Pennsylvania og New York, USA

Aldri er så mange bøker forsvunnet fra de amerikanske skolebibliotekene og klasserommene. Og tendensen blir stadig mer utbredt.

Bare i 2021 ble mer enn 1500 bøker krevet fjernet eller sensurert fordi foreldre, skoleledelsen og lokalpolitikere ikke syntes at deres barn skulle bli presentert for dem på skolen. Dette kommer frem i rapporter fra Pen America. De tre årene før ble det hvert år lagt ned forbud mot rundt 300 titler, noe som allerede var det høyeste nivået siden 1980-tallet.

Men det siste halvannet året har sensuren av ungdomsbøker altså nådd hittil uante høyder. De aller fleste av bøkene som er fjernet, handler om rasisme eller kjønnsidentitet – temaer som de siste årene for alvor har fylt den politiske samfunnsdebatten på begge sider av Atlanterhavet.

– Jeg elsker å lese, sier 15 år gamle Joslyn Diffenbaugh, som til vanlig går på skole i provinsbyen Kutztown i Pennsylvania.

– Så det er frustrerende å oppleve forbud mot bøker. Særlig fordi det er voksne som forbyr dem uten å spørre om vår mening om bøkene, forklarer Joslyn.

Ifølge den amerikanske bibliotekforeningen American Library Association, ALA, kommer 50 prosent av klagene fra foreldre og 20 prosent fra privatpersoner, mens kun 1 prosent av klagene kommer fra elever på amerikanske skoler. Altså fra dem som rent faktisk skal lese bøkene.

Sammen med en gruppe jevnaldrende skolekamerater har Joslyn Diffenbaugh stiftet The Banned Book Club. Leseklubben er de amerikanske tenåringenes motsvar til at litteratur og undervisningsmateriale i stigende grad kreves fjernet fra pensum og skolebiblioteker.

– Det som er skremmende, er at noen unge mennesker kanskje har behov for disse bøkene fordi de er i ferd med å finne ut av hvem de selv er, sier Joslyn Diffenbaugh.

– Jeg tror det fører til at mange unge blir mer sneversynt.

Sensur på begge fløyer

I nabostaten New York mener 16-årige Raisa Islam at et forbud mot bestemte bøker kan føre til at unge mennesker blir mer skrøpelige og krenkbare fordi de ikke blir presentert for utfordrende litteratur i grunnskolen.

– Hvis vi bare leser sukkersøte historier mens vi vokser opp, så vil vi få den virkelige verden midt i ansiktet, fordi vi ikke er forberedt på den. Nå blir de bøkene som forbereder oss på verden, tatt fra oss. De blir forbudt, konstaterer hun. 

Raisa Islam er medlem av en tenåringsgruppe ved Brooklyn Public Library som møtes annenhver uke for å diskutere sensur av bøker.

De unge newyorkerne har nylig lansert initiativet Books UnBanned som gir alle unge i USA mellom 13 og 21 år mulighet til å få et gratis lånekort til Brooklyn Public Library hvor alle bøker er tilgjengelige.

– Friheten til å lese bør gis til alle. Den burde telle like høyt som friheten til å ytre seg,
understreker Raisa Islam.

På biblioteket i Brooklyn forklarer ledende bibliotekar og direktør Linda E. Johnson at man mener det alvorlig fra bibliotekenes side.

– Vi kan ikke passivt se på mens bøker som blir avvist av noen få, fjernes fra bibliotekets hyller for alle, sier hun.

Samtidig er hun helt klar over at debatten om sensuren raskt kan fremstå skjev. Det er nemlig viktig å få med at ønsket om sensur finnes blant politikere og foreldre på begge fløyer, poengterer Johnson.

– I amerikanske sørstater blir bøker fjernet fra skolenes pensum, og myndighetene tilbakeholder tilskudd til biblioteker fordi materialet skulle stride mot kristne verdier eller fremme LHBTIQ. Andre steder i USA er det derimot venstrefløyen som har krevet at for eksempel «To kill a mockingbird» fjernes fra skolebibliotekets hyller fordi den oppfattes som rasistisk eller fremstår nedsettende overfor svarte, forklarer Johnson om Harper Lees klassiker fra 1960, hvor en hvit advokat skal forsvare en svart mann som er anklaget for voldtekt.

Går ut over dannelsen

Diskusjonen om de forbudte bøkene er også nådd Europa. Nylig kunne britiske aviser avsløre at flere av Storbritannias universiteter er så redde for å krenke dem som studerer, at en rekke titler er fjernet fra pensum.

Blant dem er «Oliver Twist» av Charles Dickens og flere verk av Shakespeare samt romaner av Jane Austen og Agatha Christie.

Argumentet er at studentene kan bli krenket av bøkenes «utfordrende innhold». Også den Pulitzer-prisvinnende romanen om slaveri, «The Underground Railroad», av Colson Whitehead og August Stindbergs «Frøken Julie», som skildrer selvmord, er blitt sensurert ved en rekke britiske universiteter.

– For meg ser det ut til at denne utviklingen forteller noe om både en tid og et samfunn, sier Anne-Marie Mai, lektor i litteratur ved Syddansk Universitet.

Hun mener tendensen er spesielt sterk i det amerikanske samfunnet, men at vi godt kan komme til å se noe tilsvarende her hjemme.

– I USA er kampen om verdier skjerpet, og det fører til inngrep som å fjerne bøker fordi de ikke passer med bestemte religiøse oppfatninger eller anses for å være rasistiske, sier Mai.

Hun mener at det vitner om et samfunn som ikke er i stand til å utdanne sine innbyggere til selvstendige og kritiske borgere som tenker selv.

– Man setter inn kontroll og forbud i stedet for dannelse og utdanning. Det er virkelig sørgelig og farlig, sier Mai.

Ifølge lektoren har man, hvis man vil fjerne bestemt innhold, misforstått litteraturens evne til dannelse.

– Gode bøker forteller ikke leserne hva de skal mene, men skjerper deres evne til å tenke og føle selv, påpeker hun.

– Selvfølgelig er ikke alle bøker gode, og selvfølgelig skal elever undervises i den aller beste litteraturen, men dette handler om et generelt problematisk syn på kunst og litteratur og på undervisning, forklarer Mai.

Hensynsfulle rettelser i Skandinavia

I Skandinavia har vi de siste årene hatt en diskusjon om å «rette» i bøker. I Sverige har man endret i «Pippi Langstrømpe». Hennes far var opprinnelig «negerkonge», men ettersom n-ordet oppfattes som ytterst sårende, er det nå endret. Faren er nå konge på en Sydhavsøy.

– Astrid Lindgren ville sikkert vært for en slik endring hvis hun hadde kjent nåtidens tankegang. Hun var svært kritisk innstilt, og hennes familie har godkjent endringen, poengterer Mai.

På spørsmålet om hvorvidt vi kommer til å se lignende tilstander med boksensur i Skandinavia, svarer lektoren at det handler om synet vi har på bøkenes betydning.

– Vi skal ha tillit til litteraturen og til hverandre. Vi skal holde fast i våre tradisjoner for at barn og unge skal ha tid og frihet til å lese litteratur, se kunst og teater og dannes til å bli selvstendig tenkende mennesker, sier hun.

Som Mai fremhever, ble nåtidens skandinaviske samfunn grunnlagt på helt andre ideer enn kontroll, mistillit og sensur.

– Vi må ikke la oss amerikanisere, men holde fast i vår kulturarv og de ideer om dannelse, kritikk og frihet som ligger i våre demokratier, understreker hun.

Mindre plass til toleranse

Historisk sett er det i Vesten tallrike eksempler på bøker som er blitt underkastet sensur i forskjellige land, i forskjellige perioder og av forskjellige årsaker. Mange utgivelser ble som John Clelands «Fanny Hill» forbudt fordi de var for erotiske. Selv om Cleland skrev romanen i 1748, ble den først tillatt i blant annet USA og Storbritannia etter annen verdenskrig. Andre bøker forbys av politiske eller religiøse årsaker.

 – Religion, sex og politikk har alltid vært temaer som kunne sette sinnene i kok, forklarer Mille Rode, daglig leder i Dansk Pen.

Hun skisserer at listen over litterære verk som gjennom tidene har vært gjort til gjenstand for sensur og forbud på for eksempel skolebiblioteker og offentlige biblioteker, er lang. Ikke minst i USA. Men noen spesielle faktorer gjør at sensuren igjen dukker opp i Vesten nettopp nå.

I dag anses verdien av det store fellesskapet – samfunnet – nemlig ikke lenger for viktig eller nødvendig, mener Rode.

– Toleranse, forstått som det å kunne tåle andre holdninger enn ens egne og å være villig til å lytte og argumentere for sine synspunkter, har mindre og mindre plass, sier hun.

Ifølge Pen-lederen medvirker det til at folk tilsynelatende søker mot andre identitetsskapende fellesskap, hvor man identifiserer seg med en bestemt gruppe eller holdning og ser seg selv i et motsetningsforhold til andre som har andre meninger eller orienterer seg i andre retninger.

– I et slikt klima blir selvsagt også litteraturen – som jo ofte nettopp kan åpne vinduet mot andre forestillinger, holdninger og kulturer – gjenstand for debatt, sensur og forbud, forklarer Rode.

Hun mener litteraturen kan gi leseren nye innsikter, erkjennelser og ny viten.

– Den kan gi leseren en opplevelse av å være forstått, av ikke å være alene. Den kan pirre nysgjerrigheten og vekke sterke følelser. Angivelig er det nettopp det foreldre, skoleledelser, aktivistiske bevegelser og politiske og religiøse ledere frykter. Viten, forståelse og innsikt er makt. Og når tanken og fantasien stimuleres og settes fri, så utfordres denne makten, sier Rode.

Bøker kan støtte ensomme unge

Hos Dansk Pen er holdningen at vi fremfor alt skal lære våre unge mennesker å lese bøker.

– Oppslag på sosiale medier, klikktitler og korte tekster utvikler ikke de nødvendige evnene til faktisk å lese, å fordype seg, sette seg inn i et tema, la seg oppsluke av en fortelling, sier Rode.

– Og så skal vi lære dem å tåle motsigelser og uenigheter. De skal lære å argumentere for deres holdninger fremfor å søke beskyttelse i fellesskap hvor dissens ikke aksepteres, lyder hennes oppfordring.

Tilbake i New York forteller 16-årige Raisa Islam at hun har reflektert mye over hvorfor noen foreldre krever at bestemte bøker ikke er på skolens pensum.

– Jeg har innsett at de fleste foreldre ønsker å beskytte sine barn, og det er i orden. Men det er ikke i orden å forhindre noen i å lære, påpeker hun.

– Vår aldersgruppe vil alltid bli utsatt for traumatiske opplevelser. Å ha bøker som handler om disse opplevelsene, er som å ha en tro følgesvenn. En man kan lene seg på når ingen andre kjenner ens situasjon. Selv om du føler deg helt alene, kan du gripe en bok og lære at det finnes andre som deg der ute, sier den unge newyorkeren.