En demografisk tragedie er i ferd med å utspille seg i Russland. I løpet av de siste tre årene har landet mistet omtrent to millioner flere innbyggere enn de vanligvis ville gjort, som et resultat av krig, sykdom og utflytting. Forventet levealder for 15 år gamle russiske gutter falt med nesten fem år, til samme nivå som Haiti.

Antall russere som ble født i april 2022, var ikke høyere enn i månedene under Hitlers okkupasjon. Og fordi så mange menn i stridsdyktig alder er døde eller i eksil, er det nå minst 10 millioner flere kvinner enn menn i Russland.

Krigen er ikke den eneste – ikke engang den viktigste – forklaringen på disse problemene, men den har gjort dem verre. Ifølge vestlige estimater er mellom 175 000 og 250 000 russiske soldater drept eller såret i løpet av det første året av krigen (russiske tall er lavere). I tillegg har et sted mellom en halv og én million stort sett unge, utdannede mennesker unngått kjøttkvernen ved å flykte utenlands.

Om dette hadde vært det eneste befolkningstapet i landet, ville det å miste så mange på så kort tid vært alvorlig. Slik det er nå, er krigstapene nok en byrde på en krympende og aldrende befolkning. Russland kan gå inn i en nedadgående befolkningsspiral.

Dagens krise startet for 30 år siden. I 1994 nådde Russland en befolkningstopp med 149 millioner innbyggere. Siden da har totaltallet sikksakket seg nedover.

Det var 145 millioner i 2021 (dette tallet, fra FN, inkluderer ikke de 2,4 millionene som bor på Krymhalvøya, som Russland annekterte i 2014 og siden har innlemmet i sin statistikk).

FN har beregnet at folketallet om 50 år kan være så lavt som kun 120 millioner, om det nåværende mønsteret fortsetter. Det vil i så fall sende Russland fra en sjetteplass i 1995 ned til 15. plass over verdens mest folkerike land.

Om man kun ser på fredsår, var antallet nye fødsler registrert i april 2022 det laveste siden 1700-tallet, ifølge Aleksej Raksja, en uavhengig befolkningsekspert som tidligere jobbet for det statlige russiske statistikkbyrået. April 2022 var en spesielt dårlig måned, men dette er likevel et illustrerende bilde på et kronisk problem.

Befolkningsnedgang er ikke unikt for Russland. De fleste tidligere kommunistland har sett en nedgang, men ikke slik som dette. I andre land har nedgangen vært sakte og håndterbar. De siste tiårene har befolkningstallet i Russland først falt raskt, deretter delvis hentet seg inn igjen (takket være en periode med høy innvandring fra deler av tidligere Sovjetunionen og en mer sjenerøs barnetrygd etter 2007), men er så etterfulgt av et nytt fall.

Ifølge det russiske statistikkbyrået falt folketallet i landet i 2020 og 2021 med til sammen 1,3 millioner: antall dødsfall var mer enn 1,7 millioner høyere enn antall fødsler. (FNs tall viser også et fall, men ikke like stort.)

Nedgangen var størst blant etniske russere. Ifølge folketellingen av 2021 ble denne gruppen redusert med 5,4 millioner i perioden 2010 til 2021. Deres andel av befolkningen ble redusert fra 78 til 72 prosent.

Så mye for Putins skryt om at han utvider Russkij mir (den russiske verdenen).

Pandemi og krig

Alt dette startet før krigen, og speiler Russlands elendige håndtering av koronapandemien. De offisielle tallene fra sykdommen var 388 091 døde, noe som ville vært relativt lavt. Men The Economist anslår den totale ekstra dødeligheten i perioden 2020 til 2023 til å være mellom 1,2 og 1,6 millioner. Dette er i tilfelle på nivå med Kinas og USAs tap, begge land med mye større befolkning. Russland kan ha hatt det største covid-tapet i verden etter India og den høyeste dødsraten av alle, med mellom 850 og 1100 døde pr. 100 000 innbyggere.

Om du legger pandemiens døde til krigs-tapene og flukten fra tvangsmobilisering, har Russland mistet mellom 1,9 og 2,8 millioner innbyggere i perioden 2020 til 2023, i tillegg til den vanlige befolkningsreduksjonen. Dette er i tilfelle enda verre enn de katastrofale årene rett etter tusenårsskiftet, da folketallet falt med omtrent en halv million i året.

Hva kan dette bety for Russlands fremtid? Folketall er ikke alltid skjebnebestemt, og Russland klarte i en periode i midten av 2010-årene å snu utviklingen.

Effektene av befolkningsreduksjon er ofte komplekse, slik Russlands militære mobilisering viser. Nedgangen i antallet etniske russere i stridsdyktig alder (som er blitt økt fra 18–27 til 21–30) vil gjøre det vanskeligere for det russiske forsvaret å gjennomføre sine vanlige rekrutteringsrunder.

Til tross for slike komplikasjoner vil befolkningsnedgangen alt i alt føre til store endringer i Russland, endringer til det verre.

De fleste land som har hatt befolkningsnedgang, har klart å unngå store sosiale omveltninger. Slik blir det kanskje ikke for Russland. Landets folketall faller uvanlig raskt og kan komme ned i 130 millioner innen midten av dette århundret.

Nedgangen henger sammen med økt elendighet: forventet levealder for nyfødte russiske gutter har rast fra 68,8 år i 2019 til 64,2 i 2021, delvis som en følge av koronapandemien, delvis på grunn av alkoholrelaterte sykdommer. Russiske menn dør nå seks år tidligere enn menn i Bangladesh og 18 år tidligere enn menn i Japan.

Hjerneflukt

Og Russland vil kanskje ikke klare å dra nytte av fordelen som gjør at andre land blir rikere ettersom befolkningen blir eldre, nemlig et høyt og økende utdanningsnivå.

Nicholas Eberstadt, en befolkningsforsker ved tankesmien American Enterprise Institute i Washington, mener landet har en uvanlig kombinasjon av u-lands-dødelighet og i-lands-utdanning. Russland har allerede et av verdens høyeste utdanningsnivåer for dem over 25 år.

Men utflyttingen av unge mennesker med høy utdanning har tæret på dette fortrinnet. Ifølge det russiske departementet for kommunikasjon, forlot over 10 prosent av IT-arbeiderne landet i 2022.

Mange var unge menn. Deres flukt bidrar ytterligere til å forskyve Russlands ubalanse mellom kjønnene, som i 2021 betydde at det var 121 kvinner over 18 år pr. 100 menn.

Den triste, nedadgående folketallsspiralen synes ikke å ha minsket Putins erobringstørst. Men den gjør Russland raskt til et mindre, dårligere utdannet og fattigere land, et land unge folk flykter fra, der menn dør i 60-årene.

Invasjonen har vært en menneskelig katastrofe – på flere ulike vis.

Publisert The Economist 4. mars 2023