Når tenåringer snakker mer om rente­møter i USA enn om russetid, vet du at noe har skjedd. I 2024 passerte verden 560 millioner kryptoeiere, en økning på cirka 13 prosent fra året før.

Land som Argentina, USA og Forente arabiske emirater leder an i bruken av kryptovaluta, men Norge opplever også stor vekst. Undersøkelser gjort for Norstat fra EY og K33 Research viser at andelen av den norske befolkningen som eier en digital valuta, økte fra 9 prosent i 2024 til 12 prosent i 2025.

Av mine førsteårsstudenter ved Høyskolen Kristiania svarer 37 prosent at de eier kryptovaluta, mens 69 prosent kunne tenke seg et eget emne om temaet. Det ser med andre ord ut til at unge synes dette er spennende. Globalt står aldersgruppen 25–34 år for 34 prosent av kryptoeierskap.

Krypto er nå mer enn bare en investeringsmulighet – det er også blitt et kulturelt og sosialt fenomen. På Tiktok og Youtube diskuteres teknologier, renteendringer og valutakurser med stort engasjement. For mange handler det om drømmen om rikdom – men også om tilhørighet og muligheten til å ta kontroll over egen økonomi. Det gir mening i en tid hvor boligmarkedet føles utenfor rekkevidde, og tradisjonelle spareformer virker trauste.

Jeg kjenner igjen mønsteret. Da jeg var 14 år, lastet jeg ned musikk, filmer og spill fra nettet. Det var ulovlig, men også en reaksjon på at det fantes nye, digitale måter å få tilgang til innhold på – raskere og billigere. Viktigst av alt – jeg hadde følelsen av å være først. I dag betaler mange for tjenester som Spotify og Netflix, og vi kjøper dataspill via Steam.

Teknologisk adferd endrer seg gjerne før samfunnet gjør det. Det kan være lurt å minne oss selv på det før vi avviser krypto som tull og tøys. Hele 65 prosent av kryptoeiere sier at de ønsker å betale for produkter og tjenester med krypto.

Men mange ser fortsatt på krypto med en god porsjon skepsis. Det blir forbundet med svindel, miljøproblemer og uregulerte pyramidespill.

Med utviklingen det siste året ser det derimot ut som om endringer er på vei, ifølge analytiker Vetle Lunde i K33 Research. Lunde hevder at «markedet har modnet mye det siste året», og at «bransjen er blitt dratt ut av gutterommet og inn i mer seriøse former».

Mitt ønske er at vi vrir fokuset fra skattekluss og desinformasjon, og over på teknologisk innovasjon. Så, hva er disse mer seriøse formene Lunde refererer til?

Hva er bitcoin?

Bitcoin er prototypen – den første kryptovalutaen, og fortsatt den største. Den ble lansert i 2009, i kjølvannet av finanskrisen, med en idé om å skape et digitalt pengesystem som ikke trenger banker, myndigheter eller mellommenn. I dag regnes bitcoin mer som digital verdilagring.

Hva gjør bitcoin verdifull? For det første: Den er begrenset. Det vil aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin, og den siste vil bli utvunnet en gang rundt år 2140. Dette står i kontrast til tradisjonelle valutaer, fordi sentralbanker kan trykke mer penger ved behov. Mennesker har alltid verdsatt sjeldne ressurser som gull, litium eller Pokémon-kort.

For det andre: Bitcoin er sikkert. Bitcoin-nettverket er et av verdens mest robuste datasystemer, og jo flere som deltar i det, jo vanskeligere er det å angripe.

For det tredje: Bitcoin er som skapt for nettverkseffekter. Akkurat som telefonen ble mer verdifull da «alle» fikk en, blir bitcoin mer attraktivt jo flere som bruker det. Nå har den også fått sin plass i det etablerte finanssystemet. I januar 2024 godkjente amerikanske myndigheter den første børsnoterte fondsløsningen som sidestiller bitcoin med aksjer.

Reell kritikk, men unyansert

Et av de mest brukte motargumentene mot bitcoin er energiforbruket. Det krever enorme mengder strøm å utvinne nye bitcoin. Ifølge The Cambridge Centre for Alternative Finance, bruker nettverket årlig omtrent 162 TWh – omtrent det samme som hele Polen. Dersom bitcoin var et land, ville det rangert som nummer 34 i verden i energiforbruk.

Kritikken er reell, men bildet er mer nyansert enn mange tror. Rundt 37 prosent av energien som brukes til bitcoin-utvinning, er fornybar. Fordi utvinningen kan foregå hvor som helst, kan utvinningen legges til steder med overskuddsenergi – som elvekraftverk, solparker i ørkenen, eller atomkraftanlegg. Det gjør teknologien fleksibel. Strømproduksjon kan bygges ut for et stabilt høyt nivå, og utvinning kan stanses når det er høyt strømforbruk ellers i samfunnet.

Det skal sies at vaskemaskiner verden over konsumerer over 92 TWh i året. Vi slutter likevel ikke å vaske klær. Dersom bitcoin utgjør fremtidens infrastruktur for digitale penger, kan det være relevant å sammenligne energiforbruket med minibanker, Swift og fysiske sedler.

En annen kritisk innvending handler om de store svingningene. Utvinningen halverer produksjonen hvert fjerde år, og sammen med drivere som makroøkonomi og usikkerhet rundt teknologien har dette gjort at markedet har gått gjennom fireårige sykluser med store svingninger. Denne såkalte volatili-teten går derimot ned for hvert år som går.

Hva med de andre kryptovalutaene?

Bitcoin er alene i sin klasse. Det finnes ingen organisasjon, ingen daglig leder, ingen sentral aktør som kan endre reglene eller styre utviklingen. Bitcoin er fullstendig desentralisert. De fleste andre krypto-valutaer er noe annet: De er infrastrukturprosjekter, ofte med tydelige ledere, selskaper eller stiftelser bak.

Disse prosjektene, som for eksempel Ethereum og Solana, bygger morgendagens digitale infrastruktur – og kryptovalutaene deres fungerer som drivstoffet. Når flere bruker infrastrukturen, øker verdien på valutaen – på samme måte som at verdien av en aksje stiger når selskapet gjør det bra.

Vanlige bedrifter og aksjer har typisk vært gjennom flere perioder med opp- og nedturer, med optimisme og pessimisme, før de går på børs. Så når det først skjer, er risikoen antatt lavere.

Forskjellen er derfor at du ikke trenger å være en rik investor eller vente på børsnotering for å kjøpe deg inn. Alle med internett kan delta. Det er en investeringsform med store usikkerheter og speku-lativ adferd, men også enorme muligheter.

Ethereum og Solana kan altså sammenlignes med HD-DVD og Blu-ray. Til slutt var det Blu-ray som vant, men etter det igjen kom det strømmetjenester som gjorde begge teknologiene avleggs. Investeringsmuligheten er derfor helt annerledes enn for bitcoin. I praksis må man sette seg inn i teknologiene og hvordan valutaene fungerer.

Non-Fungible Tokens (NFT-er)

NFT-er – Non-Fungible Tokens – ble verdenskjent i 2021, da digitale aper og fargerike kunstverk solgte for millioner. Det virket absurd, men bak hypen lå en teknologisk idé med potensial: Tanken om at eierskap kan programmeres. En NFT er et digitalt bevis på at du eier noe unikt, som et bilde, en sang eller en konsertbillett. Eierskap kan overføres umiddelbart og døgnet rundt.

Musikere selger musikken sin direkte til fans. Spillutviklere lager våpen og klær i begrenset opplag. Billettsystemer kan regulere videresalg og øke sikkerhet mot svindel. I fremtiden vil du mest sannsynlig komme borti NFT som teknologi uten å vite det selv.

Meme-coins

Om NFT-er var hypen i 2021, var hypen i 2024 såkalte meme-valutaer. Til og med Donald Trump fikk lansert en egen Trump Coin i dagene før inn-settelsen i januar.

Ifølge Store norske leksikon er en mem (engelsk meme) «et kulturelt uttrykk som sprer seg ved etterligning eller kopiering og utvikler seg gjennom utvelgelse. Konseptet [...] har oppnådd størst innvirkning som en betegnelse for bilder og videoer som spres på internett.»

Parodivalutaen Dogecoin, som har en shiba inu-hund som logo, ble verdenskjent takket være internettkulturen. Den har eksistert siden 2013 og gjort mange til millionærer med sine enorme svingninger. I 2024 fikk den en parodisk «hyllest» i form av det amerikanske departementet The Department of Government Efficiency, eller D.O.G.E.

Meme-valutaer kan virke useriøse, men de sier noe viktig om hvordan teknologi og kultur smelter sammen. Markedet er kaotisk, men også demokratisk: Hvem som helst kan lage sin egen valuta, bygge et fellesskap rundt den, og forsøke å skape verdi.

En interessant bieffekt er at et slikt kaotisk marked motiverer etterlengtet regulatorisk tydelighet og større vekt på reell verdiskaping.

Pets.com, netthandelsselskapet som solgte utstyr og mat til kjæledyr etablert i 1998, trekkes ofte frem som startskuddet for at internettboblen sprakk i år 2000. Fra kjølvannet av internettboblen vokste Amazon, Google og Facebook frem.

Er vi vitne til et lignende øyeblikk med denne nye teknologien, og hvilke prosjekter og teknologier vil i så fall prege fremtiden?

Stablecoins

Hvis bitcoin er gull og meme-valutaer er graffiti, så er stablecoins selve motorveien. Dette er krypto­valutaer som er designet for å ha stabil verdi – som regel bundet én-til-én til en tradisjonell valuta, som den amerikanske dollaren. De svinger ikke som bitcoin, og de er ikke laget for spekulasjon. De er laget for bruk.

To av de største er USDC (utstedt av selskapet Circle) og USDT (Tether). Til sammen har de en markedsverdi på over 200 milliarder dollar. USDC har 500 millioner sluttbrukere verden over, og i november 2024 ble det gjennomført transaksjoner for over 1000 milliarder dollar. Dette er ikke lenger eksperimentelt. Det er global infrastruktur.

Fordelen er hastighet og kostnad. Med en stablecoin kan du sende penger tvers over kloden på sekunder, til en brøkdel av kostnaden med tradisjonelle systemer. Og i motsetning til bankoverføringer fungerer stablecoins døgnet rundt, året rundt.

Dette er kjernen i det digitale pengekappløpet: Hvem skal eie infrastrukturen for morgendagens verdioverføringer – bankene, statene, eller internett selv?

Her er det verdt å merke seg at dersom stater utvikler egne stablecoins, vil de kunne programmere inn hvordan du og jeg kan bruke pengene våre, samt styre det i sanntid. Se for deg at du ikke får lov til å bruke studiestipendet ditt på snus eller energidrikk. Slike statlig styrte stablecoins kalles digitale sentralbankvalutaer, og land som Kina jobber med utrullingen av en slik.

Stor samfunnsmessig betydning

Blokkjedeteknologi og kryptovaluta kan altså brukes til mye ulikt. Gjennombruddet kommer når vi bruker teknologien uten å tenke over det. Kjenner du til teknologiene som anvendes i journalsystemet til fastleger?

Å bli bedt om å ramse opp anvendelsesområdene for blokkjedeteknologi er som å bli bedt om det samme for internett. Det kan brukes til å skape rettferdige musikktjenester og effektive banktjenester, til å tilgjengeliggjøre legejournaler raskt og effektivt i nødssituasjoner, og til å spore foredlingen av varer i forsyningskjeder.

Som med internett og kunstig intelligens er det viktig at alle stemmer involveres for å skape gode løsninger. For at det skal skje, må skepsis legges til side, og gode samtaler om innovative løsninger må settes i gang.

Husk at mange lo av internett på 1980- og 90-tallet.