• Sør-Amerikas brødkurv Brasil er i 2022 forventet å produsere 285 millioner tonn korn, seks ganger så mye som i 1977. Her er innhøstingen i gang i Caseara. Foto: UESLEI MARCELINO/REUTERS/NTB

Kan Brasil avhjelpe verdens matmangel?

Kan Brasil avhjelpe verdens matmangel?

I 2022 forventes Brasil å produsere seks ganger så mye korn som i 1977. Landet eksporterte mer hvete i årets to første måneder enn i hele 2021. Nå skal jordbruket også gjøres mer bærekraftig.

Fra utgave: 6 / juni 2022

Økt produktivitet

Etter at Marize Portos mann døde brått i 2002, satt hun igjen med tre små barn og en lite lønnsom kvegfarm i delstaten Goías som hun ikke ante hvordan hun skulle drive. Hun var desperat og henvendte seg til Brasils jordbruksinstitutt Embrapa for å få hjelp.

I dag er gården hennes et mønsterbruk når det gjelder teknisk kunnskap og produktivitet. Maisen vokser seg høy i den tørre, røde jorden, plantet på restene etter forrige sesongs soyabønner. Så fort maisen er høstet, vil kveget komme inn for å beite.

Jordbrukspraksisen Porto bruker – som kombinerer husdyrhold, dyrking av ulike avlinger og skogbruk – krever mindre jordbruksland og kan gjøre en gård fem ganger så produktiv som en gjennomsnittlig brasiliansk gård. Metoden gir nytt liv til utpinte beitemarker, noe som gjør den spesielt velegnet på cerradoen, den besværlige savannen som dekker en fjerdedel av landet. Likevel har det tatt tid å få folk til å få opp øynene for dette. Til tross for metodens fordeler er den bare tatt i bruk på rundt 18,5 millioner hektar, eller rundt 5 prosent av jordbruksarealet.

Dette gir grunn til bekymring. Riktignok har Brasil de siste fire tiårene gått fra å være en nettoimportør av mat til å bli verdens fjerde største matvareeksportør. I 2022 er landet forventet å produsere 285 millioner tonn korn, seks ganger så mye som ble høstet i 1977. Men verden trenger mer. Forsyningskjeder som er strukket til bristepunktet, og kornmangel på grunn av Russlands invasjon av Ukraina har lagt stort press på matmarkedet.

Selv før krigen eksporterte Brasil mer hvete i løpet av årets første to måneder enn landet gjorde i hele 2021. Men ekstremvær og rekordhøye priser på drivstoff og kunstgjødsel gjør det vanskeligere for bøndene å dekke behovet.

 

Intet regn, intet korn

Sør-Amerikas brødkurv balanserer dessuten på skjøre økosystemer. Kveg- og soyafarmer ødelegger deler av Amazonas.

En utvidelse av det tropiske jordbruket har også kostet halvparten av cerradoens trær. Cerradoen, som er kjent som «vannets fødested», sørger for vann til Brasils 12 største elvebekken. Men den er avhengig av luftfuktighet fra regnskogene for å sørge for denne tjenesten. Så avskoging bidrar ytterligere til klimaendringene. Det undergraver også de nødvendige betingelsene for å dyrke mat.

Et svar på disse utfordringene krever nytenkning. I en presidentordre fra 22. april sa Joe Biden at USA skulle forsøke å redusere importen av mat produsert på ulovlig avskogede områder, som Amazonas.

I meningsmålinger kommer det frem at rundt halvparten av forbrukerne i rike land og mellominntektsland sier at de tar hensyn til bærekraft når de kjøper mat og drikke. Men kan Brasils jordbrukssektor svare på dette kravet ved å bli grønnere, samtidig som landet bidrar til å øke matvaresikkerheten?

Jair Bolsonaro, Brasils populistiske president, har øverste ansvar for raskt økende nivåer av avskoging og svekkelse av lovene som beskytter den opprinnelige vegetasjonen. Men i det minste på papiret er hans regjerings plan for jordbruket ambisiøs. Den har et mål om å redusere utslippene fra sektoren tilsvarende 1,1 milliarder tonn karbondioksid innen 2030. En del av planen går ut på å utvikle standarder for ti ulike produkter om hva det innebærer at de har et «lavt karbon avtrykk», er «karbonnøytrale» eller «karbonnegative».

 

Er karbonnøytralt oksekjøtt mulig?

I 2017 ble Brasil det første landet i verden som laget en merkeordning for «karbonnøytralt» oksekjøtt, det vil si at nettoutslippene er null.

Produksjonen av storfekjøtt står alene for rundt 8,5 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser. Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt og har god grunn til å merke produktene som «karbonnøytrale».

Men ikke alle lar seg overbevise. Slike påstander om nøytralitet tar naturlig karbonlagring med i beregningen: at gresset kveget beiter på, eller skogene de tar seg en lur i, kan ta opp og lagre karbondioksid. Men beregningene unnlater gjerne karbonpotensialet, eller hvor mye CO₂ et landområde kunne ha lagret hvis det ble brukt på en annen måte. Biogassanlegg fanger for eksempel opp utslipp fra avføringen, men ikke metan fra kvegets raping.

«Karbonnøytralt storfekjøtt høres for meg ut som et oksymoron*», sier førsteamanuensis i miljøstudier ved New York University, Matthew Hayek (*en sammenstilling av to tilsynelatende selvmotsigende eller uforenelige begreper, red.anm.).

 

Pynter på tallene Kvegfarmenes karbonregnskaper tar sjelden med hvor mye karbon landområdene kunne lagret dersom de for eksem-pel forble regnskog. Avskoging er et stort problem i Amazonas, men også her utenfor byen Tailandia i delstaten Para. Foto: MAURO PIMENTEL/AFP/NTB

 

Likevel er jakten på karbonnøytralitet en drivende faktor i hele jordbruket. Carapreta, en kjøttprodusent, eier tre kvegfarmer i Minas Gerais, sørøst i Brasil. Ved en av dem har de tilapiafisk som oppdrettes i tanker, og vannet de svømmer i brukes senere til å vanne gårdens kornåkre. Kornet blir fôr for de 70 000 kyrne gården slakter hvert år. Kjøttavfall prosesseres til fiskefôr, mens dyreavføringen omdannes til gjødsel og biogass. Denne gassen gjør gården selvforsynt med fornybar energi.

Selskapet hevder at alt dette gjør gården karbonnegativ. Innen 2024 venter Carapretas eiere å ha investert 1 milliard reais (1,9 milliarder kroner) i selskapet.

Selv med så store ressurser sliter imidlertid Carapreta med å gjøre driften helt miljøvennlig. I et land som er nesten like stort som USA, men med dårlig infrastruktur, må noe av kveget deres fraktes på lastebiler tusener av kilometer fra andre delstater. Selskapet kjøper også dyrefôr fra Cargill, en amerikansk matvaregigant. Og økologisk gjødsel er vanskelig å lage: Hele 70 prosent av komponentene i Carapretas gjødsel er kjemiske.

 

Brødkurv ved et veiskille

Samtidig ønsker selskapet Carapreta å oppmuntre til økt kjøttforbruk, ikke mindre.

«Det er noe du kan spise hver dag, det er godt for deg og for miljøet i helhet», sier Gabriel Géo, selskapets salgsdirektør. Men på det hektaret jordbruksland som kreves for å fø ett av Carapretas dyr, kunne en gjennomsnittlig brasiliansk gård produsert 28 tonn poteter eller 5 tonn mais.

De fleste brasilianske gårdene har ikke millioner å investere for å tilfredsstille bevisste forbrukere. Det gjelder de små og mellomstore gårdene som i verdi produserte rundt to tredjedeler av matvarene i 2006, det siste året hvor det finnes tilgjengelige data. Kun 15 prosent av brasilianske gårder rapporterer at de har tilgang til låne-finansiering, ifølge en studie gjort av Verdensbanken. Det er også vanskeligere for gårder å gå over til å produsere andre landbruksvarer, som hvete, sier Lygia Pimentel i konsulent-firmaet Agrifatto.

Brasil importerer dessuten 85 prosent av kunstgjødselen. Nær halvparten av den kom i fjor fra Russland og Hviterussland. I mars uttalte Brasils landbruksminister at landet kun har nok kunstgjødsel frem til oktober. Dermed kan en krise være i emning når plantesesongen begynner i september.

Brasils bønder sørger for mat til over 800 millioner mennesker, og det gjør de billigere enn andre store produsenter. Men å skulle fylle alle tallerkenene Vladimir Putin har bidratt til å tømme, er en for stor oppgave for Brasil alene.

 

Publisert i The Economist 30. april 2022.