Timisoara, Romania

Timisoara har lenge hatt en pionérånd hengende over seg. Universitetsbyen vest i Romania var for eksempel den første byen i Europa som installerte elektrisk gatebelysning – i 1884.

Et drøyt århundre senere var det også fryktløse studenter i Timisoara som sparket i gang revolusjonen mot diktator Ceausescus jernharde kommunistregime. Her begynte Romanias demokratisering.

Og i det siste tiåret har byen ført an i den teknologiske evolusjonen og bygget opp en av de raskeste internettforbindelsene i verden.

Kombinasjonen av innovasjonsiver, teknologisk kunnskap og en opprørsk mentalitet har skapt grobunn for en helt egen type mennesker: hackerne. Timisoara og en rekke andre mindre byer her i det billedskjønne Transil-vania har fått kallenavnet Hackerville. Det er blitt datanerdenes ideelle tilholdssted. Her bor både kriminelle hackere, som stjeler andre folks opplysninger og penger, og etiske hackere som bryter seg inn for å avsløre hull i IT-sikkerheten og gjøre den bedre. Disse to hackertypene er også kjent som henholdsvis black hats og white hats, mens de såkalte grey hats, slik navnet tilsier, jobber i gråsonen imellom.

Kun én måte å stanse hackere på

«Når det gjelder internetteknologi og cybersikkerhet, så er Hackerville på vei til å bli Europas Silicon Valley», sier IT-sikkerhetsekspert Madalin Dumitru.

Madalin Dumitru, IT-sikkerhetsekspert 

Han er selv vokst opp i en liten rumensk provinsby ikke langt fra Timisoara, hvor han rundt årtusenskiftet begynte som grey hat-hacker og siden skapte seg en vellykket karriere som pionér innen profesjonell cybersikkerhet. For noen år siden stiftet han firmaet Cyber Smart Defense, som i dag har kontorer i Romania, Belgia, USA og Dubai. På hjemmesiden lyder salgsplakaten til kundevirksomheten slik: «La oss hacke dere, før de slemme guttene gjør det.»

Ifølge sikkerhetsekspert Dumitru er det en eskalerende cyberkrig på gang på verdensbasis, hvor adgang til informasjon er lik makt, og hvor black hats og white hats kjemper på hver sin side av loven.

«Den enkleste måten å stanse kriminelle hackere på, og forhindre dem i å angripe en virksomhet, er å ansette dem», poengterer han.

Blant hackerne Cyber Smart Defense har ansatt, er rumeneren Razvan Cernaianu. Han ble verdenskjent som tenåring under navnet TinKode, da han i 2011 lyktes med å bryte seg inn bak sikkerhetssystemene hos giganter som NASA, Pentagon, det britiske Royal Navy og European Space Agency. Angrepene gjorde den unge TinKode til én av verdens mest ettersøkte hackere, inntil Romanias etterretningstjeneste med hjelp fra FBI fant ham og satte ham bak lås og slå i 2012. TinKodes dom endte på to års betinget fengsel, siden han hverken hadde stjålet opplysninger eller penger. Og hans evner måtte ikke gå til spille. Derfor fikk han siden en godt betalt jobb og ble til og med medeier i Cyber Smart Defense da han hadde sonet ferdig straffen.

«Vi ville aldri ansatt tyver og kjeltringer, men vi er ikke redde for sånne som ham. Vi har bruk for deres intelligens og ekspertise», forteller Madalin Dumitru om sin begrunnelse for å hente TinKode inn i folden.

Internettrekord mot alle odds

Undersøkelser viser at cirka hvert 20. cyberangrep i verden blir begått av hackere i Romania. Dermed ligger det fattige østeuropeiske landet med 19 millioner innbyggere i toppen av listen, kun overgått av langt større nasjoner som USA, Russland, India og Kina.

Men hvordan ble Romania et av verdens ledende hackerland? De lynraske rumenske bredbåndsforbindelsene er bare en del av forklaringen, men likevel en viktig årsak. Overordnet sett er det to grunner til at Romania har så raskt internett i dag.

For det første er befolkningstettheten lav. Landets areal er på størrelse med Storbritannia, men befolkningen er mindre enn en tredjedel av den britiske. I tillegg er bare halvparten av den rumenske befolkningen koblet til internett, noe som gir ekstra god båndbredde til dem som er det.

For det andre kom selvstendige IT-teknikere det store rumenske teleselskapet Romtelecom i forkjøpet da infrastrukturen skulle utformes på slutten av 1990-tallet. I byer som Timisoara trakk de på egen hånd internettkabler fra de kommunistiske betongblokkene til lokale internettkafeer og videre ut til andre husstander, slik at så mange som mulig kunne få glede av det. 

Ideen spredte seg til resten av landet, før teleselskapet senere bygde videre og gjorde oppkoblingen enda bedre.

«Den rumenske internettinfrastrukturen var med på å demokratisere adgangen til informasjon, og det motiverte mange rumenere til å søke en karriere innen teknologi. Det hele var selvforsterkende», forklarer Andra Zaharia.

Hun har ikke selv en fortid som hacker, men arbeider i cyberverdenen som konsulent med eget rådgivningsfirma.

Hackerens etos er å gå mot strømmen

Som for mange av hennes jevnaldrende fra Romanias millenniumsgenerasjon, ble 2007 et skjellsettende år for Zaharia. Hjemlandet ble endelig medlem av EU 1. mai det året, men i ukene etter ble et annet tidligere østblokkland, Estland, plutselig utsatt for historiske cyberangrep fra Russland – en hevnaksjon som følge av esternes plan om å fjerne en gammel sovjetisk statue fra en sentral plass i Tallinn. Selv om hackerangrepene var rettet mot Estland, så setter den slags hendelser de rebelske rumenernes blod i kok, forteller hun. Særlig når trusselen kommer fra den gamle overmakten i Moskva.

«Mange unge rumenere deler de prinsippene og verdiene som er forankret i hackernes etos: Å tørre å sette spørsmålstegn ved status quo. Å ha mistillit til autoriteter. Å betrakte desentralisering og fri tilgang til data som en menneskerett», sier Zaharia.

I boken «Kingdom of Lies: Unnerving Adventures in the World of Cybercrime» (2019), kan man lese lignende skildringer av østeuropeernes inntog i cyberverdenen. Forfatteren Kate Fazzini skriver: «De unge fra de tidligere sovjetstatene har mange ting felles. De er konkurransepregede, anarkistiske og frastøtt av sitt land og særlig dets regjering og politikere. I mange av de tidligere sovjetstatene ble det ikke satt av mange midler til politiets sikkerhetsarbeid med cyberkriminalitet, og det var som en åpen invitasjon for hackere. De har det samme tankesettet som dem som drømmer om Silicon Valley eller Stanford University, men de har ikke muligheten til å søke en teknologikarriere. Derfor må de skape sine egne muligheter.»

Rik på tid, fattig på penger

Paradoksalt nok fører historien oss tilbake til Nicolae Ceausescus kommunistiske æra når vi skal finne den resterende delen av svaret på hvorfor Romania i dag er blitt en nasjon av idérike cybereksperter.

På 1980-tallet brukte Ceausescu-regimet mye penger på IT-studier og tekniske utdannelser i håp om å fremme nye evner ved landets universiteter som kunne gjøre nasjonen stolt. Diktatorens tidlige prioritering av teknologiområdet la grunnlaget for at Romania i dag har flere anerkjente STEM-universiteter, blant annet et i Timisoara.

«Det har bidratt til å fôre unge rumeneres nysgjerrighet på kunnskap som tidligere var enten forbudt eller utilgjengelig», forklarer Zaharia.

Først måtte imidlertid Romania gjennom det kaotiske 1990-tallet, som var preget av ekstrem fattigdom og mangel på muligheter. Men disse vilkårene påvirket også utviklingen, mener Zaharia og henviser til den canadiske cyberaktivisten Cory Doctorow som i sin bok «Little Brother» skriver: «Undervurder aldri besluttsomheten hos et barn som er rik på tid og fattig på penger».

«Slik var situasjonen for de fleste barn og tenåringer i Romania etter kommunismens fall på 1990-tallet og inn på 2000-tallet. Og i mange regioner er det fremdeles slik», sier Zaharia.

Når virkeligheten overgår fantasien

Med Timisoara som scenisk bakteppe produserte strømmetjenesten HBO i 2018 den tysk-rumenske TV-serien «Hackerville». Serien bygger fiktivt på de sanne historiene om hackere med base i rumenske provinsbyer, som svindler til seg millioner av dollar og får FBI på nakken. Plottet går ut på at en tysk bank blir utsatt for et hackerangrep som kan spores til Timisoara, og hovedpersonen må derfor reise dit.

I virkelighetens verden ble mer enn 1 milliard dollar stjålet av rumenske hackere bare i 2015. Og den nærmest verdensberømte hackeren Marcel Lazar Lehel – bedre kjent som Guccifer – ble i 2016 idømt 52 måneders fengsel i USA for å ha brutt seg inn i prominente politikeres private e-postservere i USA, deriblant Bush-familien.

Guccifer påsto under rettssaken at han også hadde hacket Hillary Clintons e-post, noe som imidlertid var løgn. Likevel var saken mot ham med på å avsløre at Hillary Clinton faktisk hadde en uautorisert privat e-posttjeneste som inneholdt hemmelige opplysninger fra det amerikanske utenriksdepartementet. Den saken bidro til å koste Hillary Clinton presidentposten samme året.

De ville historiene fra virkelighetens Hackerville gjør at den fiktive HBO-serien blekner i sammenligning.

«Etter min mening er serien gjort veldig tysk og er litt for sukkersøt», sier Zaharia.

Utdanning som våpen i cyberkrigen

Hun mener både de faktiske fortellingene om hackere som Guccifer, og fiktive fortellinger som HBO-serien, i ettertid har bidratt til å skape myter for Romanias yngste generasjoner.

«De unge rumenernes virkelighet er i dag mer mangfoldig og rik på muligheter enn den noen gang har vært. Og det gjør en hackerkarriere som kriminell black hat, unødvendig farlig», påpeker Zaharia.

Hun tror imidlertid de ulovlige hackeraktivitetene vil fortsette så lenge de forblir lønnsomme. Ikke minst fordi en del av den organiserte kriminaliteten som før handlet med våpen og narkotika, nå også har beveget seg inn i cyberkriminalitetens underverden.

Til gjengjeld er hun overbevist om at strategien med å få flere og flere unge mennesker til å bli etiske hackere vil styrke den lovlydige siden av cyberkrigen.

«Jo tidligere vi utdanner de unge i cybersikkerhet, jo mer sannsynlig er det at de som har talent, nysgjerrighet og evner, blir motivert til å ta kampen opp mot de kriminelle black hats. Utdannelse blir et avgjørende instrument», konstaterer Zaharia.

Skulderklapp til de rumenske pionérene

Tidligere i år ble Bucuresti valgt som hjemby for EUs nyopprettede senter for cybersikkerhet. Senteret skal bidra til å øke sikkerheten for de europeiske institu-sjonene og virksomhetene i «Den kalde cyberkrigen» med USA og Vesten på den ene siden og Kina og Russland på den andre.

Beslutningen var et tydelig skulderklapp til rumenerne for deres årelange foregangsarbeid som IT-nasjon til tross for – eller kanskje rettere sagt på grunn av – landets sosiale og politiske fortid, mener Dumitru fra Cyber Smart Defense.

Ifølge ham var det særlig én rumensk aktør som medvirket til at EU-kommisjonen valgte å plassere sybersikkerhetssenteret i Romania. Det er ikke sitt eget firma han trekker frem, men derimot virksom-heten BitDefender, som står bak et av klodens mest etterspurte antivirusprogrammer. Virksomheten jobber tett sammen med FBI, Interpol og Europol, og cirka 40 prosent av alle digitale sikkerhetsvirksomheter på markedet bruker for øyeblikket minst én teknologi som er utviklet av BitDefender.

«Det er en rumensk pionér innen cybersikkerhet med mer en 500 millioner kunder over hele verden. Her i Romania liker vi godt å gå foran og nå svært bredt ut», avslutter Dumitru.