Vi bar dem over brostein, gjennom halve Bergen by og opp i fjerde etasje uten heis. Et par av oss måtte ta flere pauser underveis, så tunge var de nye høyttalerne som på død og liv skulle inn i kollektivet.

Anlegget og høyttalerne ble nøye plassert i en trekantformasjon. Og selv om nesten hele månedens studielån på 6000 kroner var gått til HiFi-klubben, og vi måtte leve på makaroni i flere uker, var det verdt det. God lyd og store høyttalere var tross alt det viktigste.

Året var 2003, og det skulle vise seg at vi var ute i siste liten: CD-platene i Ivar-hyllene var på vei ut, og Ipoden var på full fart inn.

Fra midtpunkt til veggpryd

De som vokste opp på 1970- og 80-tallet, var vant til at høyttalerne og lydriggen var midtpunktet i stuen. Forsterkere og vinylspillere fikk prominent plass i dedikerte skap bak glassdører med smale magnetlåser, godt beskyttet mot støv og klissete barnefingre.

Alt var nøye plassert for å sikre en best mulig lydopplevelse, og sofaen vendte ofte heller mot anlegget enn utsikten. Det var likevel ikke sånn at all estetikk ble satt til side. Merker som Bang & Olufsen, Marantz og Pioneer prioriterte design, som fortsatt er ikonisk med rene linjer i aluminium og tre.

I dag strømmes musikken i folks stuer gjerne fra et app-styrt, ofte skjult, anlegg. Et stort, synlig stereoanlegg tilhører sjeldenhetene.

Minimalistiske stuer

Stian Huuse, butikksjef i HiFi-klubben, forteller om en nedgang i salget av store anlegg de siste 12–14 årene. Lydkvaliteten har måttet vike for design. Vi prioriterer enkelhet fremfor perfeksjon og tar til takke med en lyd som er «helt grei».

Dersom man blar gjennom interiørmagasiner fra de siste 20 årene, får man bekreftet trenden. Her er det knapt et stereoanlegg å se. De perfekt minimalistiske stuene har knapt synlige ledninger. Her er ingen store, klumpete stereoanlegg, slik de kunne være på 1990-tallet og som vi så gjerne viste frem og solte oss i glansen av. Om det finnes lydkilder i moderne stuer, er de gjerne godt bortgjemt.

Bokhyller er fortsatt del av manges interiør, og i noen av dem står det også vinylplater. En gang ble de pakket ned og forvist som støvsamlere sammen med papirbøkene, men hos mange har de nå fått tilbake sin plass i solen. DVD-er og CD-er er imidlertid ikke å se. De er stuet bort eller allerede gitt bort til loppemarked. Med sine plastdeksler har de alltid vært bannlyst i interiørarkitektur – også da de var på sitt mest populære.

Den perfekte lyden til salgs

Det å kvitte seg med store stereoanlegg matchet trenden med mer minimalistisk interiør. Men det var den digitale utviklingen som selvsagt var hovedgrunnen til at lydkildene i stuene forandret seg.

På 1990-tallet skjedde en første av flere revolusjoner i lydbransjen da CD-spilleren tok over for vinylspilleren. Smale, høye CD-hyller inntok plassen ved siden av høyttalerne. Nå var vi kvitt hakking og knitring. De små platene skulle ha «den perfekte lyden» (selv om mange mente den var for perfekt og uten sjel).

De ble likefullt en enorm suksess for musikkbransjen. Platene var billige å produsere, de kunne håndteres røffere – og tålte et nachspiel bedre.

På finn.no kan man fremdeles få tak i CD-hyller, og dedikerte nostalgikere deltar i nisjeforum og jakter sjeldne CD-er. Folk flest har derimot for lengst rensket boden for alle spor av den lille plastplaten med den angivelig perfekte lyden.

Man blir det man hører

Med Ipoden og komprimerte lydfiler i formater som mp3, var vi allerede på god vei mot å gå på akkord med optimal lydgjengivelse. Smarttelefonen overtok for Ipoden som foretrukket musikkavspiller for ørepropper rundt 2015, og mange nøyde seg med de spinkle høyttalerne i telefonen for å spille av lyd ut i rommet. Hjemme orket vi i beste fall å koble oss til en liten bluetooth-høyttaler.

I stedet for å bruke en liten formue på stereoanlegg, nøyer mange seg nå med en smarttelefon og abonnement på en musikkstrømmetjeneste. Når man har vokst opp med mobillyd, ser det ut til at man aksepterer denne lavere lydkvaliteten også som voksen. 

Et alternativ er å ta seg en tur ut i bilen – for her har de fleste høyttalere. Og bilen er kanskje også stedet mange nå får ro til faktisk å lytte til musikk. Utenom i en full bil, på vei til ferie eller fotballtren-ing, er lytting av musikk, sammen med podkaster og lydbøker, blitt til en individuell opplevelse. Det er mens man er på farten at musikk gjerne inntas, når man går til jobben, sitter på bussen eller toget.

Mancaves

Når sant skal sies, forsvant ikke de store musikk-anleggene helt ut av verden. Noen anlegg tok bare veien ned i kjelleren, til det som psykolog John Gray i boken «Men are from Mars, Women are from Venus» først skal ha kalt for mancaves: Et slags fristed, der komforten vanligvis er viktigere enn hvordan interiøret tar seg ut.

Huuse i HiFi-klubben bekrefter at det tradisjonelt er menn mellom 30 og 60 år som har handlet og handler stereoanlegg. En kjellerstue, eller en mancave, ga på tidlig 2000-tall mulighet for å beholde de store høyttalerne med den gode lyden. Her var det også plass til metervis av både CD-er og DVD-er – og kanskje vinyl, om de hadde overlevd forrige lydrevolusjon.

I samme sjanger var de som hadde surroundanlegg. Var du heldig, ble du bedt hjem i ens ærend for å lytte til den eminente lyden, også nå i kjelleren. Vel plassert i sofaen ble anlegget satt i gang, før verten så forventningsfullt på deg. Hørte du lyden bak der, og kjente du deg som en del av filmen?

Vinyl, estetikk og romantikk

Spørsmålet nå er om vinyltrenden får flere til å hente høyttalerne opp igjen fra kjelleren eller investere i nye. I 2024 kunne bransjebladet Lyd & Bilde rapportere at vinylsalget i USA året før hadde overgått CD-salget for andre år på rad. Det er altså en innbyrdes kniving om lytternes gunst mellom de to «forlagte» fysiske lydformatene. Økningen fra 2022 til 2023 var på 6,6 prosent. Antallet solgte LP-er og EP-er var likevel ikke mer enn 43 millioner. Det er temmelig langt opp til strømmetallene på Spotify.

Ifølge Stian Huuse har det vært en liten oppgang i salg av tradisjonelle anlegg de siste to årene. Nå kjøper også flere kvinner og unge platespillere, og Huuse tror ikke toppen er nådd.

En vinylspiller vil i manges øyne være et langt mer estetisk innslag i et rom enn en digital lydboks. Kanskje må det mer knoting til. Men den lange armen med den dyre nålen gir en spesiell opplevelse også på en annen måte:

Du kan selv se at lyden blir til.

Lydkuriosa

Videospill: På 1980-tallet kunne folk laste ned videospill fra radioen. De spilte inn lydene på en kassett og kunne deretter spille dem på for eksempel en Commodore 64.

Kraftig radio: Det ble rapportert at radiostasjonen WLW i Cincinnati på 1930-tallet var så kraftig at folk i nærheten kunne høre lyden i både gryter, panner og madrasser. Andre har hevdet at rapportene var overdrivelser.

Kassetten: Store artister som Lady Gaga og Taylor Swift har begynt å gi ut musikk på kassett, og den klassiske gule Sony Sports Walkman fra 1980-tallet kan kjøpes for flere tusen på bruktmarkedet.

Samhold: Forskning viser at unge mennesker som lyttet til musikk sammen med foreldrene i oppveksten, hadde et bedre forhold til foreldrene på vei inn i voksenlivet.

Kilde: S. Wallace, J. Harwood: «Associations between shared musical engagement and parent – child relational quality: the mediating roles of interpersonal coordination and empathy».