«Hvordan reagerer studentene når de innser at de må lese bøker?»

«Mange blir litt sjokkerte. De sliter med det, og sier etterpå at ‘det her var helt umulig’.»

Denne ordveksling kan man lese i Sydsvenskan. Avisen tok en ringerunde til forelesere ved universitetene og høyskolene i Skåne.

«Studentene våre er svært ambisiøse og talentfulle, men lesekapasiteten deres har endret seg, det er ganske tydelig. Jeg føler at de er formet av Powerpoints, det er et stort fokus på lesing i punktform», opplyser professor Jesper Falk-heimer ved Lunds Universitet. Han synes det er åpenbart at studentene hans ikke kan forholde seg til lange, flytende tekster.

«Det er et tragisk spørsmål, for disse studentene burde være veldig flinke til å lese lange bøker. Men det er de ikke», sier førsteamanuensis Elisabeth Friis til avisen.

En transatlantisk trend?

Sydsvenskans rapport antyder at en amerikansk trend kan ha krysset Atlanteren. I USA øker nemlig bekymringene for studentenes leseferdigheter. Mange amerikanske studenter er ikke lenger forberedt på å lese bøker når de begynner på universitetet – og det gjelder selv ved eliteinstitusjonene.

«Det er ikke det at de ikke vil lese. Det er det at de ikke vet hvordan. Ungdomsskoler og videregående skoler har sluttet å kreve dette av dem», skriver The Atlantic.

Professor Nicholas Dames ved Columbia University forteller hvordan studentene i løpet av det siste tiåret er blitt mer og mer overveldet av pensumet på hans litteraturkurs. Regelen har vært at de må lese én bok hver uke eller hver annen. Høsten 2022 kom en fortvilet førsteårs-student inn på kontoret til Dames. Hun forklarte at hun aldri hadde blitt bedt om å lese en hel bok fra perm til perm på videregående skole. Leseundervisningen var bygd rundt tekstutdrag, poesi og nyhetsartikler.

I USA bruker bare 17 prosent av lærerne for tredje til åttende trinn komplette tekster som lesegrunnlag i undervisningen, viser en spørreundersøkelse utført av EdWeek Research Center. Nesten en fjerdedel av respondentene sa at bøker ikke lenger står sentralt i læreplanen deres.

Statistikk viser også hvordan den personlige leselysten har avtatt over tid: I 1976 oppga om-trent 40 prosent av avgangselever på amerikanske videregående skoler at de hadde lest minst seks bøker for moro skyld i løpet av det foregående året. 11,5 prosent hadde ikke lest noen. I dag har fordelingen av disse prosentandelene byttet plass.

En diktlinje for mye

«For 20 år siden hadde klassene til Dames ingen problemer med å delta i sofistikerte diskusjoner om «Stolthet og fordom» den ene uken og «Forbrytelse og straff» den neste.

Nå forteller studentene ham rett ut at lesemengden føles umulig. Det er ikke bare det hekt-iske tempoet, de sliter også med å registrere små detaljer samtidig som de følger handlingen», skriver The Atlantic.

Majoriteten av de 33 professorene magasinet har intervjuet, bekrefter erfaringene til Dames. Jack Chen ved University of Virginia, opplever at studentene «stenger av» om de støter på ideer de ikke forstår. Daniel Shore ved engelskfakultetet
i Georgetown, forteller at selv en sonett (et dikt på 14 tekstlinjer) er blitt en utfordring.

Mange universitetsprofessorer føler seg tvunget til å jenke på kravene og senke forventningene: «Victoria Kahn, som har undervist i litteratur ved UC Berkeley siden 1997, pleide å gi 200 sider hver uke. Nå gir hun mindre enn halvparten av det.»

Men vil slike justeringer kunne blåse liv i leselysten? Flere kilder knytter nedgangen i lesing til et skifte i verdier – ikke evner. Dagens studenter kan saktens lese en bok om de vil, men de velger det bort. Årsaken er at andre aktiviteter vurderes som mer givende og viktigere for fremtidige jobbmuligheter. Avgangsstudentene ved Harvard bruker nesten like mye tid på jobber og fritidsaktiviteter som på skolearbeid, viste en undersøkelse fra 2023.

Et par av professorene forteller til The Atlantic at studentene deres sammenligner boklesing med lytting til vinylplater: Det er en levning fra en tidligere epoke, som en liten subkultur fortsatt finner glede i.

Perfeksjonsfellen?

Beth McMurtrie, journalist i The Chronicle of Higher Education, har dekket fenomenet og debatten. I podkasten «College Matters» redegjør hun for de store bekymringene underviserne har: «De opplever at studentene mangler kritiske leseferdigheter. (…) ikke forstår kjernen i et argument (…) ikke klarer å syntetisere det de har lest uten fundamentalt å forandre meningsinnholdet.»

På spørsmål om studentene selv innser problemet, svarer McMurtrie at dagens studentgenerasjon faktisk er veldig selvbevisst og selvkritisk. Studentene vet at de mangler leseutholdenhet. Hun har notert seg en perfeksjonistisk tendens hos mange av dem, som kanskje skyldes en konstant følelse av å bli overvåket og vurdert på sosiale medier.

McMurtrie spekulerer på om denne impulsen fører til handlingslammelse i møtet med oppgaver: «Professorene fortalte meg er at for ti eller femten år siden, når studentene måtte gjøre en skriveoppgave, så prøvde de.

Det professorene ser nå, er at studentene bare fryser til, de får panikk. De tror at de ikke kan klare det. Og så gjør de ikke det.»