Budapest, Ungarn. De siste årene har en rekke markante og innflytelsesrike personer fra den europeiske høyrefløyen trukket til Ungarn. Her er flere av dem i gang med å etablere ideologiske plattformer – i ly for politisk korrekthet og liberale verdier. Det er folk fra Sverige, Tyskland og Storbritannia, som med base i Budapest og omegn forsøker å dreie den offentlige samtalen mot høyre og bidra til utbredelsen av alt-right-bevegelsen i Europa.

En av de mest fremtredende nasjonalistene er svensken Daniel Friberg som flyttet til Ungarns hovedstad for fire år siden. Siden da har den 40-årige forretningsmannen vært drivkraften bak forlaget Arktos, tankesmien RightOn og nettstedet AltRight.com. Felles for disse plattformene er at de «formidler alternative idealer til den liberale modernitet», som Friberg selv formulerer det.

Det er i tråd med de nasjonalkonservative verdier som den ungarske regjeringen styrer sin politikk etter, og det tiltaler Friberg.

«Det er langt større ytringsfrihet her i Ungarn. Her har de ikke fenomenet politisk korrekthet som i Sverige, som tvinger deg til ikke å diskutere viktige emner som innvandring. Den situasjonen eksisterer ikke her», hevder han.

Ungarn gir seg ikke. Friberg trekker frem de andre sentraleuropeiske landene Tsjekkia, Slovakia og Polen hvor han også oppholder seg jevnlig, som steder han mener har lignende fordeler.

«I hele den tidligere østblokken er det lav kriminalitet og minimal innvandring, noe som til dels skyldes politikken som er dominerende i regionen. Den er ganske konservativ. Man aksepterer ikke migrasjon og avviser EUs migrantkvoter», poengterer han og utdyper:

«Det er fremdeles hvite land, det er fremdeles Europa. Jeg føler meg mer hjemme i disse landene enn i Sverige eller for den saks skyld i Belgia eller i London. Trenden med at folk flytter til Ungarn eller andre østeuropeiske land skyldes de horrible multikulturelle eksperimentene i Vesten som har gjort de vesteuropeiske landene ubeboelige for mange mennesker. Jeg foretrekker å være blant mennesker som ligner meg selv, også selv om de for eksempel snakker et slavisk språk eller ungarsk», forteller Friberg.

Han får støtte av landsmannen Kent Ekeroth, som flyttet til Ungarn tidlig i 2018. Ekeroth er tidligere medlem av Riksdagen for Sverigedemokraterna og har nære bånd til det innvandringskritiske nettstedet Avpixlat.

«Ungarn har forstått problemet med innvandring. De holder beinhardt fast på det og gir seg ikke for de venstreliberale i Vesten. Den ungarske regjeringen har innsett demografiens betydning og oppfordrer ungarere til å få flere barn», sier den 37 år gamle svensken med henvisning til Ungarns familiepolitikk hvor for eksempel staten i forbindelse med huskjøp gir et økonomisk tilskudd til foreldre med tre eller flere barn.

Dårlige erfaringer. At de politiske budskapene fra regjeringene i Ungarn og andre østeuropeiske land er attraktive argumenter for den vesteuropeiske høyrefløy, hersker det ingen tvil om, mener Søren Riishøj, lektor ved Syddansk Universitet med Øst-Europa som spesialfelt.

«De politiske synspunktene i Ungarn, og også i Polen, har tydeligvis vakt gjenklang hos mange i det såkalte gamle Europa og i Skandinavia», sier han.

Riishøj påpeker imidlertid at den politiske språkbruken tross alt er mindre brutal i Skandinavia, og at koblingen til kristne verdier er svakere: «I vår del av Europa er vi tross alt mer vant til innvandring. I Øst-Europa har man vent seg til utvandring, men ser innvandring som en regulær trussel. Mye har også å gjøre med historien, for eksempel trusselen fra sør (osmanenes invasjon av Ungarn i 1526, red.anm.). At erfaringene med integrasjon er dårlige, og at landene har sitt eget store uløste roma-problem, gjør bare vondt verre», forklarer lektoren.

Han poengterer at Ungarns statsminister Viktor Orbán betrakter seg selv som talsmann for det alternative, ikke-liberale Europa – også, eller kanskje spesielt, når det gjelder flyktningspørsmålet: «Orbán har da også noe nær en heltestatus i for eksempel Tyskland, blant dem som forsvarer kristne verdier og nasjonalstaten», sier Riishøj.

Omvendt migrasjon. Blant de vesteuropeiske immigrantene i Ungarn er det nettopp en stor gruppe tyskere som ikke nødvendigvis har et politisk ærend i landet. Flere tyske medier har i det siste rapportert om et stigende antall tyskere som bosetter seg i rolige omgivelser nær for eksempel Balatonsjøen. Og det er en tendens som Zoltán Kiszelly, politisk analytiker ved Kodolányi János-universitetet, har lagt merke til.

«Denne omvendte migrasjonen er ikke et massefenomen, og tyskerne kommer ikke i tusentalls som de for eksempel gjør på Mallorca. Men det er en trend det er verdt å holde øye med», sier han og fortsetter:

«Siden migrasjonskrisen er Ungarns image blitt forbedret, ikke i mediene, men blant mange europeiske borgere. For konservative som verdsetter kirken og familien, anses Ungarn som et godt valg fordi de opplever at det ligner Tyskland for 30 år siden. Og så lenge Orbán er ved makten, kan folk være sikre på at de ikke kommer til å møte særlig mange migranter», sier Zoltán Kiszelly. Han tilføyer at innflytterne hovedsakelig dreier seg om mennesker som ikke liker forandring.

«Siden migrasjonskrisen er Ungarns image blitt forbedret, ikke i mediene, men blant mange europeiske borgere. For konservative som verdsetter kirken og familien, anses Ungarn som et godt valg fordi de opplever at det ligner Tyskland for 30 år siden. Og så lenge Orbán er ved makten, kan folk være sikre på at de ikke kommer til å møte særlig mange migranter», sier Zoltán Kiszelly.

«De vil ha skog, bakker og sjøer, og ved Balatonsjøen kan de få alt det og samtidig slippe å møte noen kulturelle forskjeller. De fleste lokale ungarere har lært tysk på skolen, og i alle større byer er det en Lidl eller en Aldi. Dette gjør Ungarn til et eventyrland for enkelte mennesker. Hvis de i utgangspunktet ønsket å forlate Tyskland, er Ungarn et godt valg», sier den politiske analytikeren.

Ønsker «ekte flyktninger». Ungarn skapte internasjonal oppmerksomhet da de i september 2015 satte opp et grensegjerde til nabolandet Serbia, som skulle stanse flyktningstrømmen. Under en folkeavstemning et drøyt år senere stemte 98 prosent nei til å godta EUs flyktningkvoter, men kun 44 prosent av de stemmeberettigede deltok i avstemningen.

I sin årlige tale til nasjonen fremhevet Orbán i 2017 migrasjon som et tema som vil forbli på den ungarske dagsordenen. Statsministeren resonnerte at folkeavstemningen hadde tydeliggjort at Ungarn ikke vil la andre bestemme hvem som skal slippe inn i landet.

«Vi vil naturligvis ta imot ekte flyktninger. Tyskere, nederlendere, franskmenn og italienere, politikere og journalister fulle av frykt. Kristne som er tvunget til å forlate sitt hjem, og som her i Ungarn kan finne det Europa de har mistet i sitt hjemland», sa Orbán til stor applaus blant de fremmøtte i salen.

Og nettopp denne bemerkningen er ikke gått ubemerket hen i de høyrenasjonalistiske kretser rundt i Europa. Blant annet har en rekke britiske høyrenasjonalister markert seg i debatten om Ungarns standpunkt. Blant dem er tidligere leder av British National Party, Nick Griffin, som gjennom flere år har oppholdt seg i Ungarn.

«Jeg er glad for at Ungarn tar en ledende rolle ved å si at Europas suverene nasjoner ikke bare har rett til å leve fritt, men også til å overleve i det lange løp. Ungarn gjør faktisk noe med det», uttalte den 59-årige briten til det ungarske mediet 444 i 2017.

Tilbakeslag for «nasjonal sikkerhetstrussel». Men etter at en tysk holocaust-fornekter i 2017 flyktet fra soning i Tyskland for å oppnå politisk asyl i Ungarn, kunne noe tyde på at de ungarske myndighetene hadde fått nok av at utenlandske høyrenasjonalister med ekstreme holdninger søker mot landet. Tyskeren ble stanset på grensen til Ungarn og sendt tilbake til fengselet i Tyskland. Og både Nick Griffin og hans britiske kollega som også holdt til i Budapest, Jim Dawson – medstifter av det høyreradikale partiet Britain First – er nå begge blitt utvist fra Ungarn permanent fordi «regjeringen i en tid har vært bekymret for ekstremister fra europeiske land som flytter til Ungarn», slik det lød i innenriksdepartementets pressemelding.

Nylig fikk imidlertid den makedonske statsministeren Nikola Gruevski politisk asyl i Ungarn etter å ha flyktet fra en fengselsdom i hjemlandet.

Og selv om det er kontroversielt, så finnes det ifølge Riishøj en viss forståelse for Ungarns synspunkter – ikke bare på den ytterste høyrefløy, men bredt over hele det politiske spekteret.

«En del skyldes EUs avmakt og problemene med å stanse de ukontrollerte og farlige seilasene over Middelhavet. Ideelt skulle saksbehandlingen for flyktninger skje før ankomst til Europa og et kvotesystem vært på plass og akseptert. Det er ikke tilfellet, og det tvinger statene til å agere selvstendig», avslutter han.