Bagru-blokktrykk er en tradisjonell form for håndtrykk som har sin opprinnelse i landsbyen med samme navn. Bagru ligger 32 kilometer fra byen Jaipur, i den indiske delstaten Rajasthan nordvest i India, og har en historie som strekker seg mer enn 450 år tilbake i tid.
Håndverket ble opprinnelig utøvd av chhipaene (som bokstavelig betyr: Folket som stempler eller trykker), som kom til Bagru på 1500-tallet fra Sawai Madhopur, 20 mil unna, hvor de var blitt tvunget på flukt på grunn av konflikter.
Da Jaipur ble grunnlagt, sørget maharaja Sawai Jai Sing for at alt som var relatert til kultur ble flyttet til Jaipur, og samtidig satte han chhipaene i arbeid. Arbeidet til denne kasten av håndverkere som laget klær til Jaipurs elite, kan sees i gamle tegninger og nedtegnelser.
Fargerik kulturarv
Gjennom århundrene er trykking med Bagru-blokker blitt en anerkjent kunstform som kjennetegnes av komplekse motiver, levende farger og miljøvennlige teknikker. Prosessen innebærer bruk av håndskårne treplater med innrissede mønstre, som dyppes i eller preges med naturlige fargestoffer, og trykkes på bomullstekstiler for å skape mønstre.
I dag lever Bagru-blokktrykket videre som en kulturarv og inntektskilde for mange håndverkere i regionen. Bagru-blokktrykkets historie er sammenvevd med Rajasthans kulturhistorie og gjenspeiler regionens kunstneriske arv og tradisjoner. Over tid har trykkingen tjent ikke bare som et levebrød for håndverkere, men også som en særegen form for kulturelt uttrykk.
Hvert motiv og design har en symbolsk betydning. Selve teknikken har gått i arv fra generasjon til generasjon, og håndverkerne har foredlet sine ferdigheter og utviklet nye design, samtidig som de har vært tro mot håndverkets røtter.
Til tross for modernisering er Bagru-blokktrykk fortsatt dypt forankret i regionens identitet, og kulturarven bevares slik at fremtidige generasjoner kan beundre og sette pris på den.
Lange tradisjoner
Familiebedriften RK Derawala Bagru, oppkalt etter bestefaren i familien Ram Kishore, ble etablert på 1980-tallet og er blitt en av de dominerende aktørene innen blokktrykk i India. Familiens forfedre slo seg ned i området på grunn av tilgangen på elvevann og arbeidet som maharajaen ga dem.
Derawala-familien kom i sin tid flyttende til Bagru med kunnskap om blokktrykking som var typisk for deres opprinnelsessted, akkurat som de andre chhipa-samfunnene som kom fra andre steder.
Tidligere ble tekstilene hovedsakelig solgt lokalt og ble først og fremst benyttet til klær til landsbyboere, arbeidere og bønder. Gradvis åpnet markedet seg, og etterspørselen har økt etter nye produkter laget av håndtrykkede kvalitetstekstiler fra Bagru, som en motvekt til masseprodusert hurtigmote, også internasjonalt.
I dag er det lett å få tak i mønstrede klær og tekstiler produsert med store maskiner i enorme fabrikker, der alle stadier er optimert for å kunne levere tusenvis av meter på noen få minutter, billigst mulig.
De mange manuelle prosessene i tradisjonell indisk blokktrykk gjør derimot hvert enkelt tekstil med sine spesielle detaljer helt unikt. Ivaretagelsen av den indiske tekstilarven demonstrerer dessuten at verdien ikke nødvendigvis bare ligger i selve produktet, men også i form av stolthet for et helt samfunn.
En av de ansatte har festet en av flere tegnede maler som benyttes som guide og underlag for å kunne skjære ut et spesielt mønster i det tilpassede stykket med heltre.
Et utvalg av utskårne trestykker med ulike mønstre ligger utstilt i RK Derawala Bagrus produksjonslokaler.
Tre generasjoner tekstiltrykkere i Derawala-familien er samlet for fotografering: Bestefar Ram Kishore (sittende i midten), hans sønn Roshan (stående bak t.h.) og to barnebarn, Arvind (bak t.v.) og Manu (foran t.h.). Alle foto: Franck Renoir
Håndskårne treblokker dyppes i naturlige fargestoffer og trykkes på tekstilene for hånd.
Et tekstil preges med mønster fra en utskåret treblokk satt inn med hardabasert farge. Harda fungerer som et helt nødvendig bindemiddel for de naturlige fargene. På forhånd er tekstilene vasket grundig gjentatte ganger for å trekke ut all stivelse og banket for å fjerne urenheter. Tekstilene bades også i en løsning av ricinusolje, salt og geitemøkk, kalt khara, før de trampes med føttene, slik at det dannes et skum. Prosessen antas å produsere varme og gjøre stoffet mykere.
Detalj fra et tekstil med den karakteristiske «Made in India»-logoen.
I fargingen av tekstilene benyttes kun naturlige fargestoffer.
En av vaskerne, de såkalte dhobiene, utøver den tradisjonelle vaskemetoden som går ut på å banke klærne kraftig på steiner eller treplanker, for deretter å skylle og tørke dem i solen. Denne eldgamle teknikken renser ikke bare klærne, men fjerner også overflødig farge og urenheter
De ferdig fargede, trykkede og vaskede tekstilene ligger klar til å legges ut til tørk i solen. Alle foto: Franck Renoir
Tekstiler med ulike trykk og farger skylles for overflødig farge. Kunnskap om det helt spesielle tekstilhåndverket har gått i arv gjennom mange generasjoner.
Etter vasking er tekstilene innom en sentrifuge for å fjerne overflødig vann, slik at stoffet tørker jevnt og raskere under lufttørkingen.
I RK Derawalas showroom vises prøver av alle de ulike mønstrene. Alle foto: Franck Renoir