Hver sommer MÅ jeg se litt på «Pacific Blue», serien fra 1990-tallet om det syklende politiet, med den kule introsangen. «The sand and sea, it works for me!»

Og før jul ser jeg alltid «Back to the Future»-filmene. «1.21 gigawatts!»

Men viktigst av alt: Nesten daglig, året rundt, ser jeg en episode eller to av «Seinfeld». Lesere av denne spalten vil etter hvert ha fått med seg at jeg har et nært forhold til Jerry, Elaine, George og Kramer. Jeg overdriver ikke dersom jeg sier at jeg har sett samtlige av de 180 episodene minst 20 ganger. Det betyr at jeg har brukt 1500 timer av livet mitt – det nærmer seg altså et fullt årsverk – på å se en serie hvor jeg kan replikkene utenat.

Det her gjelder for øvrig ikke bare meg, for et par ganger i året møtes Seinfeld-nerder i Oslo til en egen Seinfeld-quiz. Men er dette bare ren nittitallsnostalgi, eller ligger det noe mer bak?

Akkurat «Seinfeld» har riktignok ekstraordinære og evige kvaliteter som komiserie. Og «hvis du synes ‘Friends’ er bedre, så er jeg usikker på om vi har en fremtid sammen», skrev jeg en gang på Tinder-profilen min. Uansett. Spørsmålet er om det finnes en dypere grunn til at jeg og veldig mange andre velger å se TV-serier vi allerede har sett, om igjen og om igjen? Hvorfor føles det så bra?

Vi slipper å ta valg

Det er mange av oss som kan bli frustrert av å bruke mer tid på å finne noe å se på enn å faktisk se på noe. En spørreundersøkelse foretatt i USA i 2024 viser at den gjennomsnittlige amerikanske strømmetjeneste-abonnenten bruker 110 timer i året bare på å lete etter noe å se på. På tross av et enormt utvalg, vil noen sikkert påpeke, men vi kan like godt vende på det og si at det er på grunn av det store utvalget at vi bruker så mye tid på dette.

I 2004 ga adferdspsykologen Barry Schwartz ut en bok med tittelen «The Paradox of Choice – Why More Is Less».

Schwartz peker på at jo flere valg vi har, jo vanskeligere blir det å ta et valg og ikke minst å være fornøyd med det valget man til slutt har tatt. Han skriver også om at det å velge, faktisk er ganske slitsomt for oss.

Da Barack Obama ble spurt om hvordan han hadde ork til å ta politiske avgjørelser hver eneste dag, så svarte den daværende presidenten at han sørget for å knipe inn på antall valg ved alltid å ha på seg det samme antrekket – enten en blå eller en grå dress. Det er nemlig begrenset hvor mange valg vi mennesker orker å ta på kort tid. Avgjørelsesutmattelse er derfor et eget begrep i psykologien. Å ha for mange serier å velge mellom stresser oss, og dermed er det enklere å gå for noe vi allerede kjenner til.

Vi lar hjernen hvile

Under en lunsj kom min kollega Johan (også han har brukt betydelig tid på «Seinfeld») med følgende påstand: Hjernen slapper faktisk mer av når vi ser en velkjent TV-serie om igjen, enn når vi sover.

Det som i alle fall er ganske sikkert, er at det å se på noe kjent gir hjernen mer hvile enn når vi ser noe nytt. I en artikkel i magasinet Psychology Today vises det til at det såkalte arbeidsminnet vi mennesker er utstyrt med, også kjent som korttidshukommelsen, ikke kan romme for mye informasjon samtidig. I de turbulente tidene vi lever i, blir dette minnet enda raskere brukt opp fordi vi hele tiden søker siste nytt.

Da kan det oppleves slitsomt å skulle velge seg en ny serie når kvelden kommer. For når vi ser noe nytt, så må vi lære noe nytt. Det er nye karakterer vi skal bli glad i, og plotlinjer som skal hold-es styr på. Arbeidsminnet må da tilbake på jobb igjen. Det må hjernen derimot ikke når du for femtende gang ser Ross og Chandler bære en sofa opp en trapp. «Pivot!» Jo da, «Friends» kan være morsomt det også.

Vi er blant venner

Apropos å ha venner for livet. Artist Billie Eilish fortalte i 2023, i en podkast dedikert til den amerikanske versjonen av serien «The Office», at hun har sett alle episodene sikkert 30 ganger. Og i et tidligere intervju har hun kalt denne komiserien for en slags therapy-bro, eller terapi-venn på norsk. Et parasosialt forhold kalles dette på fagspråket. Dette er den ensidige relasjonen som oppstår mellom deg og karakterene. Når du ser noen episoder av favorittserien din, så tilbringer du på en måte tid med venner som oppfører seg akkurat så forutsigbart som det du har behov for når du skal slappe av, har eksperter påpekt.

Men disse karakterene overskrider også sin tilstedeværelse på skjermen og påvirker folks liv helt konkret. I «Seinfeld»-episoden «The Opposite» er George oppgitt over livet sitt. Alle valgene han har tatt, noensinne, har visstnok vært feil. I et øyeblikk av klarsyn bestemmer han seg derfor for heretter å gjøre det stikk motsatte av det han instinktivt egentlig ville gjort.

«If every instinct you have is wrong, then the opposite would have to be right ...»

Denne livsfilosofien lykkes han overraskende bra med. Og tankegangen har flere seere tydeligvis adoptert med hell. Skuespilleren Jason Alexander har nemlig mottatt flere henvendelser fra fans som vil takke ham for inspirasjon som faktisk har endret livet deres.

I en Seinfeld-tråd på Reddit ble folk nylig spurt om hvilke læresetninger fra serien de tar i bruk i sitt eget liv. Sitatet som fikk flest tomler opp, er signert Jerry Seinfeld selv: «Looking at cleavage is like looking at the sun. You don’t stare at it. You get a sense of it and then you look away».

Det kan være kjekt for mange å ta med seg i sommer.

Interessert i Seinfeld-quiz i Oslo? Følg med på instagram-kontoen @seinfeldquizoslo for mer info.