løsninger i naturen (biologi + teknikk). Dette området er også kjent fra science fiction-filmer og TV, som «The Six Million Dollar Man» og «The Bionic Woman».
Uangripelige kuler. En beslektet gruppe fisker, som også finnes i mangroveskogene, er kulefisker (familien Tetraodontidae). Navnet har de fått fordi de puster seg opp til runde, mer eller mindre piggete kuler når de føler seg truet. Dette gjør dem nesten umulige å spise for større rovfisker.
I likhet med koffertfiskene har de også giftforsvar mot fiender. Til tross for den dødelige nervegiften tetrodotoksin er disse fiskene en delikatesse i Øst-Asia, mest kjent i form av den eksklusive japanske retten fugu.
Trær som kaster spyd. Også trærne i mangroveskogen har helt spesielle tilpasninger. For at frøene skal bli sittende fast i det myke bunnmudderet, har trær av slekten Rhizophora frukter som vokser til lange spyd før de faller fra trærne. Fruktene blir ofte sittende godt fast i mudderet, hvor de utvikler røtter og vokser opp til nye trær. Hvis en frukt som faller ikke får feste, vil den flyte opp og fungerer da som spredningsorgan.
Mangroveskogen har, med sine helt spesielle løsninger overlevd skiftende livsbetingelser gjennom millioner av år.
Den grønne spiren har fotosyntese og kan dermed bygge opp sin egen mat og legge ut på lange sjøreiser. På denne måten kan mangroveskogen spre seg til nye områder og fornye sin genetiske variasjon. Med sine helt spesielle løsninger har mangroveskogene overlevd skiftende livsbetingelser gjennom millioner av år, og denne naturtypen er svært verdifull også for oss mennesker.
Et rikt dyreliv knyttet til mangroveskogene, blant annet krepsdyr og fisker, gir verdifulle matressurser.
Mangroveskogen er en svært solid barrière som gir livsviktig beskyttelse under ekstreme stormer (cykloner) og demper flodbølger (tsunamier) etter undersjøiske vulkanutbrudd. I tillegg er mangroveskogen svært effektiv karbonfeller og lagrer fem ganger så mye karbon pr. km2 som andre tropiske skoger. Karbondioksid, som dannes ved nedbrytning av karbonforbindelser, tas effektivt opp og resirkuleres i den rasktvoksende skogen.
Til tross for en rekke svært viktige miljøverdier blir mange av verdens mangroveskoger rasert i et skremmende tempo.