• Galopperende priser En mann betaler for grønnsaker på markedet i Colombo 18. oktober 2021. Økte priser gjør at også tidligere velstående mennesker nå strever med få kjøpt nok mat. Foto: ALLISON JOYCE/GETTY MAGES

Sri Lanka nær konkurs

Sri Lanka nær konkurs

Tomt for penger: En halv million mennesker er kastet ut i fattigdom under pandemien, og stigende priser tvinger mange til å kutte ned på maten.

Fra utgave: 2 / februar 2022

Rekordhøy inflasjon

Sri Lanka står overfor en stadig alvorligere økonomisk og humanitær krise. Med rekordhøy inflasjon, skyhøye matvarepriser og tom statskasse, fryktes det at landet går konkurs i 2022.

Krisen er et direkte resultat av pandemien og bortfallet av turisme, forsterket av at regjeringens pengebruk og skattelette har tæret på statskassen. I tillegg kommer enorme utgifter til å betjene gjeld til Kina og de laveste valutareservene på ti år. Inflasjonen får også drahjelp av at regjeringen, med autoritære president Gotabaya Rajapaksa i spissen, har trykket penger for å betale nasjonale lån og utenlandsgjeld.

I november nådde inflasjonen rekordhøye 11,1 prosent. Verdensbanken anslår at en halv million mennesker har falt under fattigdomsgrensen siden begynnelsen av pandemien. Selv de som tidligere var velstående, strever med å sette mat på bordet, mens basisvarer er blitt uoppnåelige for mange.

 

Hardt rammet turismenæring

Sjåføren Anurudda Paranagama tok en ekstrajobb for å dekke økende matkostnader og betjene billånet, likevel er det ikke nok.

– Det er vanskelig å betale lånet. Etter strøm, vann og mat er det ingen penger igjen, sier han, og legger til at hans familie nå bare spiser to måltider om dagen.

Han beskriver hvordan hans lokale matbutikk pakker om kilopakninger med melkepulver i 100-gramspakker, fordi ingen av kundene har råd til en hel pakke.

Før pandemien utgjorde turisme mer enn 10 prosent av brutto nasjonalproduktet. Bortfallet av arbeidsplasser og utenlandsk valuta er betydelig, med mer enn 200 000 tapte arbeidsplasser, ifølge World Travel and Tourism Council.

 

Unge vil vekk

Situasjonen er nå så vanskelig at én av fire srilankere, i hovedsak unge med utdanning, sier de ønsker å forlate landet.

Den tidligere nestlederen for Sri Lankas sentralbank, WA Wijewardena, har advart om at vanlige folks manglende kjøpekraft vil forverre den økonomiske krisen.

– Når den økonomiske krisen blir så alvorlig at den blir ugjenkallelig, er det uunngåelig at landet også havner i en finansiell krise, sier han.

– Begge deler vil redusere matsikkerheten ved å redusere produksjonen og minske importen, som følge av mangel på valuta. Når det skjer, har vi en humanitær krise.

 

Stillstand En mann sitter på den tomme trallen sin i Colombo under en ti dager lang nasjonal nedstengning for å begrense koronapandemien i august 2021. Et av Sri Lankas mest presserende problemer er den store utenlandsgjelden. Foto: VIMUKTHI EMBULDENIYA/PACIFIC PRESS/REX//NTB

 

Enorm gjeld

Et av Sri Lankas mest presserende problemer er den enorme utenlandsgjelden, særlig til Kina, som de skylder mer enn 5 milliarder dollar (cirka 44 mrd. kr). Bare i fjor tok Sri Lanka opp ytterligere 1 milliard dollar i lån fra Beijing for å hjelpe på den akutte finansielle krisen.

Det anslås at myndighetene og privat sektor i løpet av de neste 12 månedene vil måtte tilbakebetale 7,3 milliarder dollar (cirka 65 mrd. kr), inkludert 500 millioner dollar (cirka 4,4 mrd. kr) i statsobligasjoner som måtte innløses i januar. Men i november var landets tilgjengelige valutareserver kun 1,6 mrd. dollar (cirka 14 mrd. kr).

 

Vil betale i te

Med en litt uvanlig tilnærming håper landbruksminister Ramesh Pathirana å betale oljegjelden til Iran i te, i månedlige te-avdrag verd 5 millioner dollar (cirka 44 millioner kr) for å spare «hardt tiltrengt valuta».

Økonom og opposisjonspolitiker Harsha de Silva fortalte nylig parlamentet at valutareservene vil være minus 437 millioner dollar (cirka 3,9 mrd. kr) innen januar neste år. Utenlandsgjelden som skal betjenes mellom februar og oktober i år er på 4,8 mrd. dollar (cirka 43 mrd. kr).

– Landet vil være fullstendig konkurs, sier han.

Sentralbanksjef Ajith Nivard Cabraal kom med offentlige forsikringer om at Sri Lanka vil kunne betale gjelden sin «sømløst», men Wijewardena hevder det er stor risiko for at landet vil misligholde gjelden, noe som igjen kan ha katastrofale økonomiske konsekvenser.

 

Gjødselkrise

Rajapaksas plutselige avgjørelse i mai 2021 om å forby all bruk av gjødsel og plantevernmidler og tvinge bøndene over i økologisk jordbruk over natten, gjorde at det blomstrende jordbruket knelte.

Bønder som hadde brukt – ofte for mye – gjødsel og plantevernmidler, hadde plutselig ingen utsikter til brukbare avlinger, ei heller midler til å kjempe mot ugress og insekter. Mange som fryktet tap, valgte å ikke dyrke noe i det hele tatt, noe som ytterligere bidro til matmangelen.

 

Bøndene sliter Grønnsaksbonde Pathmasiri Kumara fjerner ugress med håndkraft i potetåkeren sin i Keppetipola på Sri Lanka 1. juli 2021. Myndighetenes beslutning i mai samme år om å forby all kunstgjødsel og plantevernmidler, tvang jordbruket til å bli økologisk over natten. Det gikk ikke så bra, og myndighetene måtte snu. Nå er de høye prisene på kunst-gjødsel bøndenes største problem. Foto: ERANGA JAYAWARDENA/AP/NTB

 

I slutten av oktober i fjor tok myndighetene en dramatisk u-sving, og bøndenes problem nå er å dekke de høye kostnadene ved importert gjødsel.

– Kostnadene ved å dyrke hvete har økt astronomisk. Myndighetene gir ingen subsidier til gjødsel. Mange av oss bønder er skeptiske til å investere, fordi vi ikke vet om vi vil ha noe overskudd, sier bonden Ranjit Hulugalle.

 

Midlertidig lindring

I et forsøk på å lette på situasjonen og utsette vanskelige og antageligvis upopulære tiltak, har regjeringen gjort midlertidige grep, som kreditt på mat, medisiner og drivstoff fra nabolandet India, så vel som valutabytteavtaler med India, Kina og Bangladesh og lån for petroleumskjøp fra Oman. Men dette gir kun kortvarig lindring og må betales tilbake med høye renter, noe som igjen øker landets gjeldsbyrde.

Anushka Shanuka jobber som personlig trener. Han er blant dem som pleide å leve komfortabelt, men som nå strever med å få endene til å møtes.

– Vi kan ikke leve slik vi gjorde før pandemien, sier han, og legger til at prisen på grønnsaker har økt med mer enn 50 prosent.

– Myndighetene lovet å hjelpe oss, men ingen hjelp har kommet, så vi bare prøver å klare oss som best vi kan. Jeg vet ikke hvor mye lenger vi klarer det.

Publisert i The Guardian 2. januar 2022.