I fjellene nord på Sardinia ligger den lille landsbyen Arzachena. Ved første øyekast er det et døsig sted, men innenfor kommunegrensene ligger også en av Europas mest ettertraktede kystlinjer: Smaragdkysten.

Smaragdkysten ble «oppdaget» tidlig på 1960-tallet, da rike, utenlandske investorer begynte å kjøpe opp eiendommer i strandkanten. Stedet utviklet seg etter hvert til en boltreplass for verdens superrike. Det var i dette området tidligere statsminister Berlusconi hadde en villa – og organiserte de etter hvert beryktede festene sine.

I sommermånedene ligger superyachter på rad og rekke langs Smaragdkysten, og flyplassen i lille Olbia har et av de aller høyeste antall landinger med privatfly i hele Europa.

Russerne kommer

På 1990- og 2000-tallet begynte også ultrarike russere å komme til Smaragdkysten. De investerte tungt i luksusvillaer og yachter – og de skulle få større innvirkning på lokalmiljøet enn mange andre tilreisende.

– Det utviklet seg en konkurranse om hvem som hadde det største huset og den mest luksuriøse båten, forteller eiendomsmegler Paolo Conti, som jobber med mange av de ettertraktede eiendommene i området.

Han forteller at russerne ofte ferierte i perioder på flere måneder. Fordi de oppholdt seg så lenge på øya, hadde det russiske nærværet store konsekvenser for lokalsamfunnet. Ikke minst var de viktige arbeidsgivere. De ansatte alt fra kokker og tjenestepersonale, til båtmannskaper og sjåfører.

Én av sjåførene er «Carlo», som ikke ønsker å stå frem med fullt navn for ikke å bryte lojaliteten til sin tidligere arbeidsgiver. Carlo forteller at de som fikk jobb hos russerne, anså seg som svært heldige.

– Russerne hadde en annen mentalitet. De ansatte oss på vilkår som ingen andre tilbyr. Kost og losji var inkludert, og lønnen var svært god, sier han.

– En amerikansk turist er kanskje god for like mange penger, men han betaler meg for å kjøre ham fra hotellet til flyplassen og ferdig med det, fortsetter Carlo.

Da de rikeste russerne forsvant fra Sardinia som en følge av sanksjonene, ble det en stor belastning for de mange lokalt ansatte.

– Folk skjønner ikke helt hvor viktige disse russerne var for lokaløkonomien.

Carlo sier at noen russere er tatt av sanksjonslisten og har vendt tilbake til Sardinia, men at de ikke har samme livsstil som før.

– De holder en mye lavere profil nå.

Sanksjonene rammer Sardinia

Det italienske finanspolitiet («Guardia di Finanza») opplyser at de siden 2022 på grunn av de europeiske sanksjonene har konfiskert eiendommer til en verdi på over 2 milliarder euro – svært mange av dem på Sardinia.

Andre eiendommer unngikk konfiskering – uten at det finnes noen god forklaring. Spesielt gjelder det Forte Village – en av verdens aller mest luksuriøse resorter, som ligger sør på Sardinia. Gjennom ulike holdingselskaper kan det opprinnelige eierskapet til Forte Village spores tilbake til Musa Bazjajev, en russisk forretningsmann som står på EUs sanksjonsliste.

I 2024 kunne Financial Times avdekke at Forte Village fremdeles var i Bazjajevs eie etter at sanksjonene trådte i kraft. Bazjajevs eiendommer i Frankrike ble imidlertid beslaglagt umiddelbart.

I en e-post til Aftenposten Innsikt ønsker ikke det italienske finanspolitiet å kommentere hvorfor luksusresorten ikke ble konfiskert. Forte Village er fremdeles åpen og fungerer på vanlig måte.

Det nye gullet

Noen kilometer fra den forgylte strandlinjen, i Sardinias fjellkledde innland, er en liten revolusjon på gang. Takket være en nærmest konstant vind er øya velegnet til å produsere vindkraft.

Kampen for å sikre seg terreng som kan brukes til vindparker, har imidlertid ført til det som er karakterisert som et regelrett «angrep» på Sardinia. Og utviklingen av vindparker har skapt stor strid i lokalsamfunnet, som er revet mellom behovet for grønn energi og ønsket om å verne øyas spesielle flora og fauna.

En annen årsak til at det er blitt en bitter diskusjon, er at mange av investorene kommer utenfra. Spesielt er det lagt merke til at den ukrainske oligarken Rinat Akhmetov kan stå bak svært store oppkjøp det siste året.

Lokalpolitikerne er splittet i sitt syn på omstillingen. Én av dem som ønsker å bremse utviklingen av vindparker, er regionpresident Alessandra Todde, som før hun ble valgt i 2024 forsvarte dreiningen mot grønn energi. Toddes parti, Femstjernersbevegelsen, er et av de italienske partiene som anklages for å ha mottatt finansiering fra Russland, selv om det ikke er bevist.

Samtidig har Femstjernersbevegelsen – og Todde – tatt et klart standpunkt mot den europeiske Russland-politikken. Ikke minst kritiserer de opprustningsplanene, og partiet har nektet å godkjenne en utvidelse av våpenfabrikken RWM sør på Sardinia, som blant annet produserer ammunisjon til droner som brukes i Ukraina.

Russisk propaganda

Det har den siste tiden pågått en opphetet debatt om spredning av prorussisk propaganda i lokalmiljøet.

– Cagliari er den byen i Italia med flest visninger av russiske propagandafilmer, sammen med Torino, sier journalist Francesco Nocco, og legger til at Cagliari har 146 000 innbyggere, mens Torino har 860 000.

Debatten nådde et klimaks sommeren 2025, da regionadministrasjonen ga over 40 000 euro i støtte til litteraturfestivalen «Neache gli Dèi». Der sto flere åpent prorussiske talere på programmet.

I et åpent brev til lokale myndigheter kritiserte Nocco det han kaller bruk av offentlige penger på spredning av russisk propaganda. Flere hundre mennesker skrev under på brevet, som likevel ikke ble tatt hensyn til.

– Jeg vet ikke helt om de lokale myndighetene ikke har skjønt hva som er i ferd med å skje, eller om de velger å lukke øynene, sier Nocco.

Olga Biljakova, leder i «Lada», en russisk kulturorganisasjon på Sardinia som ofte anklages for å bidra til å spre prorussiske holdninger, avviser kritikken.

– De som insisterer på at vi bruker arrangementer til å spre russisk propaganda, forsøker bare å skape splittelse. Det er ikke en forbrytelse å være russisk, sier Biljakova, som understreker at organisasjonen har medlemmer fra hele det tidligere Sovjetunionen.

Tilbake i Arzachena ligger Smaragdkysten øde og tom nå som sommergjestene er borte.

Solen er i ferd med å gå ned, og hele området er så fredelig og vakkert at det er vanskelig å forstå at en krig som utspiller seg flere tusen kilometer unna, kan ha en frontlinje, om enn liten, også her.