I oktober i år i Tanzania og i januar neste år i Uganda vil millioner av mennesker delta i et politisk ritual i stor skala. De fleste vil kalle det et «valg», i mangel på et bedre ord. Men i begge landene er stemmegivningen snarere en utøvelse av statsmakt enn en reell mulighet til å velge hvem som skal ha makten. Makthaverne forbereder seg allerede – ved å anklage sine motstandere for landsforræderi.

I Uganda er det Kizza Besigye som rammes. Han har stilt som presidentkandidat fire ganger. I november ble han bortført under et besøk i Kenya, fraktet over grensen og anklaget for å ha planlagt å styrte Ugandas regjering med makt.

I Tanzania ble opposisjonslederen Tundu Lissu arrestert 9. april. Tiltalen bygger på uttalelser der han truet med sivil ulydighet. Tre dager senere ble partiet hans diskvalifisert fra valget.

Hybridregimer

Disse sakene illustrerer mekanismene i autoritære regimer som avholder valg. Mellom 1989 og 2006 innførte eller gjeninnførte over 40 afrikanske land flerpartivalg. I noen av dem, som Ghana, har demokratiet fått fotfeste. I andre har sittende ledere lært å manipulere systemet – ved å true opposisjonen, kneble pressen og kjøpe seg støtte. Liberale institusjoner er på uelegant vis tilpasset illiberale politiske forhold.

Det har resultert i sterke ledere som gjerne holder valg, men som ikke vil ris-ikere å tape dem. Ugandas president, Yoweri Museveni, har sittet ved makten siden 1986 og har to ganger endret grunnloven for å kunne fortsette. Hans sønn og potensielle arvtager, Muhoozi Kainerugaba, som leder hæren, gjør knapt et forsøk på å opprettholde det demokratiske skinnet. I januar skrev han på X (tidligere Twitter) at han gjerne skulle halshugge Bobi Wine, en opposisjonsleder som tid-ligere er blitt torturert.

I Tanzania er tonen mildere, men fri-heten er fortsatt begrenset. Regjerings-partiet har styrt landet siden uavhengigheten i 1961. Under John Magufuli, som ble president i 2015, ble valgurner fylt med falske stemmesedler og all opposi-sjon slått hardt ned på.

Etter hans død i 2021 lovet etterfølgeren, Samia Suluhu Hassan, reformer og opphevet forbudet mot opposisjonsmøter. Men ifølge Nicodemus Minde ved Institute for Security Studies har hun møtt motstand internt i partiet og økt aktivisme utenfra. Nå strammes grepet igjen. Ved lokalvalgene i fjor fikk regjeringspartiet 99 prosent av setene, noe som er betenkelig.

Straffer seg å utfordre makten

I autoritære regimer blir kritikere lett stemplet som forrædere, ettersom det å utfordre det styrende partiet ofte betyr å utfordre staten. Besigye har gjentatte ganger uttrykt mistillit til valgprosessen og har forsøkt å starte et folkelig opprør. Lissu leder en kampanje kalt «Ingen reformer, intet valg», hvor han oppfordrer til boikott og uro dersom ikke institusjoner som valgkommisjonen blir mer uavhengige. «Kommisjonen samarbeider med CCM [det regjerende partiet] for å manipulere valget», hevder advokaten hans, Rugemeleza Nshala.

Beskyldninger om landsforræderi er langt fra det verste Lissu har opplevd. I 2017 ble han skutt av ukjente gjerningsmenn. Han blir sannsynligvis ikke dømt for forræderi, men saken vil holde ham borte fra offentligheten, oppholdt av rettssaker i lang tid. Besigye, som har vært anklaget for landsforræderi to ganger før, kjenner prosedyren godt. Han ble nektet kausjon 11. april.

«Det koster å utfordre status quo», sier Doreen Nyanjura, varaordfører i Kampala som er en av hans allierte.

Denne typen rettsforfølgelse kan vekke folkelig raseri. Hakainde Hichilema, som ble anklaget for forræderi i 2017, er nå president i Zambia. Ousmane Sonko, tiltalt for oppvigleri og å korrumpere ungdom i 2023, ble statsminister i Senegal året etter.

En slik vending virker lite sannsynlig i Uganda eller Tanzania. Men de fengslede «forræderne» gir ikke opp.

Publisert i The Economist 16. april 2025.

Tanzania

Tundu Lissu (57)

> Opposisjonspolitiker fra partiet Chadema og tidligere parlamentsmedlem.

> Han er en antikorrupsjonsaktivist som er utdannet jurist.

> I 2017 ble han utsatt for et drapsforsøk. Ingen er dømt for angrepet.

> Han ble arrestert flere ganger høsten 2024 og igjen 9. april.

> 12. april ble partiet Chadema diskvalifisert fra å delta i valget i oktober. Dermed er sittende president eneste kandidat.

Samia Suluhu Hassan (65)

> Tanzanias president siden 2021, og første kvinne i stillingen.

> Tilhører det politiske partiet Chama cha Mapinduzi (CCM), Tanzanias revolusjonære parti, som med forløperne TANU og ASP har hatt makten siden landets uavhengighet i 1961.

> Hun var visepresident under John Magufuli fra 2015 til 2021 og ble president da han døde.

> I januar ble Hassan, som er utdannet jurist, nominert som partiets kandidat i valget 28. oktober 2025.

Uganda

Kizza Besigye (69)

> Opposisjonspolitiker fra partiet Forum for Democratic Change (FDC). Han tapte presidentvalgene i 2001, 2006, 2011 og 2016 mot sittende president Museveni. I 2021 stilte han seg bak Bobi Wine.

> Utdannet lege fra Makere University i Kampala i 1980. I 1982 sluttet han seg til Musevenis opprørsgruppe. I 1986 ble han innenriksminister i Musevenis første regjering.

> I 1999 publiserte han dokumentet «An Insider's View of How the NRM Lost the Broad Base» hvor han kritiserte regimet for å ha blitt et sekterisk kleptokrati og et enmannsdiktatur.

> Er blitt fengslet gjentatte ganger på grunn av protester mot myndighetene, men også på bakgrunn av en rekke falske anklager.

> I november 2024 ble han bortført mens han var i Kenya, ført til Uganda og stilt for en militær domstol tiltalt for forræderi. Ugandas høyesterett erklærte i januar at sivile ikke kan stilles for en militær domstol.

> I februar startet Besigye en sultestreik, og myndighetene besluttet å overføre saken til en sivil domstol.

Bobi Wine (43)

> Opposisjonspolitikeren og sangeren heter opprinnelig Robert Kyagulanyi Ssentamu, men er kjent under sitt artistnavn Bobi Wine.

> Artisten er utdannet i musikk, dans og drama ved Makere University i Kampala.

> I 2017 vakte han oppsikt da han ble valgt inn i parlamentet som uavhengig kandidat. Han ble senere tilknyttet partiet National Unity Platform og har vært partiets leder siden 2020.

> I forkant av presidentvalget i 2021 ble han arrestert flere ganger, noe som førte til store demonstrasjoner.

Yoweri Museveni (80)

> Ugandas president siden 1986.

> Ledet opprørsgruppen Front for National Salvation under Ugandas diktator Idi Amin som ble styrtet i 1979.

> Har tatt Uganda i en autoritær retning. Landet beskrives i dag som et hybridregime.

Muhoozi Kainerugaba (51)

> President Yoweri Musevenis eldste sønn er general av rang og leder for Ugandas militære styrker.

> I 2022 ble han midlertidig avsatt etter utspill på X (tidligere Twitter) hvor han blant annet hevdet at han og Ugandas styrker kunne tatt Nairobi på under to uker.

> Trukket frem som en sannsynlig arvtager etter Museveni.