Flere observatører mener at levedyktigheten til det tyrkiske demokratiet har passert et kritisk punkt.

Det skjedde i mars, da Istanbuls borgermester Ekrem Imamoglu ble arrestert. Han var det viktigste samlingspunktet for opposisjonen mot en stadig mer autoritær statsleder.

Tyrkia har en del erfaring med udemokratiske regjeringssjefer. Landets gene-raler har gjentatte ganger grepet makten gjennom kupp. Dagens situasjon er derimot litt annerledes: «Selv om Erdogan har tatt betydelige skritt mot å konsolidere et autoritært styre, har ikke Tyrkia de økonomiske og politiske strukturene som er nødvendige for et komplett diktatur», skriver statsviter Özgur Özkan i Foreign Policy. Han er universitetslektor ved Bates College og tilknyttet Harvard Kennedy School.

Fragmentert soldatstand

Presidenten kan saktens vingeklippe pressefriheten, undergrave domstolenes uavhengighet og manipulere valgprosessene i landet. Men han mangler et fullstendig lojalt undertrykkelsesapparat. Den viktigste komponenten i et slikt maktredskap er selvsagt militæret – og i de tyrkiske militærbrakkene finnes fortsatt mange Erdogan-skeptikere, påpeker Özkan.

Riktignok har presidenten i flere omganger – ikke minst etter kuppforsøket i 2016 – rensket opp i de militære rekkene. Meningsmotstandere og mistenkte dissidenter er blitt fjernet. Målet har vært å «kuppsikre» forsvarsstyrkene.

På denne måten har Erdogan kanskje sikret seg lojalitet fra generalstaben, men i resten av hierarkiet er holdningen mer fragmentert.

Utad gis inntrykk av unisont samhold og trofasthet. I realiteten gjennomsyres nesten alle nivåer i organisasjonen av en dyp politisering. Özkan beskriver militærvesenet som «presset av politiske forventninger og preget av intern mistillit bak en medgjørlig og forent fasade.»

Symbolsk protest

I Foreign Policy-artikkelen nevner den tyrkiske statsviteren flere tegn på misnøye i soldatenes rekker. For eksempel har det vært sterk oppslutning om borgermester Imamoglu i valgkretser med mange militærboliger.

Noen steder lå oppslutningen på 80 prosent. Selv i mindre garnisonsbyer i de konservative landsdelene har Erdogans parti underprestert.

I august 2024 kom en symbolsk protest til syne under avslutningsseremonien ved det tyrkiske militærakademiet: «Etter den offisielle seremonien, som Erdogan deltok på, hevet hundrevis av nylig utnevnte løytnanter sverdene og sverget troskap, ikke til presidenten, men til republikkens sekulære og demokratiske prinsipper», skriver Özkan.

Erdogan responderte med å få fem løytnanter avskjediget og tre akademiledere avsatt. Disse interne spenningene kan komme til syne igjen, under mer eksplosive omstendigheter. Dersom militæret blir brukt til å slå ned politiske protestaksjoner, kan deler av styrkene velge å sabotere eller trenere ordrene sine.

I så fall har presidenten overspilt kortene sine, tror den tyrkiske statsviteren.