Kaposvár og Debrecen, Ungarn

Judit Regos er mor til fire, og hun må aldri betale skatt igjen. Det er ikke fordi hun er imot det eller vil lure systemet, men fordi regjeringen har bestemt at kvinner som føder flere enn tre barn, slipper å betale inntektsskatt resten av livet. Dessuten blir foreldre med minst to barn tilbudt attraktive tilskudd og lån til lave renter fra regjeringen, for eksempel for å pusse opp huset.

Tiltakene skal få ungarere til å få flere barn. En aldrende befolkning setter demografien under press. For Judit Regos er det ingen tvil om at dette er riktig vei å gå.

«Mange par ville nok kun fått ett barn eller kanskje ingen hvis de ikke hadde råd til det», sier den 47-årige kvinnen fra byen Kaposvár.

Til daglig jobber Regos med å forbedre vilkårene for familier i Ungarn. Hun er leder av en landsdekkende organisasjon for familier, Szülők Háza, hvor vordende og nåværende foreldre kan komme og få hjelp.

«Å bygge en familie er ikke som å lage en kopp pulverkaffe, hvor man bare kan røre rundt, og så er den klar. Det krever tid, arbeid, utholdenhet, masse forståelse, kjærlighet og aksept før familien er født», sier Regos.

Velkommen til det familievennlige Ungarn

Med til historien hører det at Szülők Háza også mottar økonomisk støtte fra regjeringen. Flere ganger er Regos invitert til møter med Ungarns familieminister og nylig utpekte kandidat til presidentvalget 10. mars, Katalin Novák. Ministeren er selv mor til tre barn og står bak regjeringens omdiskuterte formulering i grunnloven fra i fjor: «Moren er en kvinne, faren er en mann».

I dag er Ungarn det landet i Europa som bruker størst andel av statsbudsjettet på støtte til familier, omtrent 6 prosent av BNP. Budapests internasjonale flyplass er prydet med bannere som ønsker reisende velkommen med teksten «Family Friendly Hungary».

På et tiår har Ungarn økt sin fertilitetsrate fra 1,2 til 1,5 barn pr. kvinne, noe som nå er på høyde med gjennomsnittet i EU. Samtidig er antall ekteskap steget med 25 prosent på tre år, og antall skilsmisser er fallende – i motsetning til trenden i resten av Europa.

Orbán fryser prisene og betaler gildet

Å gå mot strømmen er blitt et varemerke for statsminister Viktor Orbáns kristent orienterte, konservative regjering. Jevnlig fordømmes Ungarns leder av EU og andre europeiske regjeringer og organisasjoner.

Men i skyggen av forargelsen fra kritikerne har Orbán – som i dag er EUs lengstsittende statsleder – siden 2010 bygget opp et alternativt økonomisk system som sjelden får mye oppmerksomhet i vestlige medier. Og her utgjør skatterabatter og tilskudd til mødre kun en liten del.

La oss ramse opp noen av tiltakene Orbán har satt i verk foran parlamentsvalget i april: En ekstra «13.» måneds pensjon til landets 2,5 millioner pensjonister. Ingen fremtidig skatt for unge under 25 år. Minstelønnen stiger 20 prosent. Tilbakebetaling av all inntektsskatt som ungarere betalte i fjor. Og mens inflasjonen skaper usikkerhet over alt i verden, har Ungarns regjering ganske enkelt frosset prisene på seks grunnleggende matvarer – deriblant mel og sukker – i tillegg til at bensinprisen er satt til maksimalt 10 kroner pr. liter. Staten betaler resten av gildet som er anslått å koste opptil 13 milliarder kroner i 2022.

En annen vei å gå

Til tross for gavene fra regjeringen vokser Ungarns økonomi fortsatt som få andre land i verden. Nylig ble det offentliggjort at fjorårets vekst satte ny rekord og endte på 7,1 prosent. Det er ingen arbeidsledighet, og statsgjelden er på under 80 prosent. Etter denne nyheten oppjusterte en rekke analytikere straks forventningene for inneværende år.

I en tale til medlemmene av regjeringspartiet Fidesz sa Viktor Orban at Ungarn under koronapandemien har «unngått oppskriftene fra Brussel til fordel for vår egen vei». Her henviste han direkte til sentralbanksjef György Matolcsy og finansminister Mihály Varga, som med sin økonomiske kur igjen har lykkes med å relansere landets økonomi. 

«I stedet for å tråkke på bremsen har vår økonomiske politikk tatt to skritt fremover», lød det fra Orbán.

For eksempel steg de utenlandske investeringene i koronaåret 2020 med 140 prosent i Ungarn, mens de falt med 42 prosent globalt, viser en rapport fra Verdensbanken.

Ungarn på topp fem om få år?

Hovedarkitektene bak Ungarns alternative økonomiske vei er nettopp Varga og Matolcsy. De står bak strategien «Orbánomics», som metoden kalles, og det er faktisk ikke noen ny idé.

Orbán kom til makten i kjølvannet av finanskrisen, som nesten gjorde at Ungarn gikk konkurs og førte til arbeidsledighet på 12 prosent. Siden da har de to finansmennene tegnet en alternativ økonomisk linje i håp om å få ungarerne til å innhente levestandarden i Vest-Europa.

«Ungarn skal være blant de fem beste og mest konkurransedyktige landene i EU i 2030 – landet hvor det er best å leve og arbeide i», som Orbán skisserte i fjor.

Med Orbánomics har Ungarn beveget seg bort fra velferd og i stedet prioritert workfare. Det betød i noen år at arbeidsledige ungarere kun kunne får sosialstønad om de deltok i en slags samfunnstjeneste, for eksempel ved å feie løv fra gatene om høsten. På den måten tilskyndet regjeringen dem til å komme i arbeid på det ordentlige jobbmarkedet i stedet.

Det store ungarske eksperimentet

Og det lyktes i høy grad, konkluderte rapporten «Full Employment, as the Hearth of the Cultural Economics of Orbán». Den er utarbeidet av den britiske økonomen Robert Skidelsky. Han har tidligere støttet den britiske venstrefløypolitikeren Jeremy Corbyn fra Labour og befinner seg etter eget utsagn langt fra Orbáns politiske ståsted. Likevel er han nysgjerrig på Ungarns økonomiske «mirakelkur».

«Den ungarske modellen – eller skulle vi kalle den et eksperiment – er en gjenoppfinnelse av den politiske økonomien. Den har tydelige verdier og kommuniserer dem i enkle vendinger, noe som gjør den mer forståelig for de brede massene», forklarer Skidelsky.

Han utdyper at det i grove trekk er det motsatte av hva den økonomiske politikken i den vestlige delen av verden stort sett gjør: «Orbáns misjon er ikke å tilfredsstille bestemte økonomiske skoler, men ganske enkelt å få innbyggerne til å føle seg veltilpass i den økonomiske rammen», sier Skidelsky.

Målet med Orbánomics er ifølge den britiske økonomen å øke landets konkurranseevne og skape sosial rettferdighet i nasjonens interesse.

«Det er ikke venstre- eller høyreorientert, det er begge deler og hverken eller. Det er en unik blanding som krever modige politiske eksperimenter som man ikke ser i de neoliberale økonomiene i Vesten», sier han.

Hvor kommer pengene fra?

For å forstå hvordan den ungarske økonomien fungerer i praksis, kjører vi ut på pusztaen – et uendelig, flatt landområde utenfor Debrecen øst i Ungarn. Her er byggingen av en gigantisk BMW-fabrikk i gang, som fremover skal produsere 150 000 biler i året.

Den tyske investeringen på 1 milliard euro vil virkelig kunne merkes i hele den fattige regionen, hvor det er utsikt til minst 1000 nye ungarske jobber.

«Hvis du tror det bare er billig arbeidskraft på de ungarske bilfabrikkene, så tar du feil. Fabrikkene er fulle av velutdannede ingeniører og økonomer, som hele tiden arbeider for å gjøre produksjonen mer effektiv, raskere og friksjonsfri», forklarer Ferenc Anisits, en ungarsk ingeniør som i årevis har dyttet BMW i nye retninger.

«Du vil bli overrasket, men i Ungarn er bilproduksjon den mest komplekse og verdiskapende industrien. Vi vil se enorme sprang i den ungarske økonomien i de kommende årene», lyder det fra Anisits.

Orbánomics i aksjon

BMW er bare den siste i rekken av tyske bilmerker som flytter produksjonen til Ungarn. Uten de tallrike ungarske bilfabrikkene – deriblant Audi, Mercedes, Volkswagen, Opel og altså nå BMW – måtte europeerne ganske enkelt funnet noen andre til å lage bilene sine for seg.

Bilindustrien er helt klart den viktigste søylen i Ungarns økonomi, og rundt 200 000 ungarere går hver dag på jobb for å produsere biler. Samtidig er den tyske økonomien – Europas største – sterkt avhengig av produksjonen i Ungarn.

«Undersøkelser tyder på at den tyske bilindustrien kan få langt mer i subsidier her i Ungarn enn man ville fått i Tyskland», sier József Péter Martin, direktør ved Transparency International Hungary.«Men disse subsidiene blir for det meste hemmeligholdt, og den ungarske regjeringen har laget et smutthull for å skjule detaljene for den slags utenlandske investeringer», forklarer han.

Det er med andre ord Orbánomics in action, sier Martin og nevner at personer helt tett på Angela Merkel flere ganger rådet den daværende tyske kansleren til å «trå vannet» i kritikken av Orbán for ikke å ødelegge det viktige handelssamarbeidet.

Det fremgår av en prisvinnende artikkel med tittelen «How Orbán played Germany, Europe’s great power» av den ungarske gravejournalisten Szabolcs Panyi.

Viktor Orbáns «Audi-krati»

Det tette samarbeidet med Tysklands bilindustri har fått vittige stemmer til å kalle Orbáns styre for et «Audi-krati». Og ifølge en analyse i avisen Budapester Zeitung ville 90 prosent av de tyske investorene stemt på Orbán hvis de kunne.

Samtidig viser en representativ undersøkelse at antall ungarere i overklassen som støtter autoritarisme, er steget fra 6 til 23 prosent fra 2015 til i dag.

For et par år siden snakket András Lánczi, leder av den regjeringsvennlige tenketanken Századvég, for-modentlig over seg da han sa: «Det kritikerne av Orbán kaller korrupsjon, er i virkeligheten regjeringens viktigste politiske mål. Å bygge opp søylene til et sterkt Ungarn innen landbruk og industri.»

Ifølge József Péter Martin fra Transparency Inter-national kan det for utenforstående i Vesten noen ganger være vanskelig å forstå hvorfor EU med Tyskland i spissen ikke har vært i stand til å slå hardere ned på Orbán-regjeringens brudd på unionens verdier. Men et omskrevet berømt sitat kan kanskje hjelpe: «It’s the car industry, stupid!»

Ungarn er Europas Texas

Rent politisk ser Orbánomics fortrinnsvis ut til å begeistre på høyrefløyen. De siste par årene har en rekke konservative amerikanske meningsdannere fra Trump-leiren valfartet til Orbáns Ungarn – blant annet for å hente inspirasjon med hjem til et slagent republikansk parti.

En av dem som har latt seg imponere, er den kristne forfatteren Rod Dreher. Han kaller Ungarn for «Europas Texas». Dreher mener det er et anti-woke-sted, hvor man verdsetter den tradisjonelle kjernefamilien, hvor skatten er lav, hvor man bygger murer for å holde migranter ute og «sier tingene som de er».

I ukene før det ungarske parlamentsvalget 3. april var Budapest vertskap for den konservative konferansen CPAC, hvor amerikanske republikanere møtes for å dele ideer og planer. Ifølge kilder tett på den ungarske regjeringen kan CPAC i Budapest bli «startskuddet til Trumps neste presidentkampanje».

Men de konservative amerikanerne lar seg blende av virkeligheten. Det mener ungarske Gábor Scheiring, en annen forsker som har undersøkt fenomenet. Han har en fortid som politisk motstander av Orbán, men jobber i dag som økonom og står bak rapporten «Orbánomics: A polarising answer to the crisis of liberal dependent capitalism».

«Man må gi ham (Orbán, red.anm.) at hans illiberalisme har en viss sosioøkonomisk logikk. Det er altså en mening med galskapen, og den kan kun forstås om man retter blikket på den økonomiske kollapsen i årene før Orbán», forklarer Scheiring.

«Men metoden følger en autoritær praksis som styrker berikelsen av en liten elite. Samtidig brukes populistiske slagord til å gjøre den økonomiske politikken mer spiselig for massene», argumenterer han.

«En stor del av de ungarske arbeiderne er innbilt at landet er i fremgang, noe det jo også er på noen punkter. Men disse menneskene får ikke riktig del av kaken.»

Til syvende og sist er Orbánomics bare en relansert versjon av nyliberalismen, forkledd som en politisk nyskapning, mener Scheiring. Han minner om at Orbáns regjering de siste årene har hyllet USAs to mest nyliberale presidenter i historien med hver sin statue på Frihetsplassen i Budapest – henholdsvis Ronald Reagan og George H.W. Bush.

«Vinnerne av Orbanomics i Ungarn er den rikeste femtedelen, mens de resterende 80 prosent fattigste taper på denne modellen», sier Scheiring.