Houston, Texas

Nostalgien lyser i øynene til den pensjonerte astronauten Terry Virts. I flere tiår jobbet han for Nasa og deltok i to ekspedisjoner til Den internasjonale romstasjonen, ISS. Det skulle resultere i 3600 kretsløp rundt Jorden for den 54-årige amerikaneren.

– Den første boken jeg leste i barnehagen, handlet om Apollo-oppdraget. Det var den som inspirerte meg til å følge drømmen om å bli astronaut, forteller han.

Vi befinner oss på Houston Space Center i Texas, hvor Terry Virts holder foredrag for museets besøkende. Men så snart han kommer til nåtiden og fremtiden, erstattes Virts muntre nostalgi av frykt og frustrasjon. Årsaken er det vaklende samarbeidet med Russland på ISS som følge av krigen i Ukraina.

– Jeg ville elsket å fortsette samarbeidet med russerne, men for at det kan skje, må de forlate Ukraina og betale for ødeleggelsene de har forårsaket der, sier Terry Virts.

I årevis kjempet han ellers hardt for å holde politikk ute av romsamarbeidet. Det han er mest stolt av fra sin tid i Nasa, er det at han klarte å holde hele ISS-mannskapet forent i 2014 og 2015, på tross av Russlands annektering av Krym og påfølgende vestlige sanksjoner.

– Det samholdet var et høydepunkt i min tid på romstasjonen. Vi så det hele ovenfra. Jeg forsøkte inderlig å få oss til å være ett mannskap. Om kvelden puttet jeg maten min i en ziplock-pose og svevet ned til russerne. De fortalte morsomme historier, og jeg lærte en masse russiske ord. Vi bygget et vennskap, forteller Virts.

Men denne gangen har det gått for langt. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har den amerikanske astronauten fått erfare at hans russiske kolleger ser helt annerledes på situasjonen.

– De har tilbrakt tid i rommet og har til og med opplevd ’overblikkeffekten’ – den bevissthetsgjørende opplevelsen av å se hele vår vakre planet utenfra – men støtter likevel Putins prosjekt. De er blitt ofre for hans propaganda, mener Virts.

Fredsprosjektet henger i en tynn tråd

I 2021 ble en kontroversiell video delt på sosiale medier i Russland av den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos. Videoen, som inkluderer klipp fra Den internasjonale romstasjonen, viser russiske kosmonauter som vinker farvel til en amerikansk kollega. Deretter følger en animasjon av at russerne frakobler deres del av ISS og forlater amerikaneren i rommet.

Selv om videoen antagelig var ment humoristisk fra russernes side, er den likevel en tydelig demonstrasjon av hvordan krigen i Ukraina har spredt seg til verdensrommet.

– Akkurat nå henger det internasjonale samarbeidet og fredsprosjektet i en tynn tråd, mener John Leif Jørgensen, professor i romteknologi ved DTU Space, et forskningsinstitutt under Danmarks Tekniske Universitet.

John Leif Jørgensen, professor i romteknologi ved DTU Space

Den europeiske romfartsorganisasjonen Esa hadde blant annet et pågående samarbeid med Roskosmos om oppskytningen av en Mars-rover i september 2022. Roveren skulle skytes ut i rommet ved hjelp av en russisk protonrakett fra Baikonur-kosmodromen i Kasakhstan, som drives av Russland, og det planlagte landingsfartøyet for Mars-ferden var russiskbygget.

Mars-samarbeidets første fase sendte i mars 2016 en romsonde til Mars for å studere planeten. Også den ble skutt opp med en russisk protonrakett fra Baikonur. Romsonden går fortsatt i bane rundt Mars. I juli la imidlertid Esa samarbeidet med russerne på is, som en reaksjon på invasjonen i Ukraina.

Også andre romsamarbeidsprosjekter med Russland er helt eller delvis oppløst som følge av invasjonen i Ukraina. Franske Arianespace sender for eksempel ikke lenger opp satellitter i rommet ved hjelp av russiske Sojus-raketter slik de pleide før krigen.

Vestens sanksjoner mot Russland ledet flere ganger den daværende sjefen for Roskosmos, Dmitrij Rogozin, til å fremsette noen voldsomme trusler. Han truet blant annet med å hente hjem russiske kosmonauter fra ISS med øyeblikkelig virkning, noe som ifølge Rogozin ville få den 500 tonn tunge romstasjonen til å styrte mot Jorden.

Over sommeren ble Rogozin erstattet av Jurij Borisov. Den nye lederen for Roskosmos antydet – om enn i et mer diplomatisk ordelag – at Russland vil forlate ISS etter 2024. På tross av de gradvis kjølnende relasjonene mellom Russland og Vesten skal Borisov siden den gang ha revidert Russlands posisjon innen romsamarbeidet, og har uttalt at landet nå sannsynligvis vil ha tilknytning til ISS frem til 2028.

De gode årene ligger bak oss

Under den kalde krigen konkurrerte USA og Sovjetunionen mot hverandre i et nådeløst romkappløp. I første omgang handlet det om raketter og satellitter som var i stand til å bære eller styre atombomber. Senere utviklet det seg til en teknologisk og geopolitisk maktkamp om hvem som kunne nå først til månen. Som kjent vant amerikanerne frem i 1969, da astronauten Neil Armstrong som første menneske på Månen uttrykte triumferende: «That’s one small step for man, but one giant leap for mankind.»

I 1975 skjedde det noe omtrent like historisk: USA og Sovjetunionen etablerte det første felles romprosjektet noensinne. Da lyktes det å koble sammen amerikanske Apollo- og sovjetiske Sojus-fartøy. «Håndtrykket i rommet», som begivenheten senere ble omtalt som, anses i dag som avslutningen på den kalde krigens romkappløp. Etter murens fall og Sovjetunionens oppløsning begynte de to romfartsnasjonene å arbeide for enda tettere samarbeid.

I 1998 blomstret det internasjonale samarbeidet da fem romfartsnasjoner og 15 andre land la grunnlaget for det som skulle bli historiens største fellesmenneskelige prosjekt, nemlig Den internasjonale romstasjonen. Samme år annonserte daværende president Bill Clinton: «I stedet for å bygge våpen i rommet, hjelper russiske forskere oss nå med å bygge Den internasjonale romstasjonen.»

– ISS ble realisert som et fredsprosjekt. Hvor kan folk møtes på fredelig vis og utveksle erfaringer, forskning og viten? Det kan man på ISS, sier romforsker John Leif Jørgensen.

Forskning går til grunne

I nesten 25 år har ISS fungert som et slags rom-basert laboratorium. Stasjonen har blant annet gjort oss klokere på universets oppbygning og lært oss hvordan menneskekroppen påvirkes av lengre opphold i rommet.

Det blir også forsket på nye strategier for å bekjempe sykdommer, blant annet kreft. I tillegg har ISS gitt oss et unikt innblikk i hvordan klimaendringene påvirker Jorden.

– Med ISS har vi fått en gunstig plattform som gir oss muligheten til å observere ting ovenfra, forklarer John Leif Jørgensen.

Men ifølge professoren har romstasjonen bidratt med mer enn viktig forskning. Den har også hatt stor betydning for at kriger og konflikter på Jorden ikke har spredt seg til det ytre rom.

– Uten ISS er jeg overbevist om at vi ville sett en mye kraftigere eskalering av våpenarsenaler enn det som faktisk har vært tilfellet, sier han.

I praksis består ISS av flere moduler, hver enkelt bygget av de fem romfartsnasjonene som er del av prosjektet: USA, Russland, Europa, Canada og Japan. Alle modulene har en særegen funksjon og er samtidig avhengige av hverandre for å kunne fungere. De amerikanske modulene forsyner for eksempel hele ISS med elektrisitet. I prinsippet vil det derfor være svært krevende for russerne å koble sine moduler fra resten av romstasjonen, slik det fabuleres om i den nevnte animerte videoen.

Men de russiske modulene på ISS er samtidig betydningsfulle. Hver dag mister romstasjonen nemlig litt høyde. Og det er de russiske modulene som ved hjelp av en rakett sørger for å holde rom-stasjonen i kretsløp så den ikke styrter.

– Russerne er de eneste som har den raketten. Vi har egentlig ikke noe alternativ, forklarer Jørgensen.

Samtidig er russiske kosmonauter også de eneste som er opplært til å styre Russlands moduler. Hvis de forlater ISS, kan det potensielt få store konsekvenser.

– Mange forskningsprosjekter er i gang på ISS. Hvis de avsluttes før tiden, er det et stort tap for forskningsinfrastrukturen vår, som enten må erstattes, eller vil gå til grunne, sier Jørgensen.

Håpet er derfor at samarbeidet med russerne kan fortsette i de kommende årene.

En pragmatisk tilnærming?

Utviklingen av romsamarbeidet den siste tiden antyder en mulig pragmatisk fortsettelse av samarbeidet. I juni 2022 ble det signert en avtale mellom de to landene om utveksling av mannskap på hverandres romfartøy. Avtalen slår i prinsippet fast at tre ferder med russiske fartøyer skal bemannes av amerikanske astronauter, og tre ferder på amerikanske fartøyer skal bemannes av russiske kosmonauter.

De første ferdene som del av denne avtalen har allerede funnet sted. Den amerikanske astronauten Frank Rubio ble 21. september sendt til det ytre rom på den ellers russiskbemannede Sojus MS-22 raketten. 5. oktober ble den russiske kosmonauten Anna Kikina sendt opp til ISS med det amerikanske SpaceX-fartøyet Dragon. Hun var den første russeren til å bli sendt ut i verdensrommet fra amerikansk jord på 20 år.

I tillegg til de pragmatiske og vitenskapelige for-delene ved et samarbeid på ISS, mener den pensjonerte amerikanske astronauten Scott Kelly at det også kan ligge politiske hensikter bak Russlands vilje til å opprettholde denne relasjonen. Et samarbeid med amerikanerne på ISS kan bidra til å «gi Putin kredibilitet blant nasjoner han vil være i allianse med», uttalte Kelly til Euronews i november.

Selv om romsamarbeidet mellom USA og Russland har hengt i en tynn tråd siden Russlands invasjon av Ukraina, har altså denne avtalen overlevd den dramatiske endringen i relasjonen mellom de to landene. Avtalen ser ut til å reflektere et felles teknologisk behov for å holde ISS operativ, og kanskje en russisk søken etter legitimitet på den internasjonale arenaen.

«Trampolinen virker»

Dmitrij Rogozin, den tidligere lederen av Roskosmos, har vært kjent for å fronte trusler uten særlig substans. Da Russland annekterte Krym i 2014, truet han for eksempel med at amerikanerne kom til å måtte bruke trampoline til sin romfart.

Etter at USA pensjonerte sine berømte romferger i Space Shuttle-programmet i 2011, har amerikanerne vært svært avhengige av russerne. I mange år har det kun vært russiske Sojus-raketter som har vært i stand til å nå ISS.

– Dette har vært god forretning for russerne, sier Jørgensen.

Selv om Rogozin ikke gjorde alvor av sine trusler den gangen, skapte det likevel stor lettelse i USA da Elon Musks firma SpaceX i 2020 lyktes i å sende astronauter til romstasjonen.

«Trampolinen virker», lød det syrlig fra Musk etter at oppdraget var fullført.

Varige konsekvenser

Uansett når russerne til slutt velger å forlate ISS, har Russlands invasjon av Ukraina allerede fått store konsekvenser for det internasjonale samarbeidet i verdensrommet.

– Krigen har fått russerne til å trekke seg fra alt samarbeid med Vesten, som betyr at vi ikke lenger kan sende noe til Mars. I de kommende tiårene kan vi heller ikke samarbeide med Russland om månelandingsoppdrag, sier John Leif Jørgensen.

Russerne er for øyeblikket i gang med å bygge sin egen romstasjon som de hevder kan brukes til militære formål.

– Det var jo akkurat det vi ville unngå med ISS – at rommet delte seg inn i små festninger med kanoner og raketter. Det er skremmende enkelt å utrette ufattelig stor skade fra oppe i rommet, advarer han.

– Det er vanskelig å forestille seg hvorfor Russland skal bruke enorme ressurser på en ny stasjon uten at de samtidig sikter mot å utvikle hemmelige systemer der oppe, sier professoren.

Det stilles imidlertid spørsmål ved om Russland vil være i stand til å bygge en ny romstasjon, dersom de omfattende vestlige sanksjonene vedvarer. Sanksjonene har blant annet som mål å stanse eksport av teknologi brukt i romfartsindustrien.

Og så var det Kina

Tilbake i Houston frykter Terry Virts for de kommende årene. Han frykter og ser for seg et problematisk samarbeid, som vil resultere i at Russland forlater romstasjonen en gang for alle. Og den amerikanske astronauten legger ikke fingrene imellom.

– Å fortsette et samarbeid med russerne om romforskning, vil være som å dra på en Arktis-ekspedisjon med Tyskland i 1941. Det synes jeg ingenting om, sier han.

– Vi slipper ikke til kineserne på romstasjonen på grunn av deres menneskerettighetsbrudd. Hvorfor skal vi da fortsette vårt samarbeid med Putin når han starter krig i Europa, sier Virts.

Russland har gjennom flere år utviklet et romsamarbeid med Kina, som allerede har sin egen romstasjon.

«Russland og Kina er våre største konkurrenter. Begge nasjoner ser tilstedeværelsen i det ytre rom som en forutsetning for å vinne kriger, særlig mot Vesten, og de ønsker å være ledende i verden, uttalte nylig John Huth, sjefen for USAs romforsvar.

Frontene er med andre ord ettertrykkelig posisjonert.

– Vi har en kald krig på romfartsområdet, konstaterer John Leif Jørgensen. Han frykter at krigen i Ukraina kan sette i gang et nytt konfliktpreget kappløp.

– I 70 år har vi hatt fred og ingen våpen, og nå risikerer vi et våpenkappløp i rommet. Freden i rommet er absolutt truet. Det er ingen god romferd vi nå befinner oss på.