• Enorme dimensjoner Datasenteret til Kryptovault bruker store mengder strøm, og deres utgifter til strøm har økt med 300 prosent under strømkrisen i vinter. De har derfor kuttet ned 60 prosent av virksomheten. Her ser man baksiden av en pod, en vegg av datamaskiner som utvinner bitcoins, ved Kryptovaults datasenter i Hønefoss. Foto: ELIN HØYLAND/THE GUARDIAN

Kan bitcoin være bærekraftig?

Kan bitcoin være bærekraftig?

Bitcoinutvinning er kjent for å være svært energikrevende og lite miljøvennlig. Datasenteret til Kryptovault på Hønefoss bruker overskuddsvarmen fra de mange serverne til å tørke ved. Denne virksomheten er en del av bransjens svar på kritikken.

Fra utgave: 5 / mai 2022

Krypto-ved

En lang rekke blå containere fulle av ved står bak anlegget til Norges største bitcoinutvinner, en lagerbygning på 5000 kvadratmeter i utkanten av Hønefoss.

Varm luft pumpes inn i de 12 containerne gjennom bøyde rør fra lagerbygningen. Selv om det er snø ute, tar det kun få dager før veden er tørr. Vedprodusenten Varma er takknemlige for denne gratistjenesten, som skal gi Kryptovault et bedre omdømme. Samarbeidet har pågått i tre år.

Fakta

Bitcoinutvinning

> Teknologien som ligger til grunn for kryptovaluta, kalles blockchain (blokkjede). Denne sørger for åpenhet i transaksjonene, men gir også full anonymitet.

> Utvinning av bitcoin, såkalt mining, skjer ved at svært kraftige datamaskiner utfører komplekse utregninger for å verifisere transaksjoner, og for dette belønnes de med kryptovaluta.

> Denne virksomheten bruker stadig mer strøm. Det anslås at den globale utvinningen av bitcoin totalt bruker 148 terawattimer (TWh) i året, viser beregninger fra Cambridge University.

> Virksomheten er i realiteten subsidiert i Norge i dag. Mens husholdninger, mange bedrifter og offentlig sektor betaler en elavgift på 15,41 øre pr. kilowattime, har industrien en redusert elavgift på 0,546 øre pr. kilowattime. Denne gjelder også for datasentre som krever store mengder strøm for å utvinne kryptovaluta.

 

De største landene innen bitcoinutvinning

Tall pr. august 2021 (prosentandel av den globale utvinningen).

1. USA (35,4 prosent)

2. Kasakhstan (18,1 prosent)

3. Russland (11,2 prosent)

4. Canada 9,6 prosent

5. Irland* (4,7 prosent)

6. Malaysia (4,6 prosent)

7. Tyskland* (4,5 prosent)

8. Iran (3,1 prosent)

9. Sverige (1,16 prosent)

10. Thailand (1,0 prosent)

11. Norge (0,6 prosent)

 

*Aktiviteten er trolig overdrevet på grunn av videreførte IP-adresser ved bruk av VPN eller proxy-servere.

Kilde: Cambridge Centre for Alternative Finance’s «Cambridge bitcoin electricity consumption index». Tall fra august 2021.

 

Veden tørkes ved hjelp av overskuddsvarmen fra tusenvis av dataservere som er stablet i høyden i datasenteret. De kraftige datamaskinene brukes blant annet til å utvinne bitcoin og andre kryptovalutaer. Anlegget i Norske skogs gamle papirfabrikklokaler på Follum utenfor Hønefoss er ett av Kryptovaults to anlegg. Det andre ligger på Dale i Vestland. (I mars ble det kjent at Kryptovault planlegger å åpne et nytt datasenter i Hadsel kommune i Nordland, red.anm.)

Selskapet anslår at deres utvinning i løpet av 2022 vil utgjøre like under 1 prosent av datakraften i det globale bitcoin-nettverket.

Utvinningen av bitcoin, det vil si prosessen hvor man tjener kryptovaluta ved å løse komplekse matematiske oppgaver og samtidig verifiserer transaksjoner, er kjent for å være svært energikrevende. Ifølge de siste utregningene fra Cambridge University Bitcoin Electricity Consumption Index (CBECI) bruker sektoren mer strøm på et år enn mange land, blant dem er Norge, Sverige, Argentina og Pakistan.

 

Lite bærekraftig bransje

Varme er et uunngåelig biprodukt. Til tross for ventilasjonsvifter, som bråker så mye at selskapet måtte bruke 17 millioner kroner på lydisolering etter klager fra naboene, kan de varmeste områdene i datasenteret komme opp i 55 grader celsius.

I en tid med rekordhøye strømpriser er dette for mange ytterligere et bevis på hvor lite bærekraftig denne bransjen er. Nylig beskrev Robert McCauley, seniorforsker ved Boston University Global Development Policy Center, bransjen som «verre enn et Ponzi-opplegg i Madoff-stil». (Finansmannen Bernard Madoff sto bak den største Ponzi-svindelen i historien og ble dømt til 150 år i fengsel. Han døde av naturlige årsaker i fengsel i 2021, 82 år gammel, red.anm.)

Og kritikken hagler. Russlands sentralbank har tidligere foreslått å forby bruken av kryptovaluta og kryptoutvinning i landet, og Kina har allerede gjort det samme (Kina var verdens overlegent største bitcoinutvinner frem til kryptovalutaer ble forbudt i løpet av 2021, og Kina innførte sin digitale yuan, red.anm.).

Svenske myndigheter har bedt EU vurdere noe lignende i Europa. Og Norges kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (som ble ny forsvarsminister i april, red.anm.) opplyser til The Guardian at norske myndigheter undersøker ulike alternativer.

«Selv om kryptoutvinning og den underliggende teknologien kanskje utgjør noen mulige fordeler på lang sikt, er det vanskelig å forsvare den utstrakte bruken av fornybar energi i dag», sier Gram.

«Kommunal- og distriktsdepartementet undersøker for øyeblikket ulike politiske virkemidler for å håndtere utfordringene knyttet til den omfattende energibruken i kryptoutvinning.»

 

Tar til motmæle

Men sektoren selv – som Kryptovault, som kun bruker fornybar energi, er en del av – forbereder seg på å slå tilbake. Den amerikanske milliardæren Michael Novogratz, eier av kryptoinvesteringsselskapet Galaxy Digital som ønsker å bli «kryptoens Goldman Sachs», har startet et bærekraftsprogram som handler om energibruk og sosialt ansvar. Han har uttalt at industrien må gjøre noe med «det falske narrativet om at det er skadelig for miljøet».

Enkelte kritikere har beskrevet det som grønnvasking. Men i en verden som frem til nå har vært lite åpen om aktivitetene og foretrukket hemmelighold fremfor forståelse, er dette en markant endring.

Kjetil Hove Pettersen (39), administrerende direktør i Kryptovault, grunnla selskapet sammen med venner etter at de bestemte seg for å gjøre hobbyen til levebrød. Han mener også det er på tide at sektoren tar til motmæle mot det eksisterende narrativet.

«Hvis man ser på den totale energi kostnaden, globalt, for enhver bestemt ting, vil den alltid være enorm – og vil alltid kunne sammenlignes med et lite europeisk land», sier han. «Det gjelder også tradisjonell gullgruvedrift, som krever mer enn fire ganger så mye energi som bitcoinutvinning.» (Ifølge de nyeste estimatene fra Cambridge University Bitcoin Electricity Consumption Index bruker imidlertid bitcoin allerede over 148 TWh i året, mens gullgruvedriften bruker 131 Twh i året. Bitcoinutvinning krever altså mer energi enn gullgruvedriften, red.anm.)

Forkjempere for bitcoin mener kryptovalutaer gjør det mulig å utveksle verdier med noen umiddelbart, uten å benytte en tredjepart som en bank, og uten å måtte innhente tillatelser – og det tilnærmet gratis. De mener utbredelsen øker raskere enn internett gjorde på 1990-tallet. El Salvador er det første landet som innførte bitcoin som lovlig betalingsmiddel i tillegg til amerikanske dollar, til tross for Det internasjonale pengefondets bekymring.

 

Høylytt anlegg Lydisolerende plater er montert en rekke steder inne i Kryptovaults datasenter i Hønefoss. Selskapet har brukt 17 millioner kroner på lydisolering etter klager fra naboene. Likevel bråker de mange viftene så mye at de ansatte må bruke hørselvern. Foto: ELIN HØYLAND/THE GUARDIAN

 

Effektiviserer virksomheten

Pettersen hevder på sin side at folk ønsker bitcoin, og at utvinningen gir økonomisk gevinst i form av skatt og arbeidsplasser. Utvinningen blir også sagt å være en måte å tjene penger på for land med overskuddsenergi.

Ved å benytte overskuddet på visse tidspunkter eller i enkelte sesonger fra vann-, sol- eller vindkraft, kan man skape verdi i eget land, uten overføringskostnader. Anslagene over hvor mye av energien som benyttes til kryptoutvinning som kommer fra fornybare kilder, varierer mellom 25 og 57 prosent.

«Utvinningen er ikke forurensende i seg selv», sier Pettersen.

«Hvis man bruker kull til å drive utvinningen, er det en annen sak. Og det er dét man ikke ønsker. Utvinningen bør skje på steder som Norge – og det kan være en måte å benytte fanget energi på. For eksempel i Nord-Norge hvor det er et overskudd, eller i El Salvador hvor de nå benytter energi fra vulkaner, kan man starte produksjon der det tidligere ikke har vært.»

Kryptovault har planer om å ha 15 000 såkalte bitcoin miners, datamaskiner som utvinner bitcoins, i drift i løpet av høsten 2022. 

 

Utrangerte servere De eldste datamaskinene byttes ut med nyere og mer effektive maskiner som er levert fra Kina. Foto: ELIN HØYLAND/THE GUARDIAN

 

Otto Him (37) og Martin Mikalsen (26) driver virksomheten i Hønefoss. Det ene området mellom to store vegger, eller pods, som består av 6500 datamaskiner, har de kalt «Katedralen» – noe som er beskrivende for den enorme størrelsen. 

Selskapet er i ferd med å bytte ut eldre bitcoin miners med nye som er levert fra Kina. De skal være tre ganger så effektive. Og det vil bli mer enn nok overskuddsvarme å ta i bruk fremover. Selskapet er derfor i tidlige samtaler om å tørke tang for en lokal bedrift. Pettersen mener bitcoins dårlige rykte er i ferd med å endre seg.

«Etter hvert vil land etter land ta i bruk bitcoin som lovlig betalingsmiddel. Og på et eller annet tidspunkt vil det bli åpenbart at det er i ferd med å forandre verden», sier han.

«På samme måte som det ble åpenbart at internett er her for å bli.»

 

Publisert i The Guardian 9. februar. Saken er oppdatert.

 

Endret verifisering kan minimere klimaavtrykk

En rekke miljøorganisasjoner mener en endring av koden kan redusere bitcoins energiforbruk med 99,9 prosent.

Ved å endre måten transaksjoner verifiseres på skal det være mulig å redusere kryptovalutaens enorme karbonavtrykk, melder The Guardian.

Programvarekoden som bitcoin bruker, kalt «proof of work», krever at en rekke datamaskiner verifiserer transaksjoner ved å sjekke at en datamaskin har løst de ekstremt komplekse kryptografiske oppgavene som kreves
for å tilføye noe til protokollen. Nå argumenteres det for at dette er utdatert teknologi.

Den konkurrerende kryptovalutaen ethereum har endret til et system kalt «proof of stake», hvor man setter egen valuta i pant for å verifisere transaksjoner, og hvor det å gi uriktig informasjon fører til bøter.

Kampanjen «Change the Code, Not the Climate» i regi av Environmental Working Group, Greenpeace USA og flere andre miljøorganisasjoner oppfordrer det globale bitcoin-samfunnet til å gjøre det samme eller finne en annen mindre energikrevende løsning.

Miljøorganisasjonene frykter økningen i bitcoinutvinning vil fortsette å øke verdens energibehov, og at det vil øke etterspørselen etter fossil energi til tross for kutt på andre områder.

Kilder: The Guardian, Cleanupbitcoin.com