Tok en kuvending. Det skapte sterke reaksjoner blant norske GMO-skeptikere da klima- og miljøminister Tine Sundtoft 29. oktober i fjor uttalte til Bergens Tidende at genmodifiserte planter eller plante-råvarer som er tillatt i EU, i praksis er godkjent også i Norge, med mindre det nedlegges et forbud «innen rimelig tid». I prinsippet godkjente Sundtoft dermed import av to omstridte genmodifiserte maistyper, T25 (Bayer CropScience) og NK603 (Monsanto) ment til bruk i mat og fôr, som hadde ligget «på vent» siden 2008 da Miljødirektoratet, som koordinerer den nasjonale saksbehandlingen av GMO-søknader, gikk god for maissortene første gang.
Bare en snau måned senere kunngjorde Sundtoft at den ene maistypen, den omstridte T25, likevel ikke lenger var tillatt i Norge. Klima- og miljøministeren gikk i løpet av noen få uker fra å mene at «maisen ikke innebærer noen uakseptabel risiko for miljøet eller norske forbrukere», til at T25 «er fremstilt med tanke på et sprøytemiddel som er så skadelig at det er forbudt i Europa» – informasjon som hadde foreligget hele tiden.
Både Miljødirektoratet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Mattilsynet stilte seg opprinnelig bak en godkjenning av begge GMO-ene, mens et flertall i Bioteknologirådet mente at man måtte legge ned nasjonalt forbud mot maissortene som er genmodifisert for å tåle store mengder giftige sprøytemidler, og dermed av mange anses som å bryte med bærekraftskravet i genteknologiloven.
Stortinget satte foten ned. Opposisjonen mente Sundtofts fremgangsmåte og lovtolkning var i strid med både føre var-prinsippet og «et knefall for store multinasjonale selskaper», og i april i år påla Stortinget klima- og miljøministeren å sikre en saksbehandling der hver GMO-søknad blir vurdert opp mot genteknologiloven, før en eventuell godkjenning i Norge. Stortinget sa dermed tydelig fra om at «godkjenningslinjen» Sundtoft lanserte i fjor høst, ikke er akseptabel.
Jusprofessor Ole Kristian Fauchald uttalte følgende om konsekvensene av klima- og miljøministerens forståelse av loven, referert i Stortingets innstilling (231 S): «Når produktene blir automatisk godkjent, har produsenter og importører ikke noen interesse av å eksponere de negative sidene.» Søkere, som Monsanto, har unnlatt å legge frem dokumentasjon, noe som angivelig har bidratt til å dra ut tiden.
Raskere avklaring. Klima- og miljøministeren fastholdt etter kritikken at det ikke er varslet noen ny GMO-politikk fra Regjeringen, og at departementet ville se nærmere på hvordan en kan «forbedre og effektivisere behandlingen, slik at sakene avklares raskere i tråd med gjeldende rutiner». Ministerens lovtolkning gjorde det imidlertid nødvendig for departementet også å vurdere ni andre GMO-er (genmodifiserte raps-, mais- og nelliklinjer), som det ikke er nedlagt forbud mot i Norge, og som dermed også er å betrakte som lovlige.
Nasjonale forbud. Departementet hevder overfor Aftenposten Innsikt at norske myndigheter ikke aktivt har godkjent bruk av GMO til mat og fôr, men at Tine Sundtoft i fjor høst kun klargjorde hvordan Norge er juridisk bundet av vedtak som gjøres etter EUs GMO-utsettings-direktiv 2001/18. Miljøministerens politiske rådgiver, Jens Frølich Holte forklarer det slik:
«Av genteknologiloven (§ 10, sjette ledd) og EØS-avtalen følger det at det er lovlig å omsette en direktivgodkjent GMO i Norge, uten særskilt norsk godkjenningsvedtak. Norge har imidlertid forbeholdt seg retten til å nedlegge nasjonale forbud mot slike direktiv-godkjente GMO-er.» Holte har tidligere uttalt at det kan bli aktuelt med forbud.
Syv måneder etter at ministeren første gang lovet Stortinget å få opp farten og bedre rutinene, opplyser departementet at GMO-ene er under vurdering, og at det tas sikte på å avklare sakene snarlig, basert på faglige tilrådinger fra Miljødirektoratet. Opposisjonens klare linje er at genmodifiserte produkter ikke er tillatt i Norge så lenge et forbud er under utredning i regjeringsapparatet.
Mattilsynet positiv. Den omstridte maislinjen NK603 som angivelig inntil videre anses som lovlig, er ment til bruk i dyrefôr og ferdigmat. Matloven sier imidlertid klart at det ikke skal forekomme produkter på det norske markedet som inneholder genmodifiserte ingredienser, og at slike heller ikke er tillatt omsatt i Norge, med mindre Mattilsynet har godkjent dette.
Mattilsynet har tidligere uttalt om den Roundup-resistente maislinjen NK603, som er en av GMO-typene som ble brukt i rottestudien til Séralini i 2012 (omtalt på motstående side), er like trygg som konvensjonell mais.
Kilder: BERGENS TIDENDE, ABC NYHETER, AFTENPOSTEN, STORTINGET.NO, MILJØDIREKTORATET, MATTILSYNET