Tilliten til amerikanske medier har aldri vært lavere.
Andelen amerikanere med stor tillit til mediene falt fra 40 prosent i 2018 til 28 prosent i 2025, ifølge en undersøkelse utført av analyseselskapet Gallup. Samtidig har andelen amerikanere med null tillit til mediene steget til 34 prosent.
I et splittet USA føler mange at deres virkelighet rett og slett ikke er representert i det de leser i avisene eller hører på TV og radio. Disse holdningene stikker dypt, ifølge førsteamanuensis i journalistikk og kommunikasjon ved Calvin University, Jesse Holcomb. Han har lenge forsket på tillit i det amerikanske medielandskapet.
– Selv om etablerte medier empirisk sett gjør en god jobb med å være rettferdige, faktabaserte og nøyaktige, spiller det dessverre ikke så stor rolle på grunn av linsen som offentligheten ser disse mediene gjennom, sier Holcomb.
Under Donald Trump er mistillit til mediene blitt en integrert del av amerikansk politikk. Presidenten blottlegger stadig sin forakt for landets etablerte presse, og med fraser som «fake news» og «folkefiende» har han lenge spilt på nettopp mistro og splittelse for å svartmale journalister.
I Trumps andre presidentperiode har denne mediefiendtlige holdningen for alvor begynt å slå rot i amerikanske politiske institusjoner, med konkrete utslag i form av angrep mot mediene. Pressen er blant annet blitt rammet av skyhøye søksmål, kraftige kutt i offentlig pressestøtte og trusler om politiske og økonomiske sanksjoner fra høyeste hold.
Strategien har tydelige konsekvenser for uavhengigheten til en allerede sårbar mediebransje.
Enorme erstatningskrav
Verdens mest omtalte mann føler seg stadig krenket av kritisk og undersøkende mediedekning. I hans andre presidentperiode har dette manifestert seg i en rekke søksmål om ærekrenkelse som har gitt juridiske observatører bakoversveis.
Erstatningskravene er enorme:
10 milliarder dollar av Wall Street Journal fordi avisen hevdet at Trump i 2003 sendte en bursdagshilsen til Jeffrey Epstein med en illustrasjon av en naken dame og hint om at de to delte hemmeligheter.
15 milliarder dollar av The New York Times for artikler som Trump mener har fremsatt løgner om hans person og forretningsvirksomhet.
10 milliarder dollar av BBC for deres kryssredigering av Trumps uttalelser i forkant av stormingen av kongressbygningen 6. januar 2021.
I alle disse tilfellene har Trump anklaget mediene for enten å ha delt falske opplysninger eller vridd på sannheten på en måte som har stilt ham i dårlig lys.
Vonde intensjoner
Saker om ærekrenkelse er i utgangspunktet ekstremt vanskelige å få medhold i, i USA, ifølge professor i borgerrettigheter og juridisk direktør ved Brennan Center for Justice ved NYU Law School, Burt Neuborne. At medier har spredt falske opplysninger, er nemlig ikke godt nok.
– For at en offentlig person skal kunne reise sak for ærekrenkelse, må vedkommende kunne bevise at medieorganisasjonen visste at opplysningene var falske og likevel publiserte dem; at de løy bevisst, sier Neuborne.
Dette prinsippet kalles actual malice (eller onde intensjoner). Uten konkrete bevis er det nærmest umulig å fastsette at slike intensjoner har funnet sted, understreker Neuborne.
– Hvis mediehusene kjempet mot disse søksmålene, ville de vunnet hvert eneste et av dem.
To saksøkte mediehus har likevel inngått forlik med Trump.
ABC inngikk et forlik på 15 millioner dollar etter at Trump saksøkte kringkasteren for at nyhetsankeret George Stephanopolous feilaktig uttalte at Trump var blitt dømt for voldtekt av journalisten E. Jean Carrol (Trump ble dømt for seksuelt misbruk og ærekrenkelser i 2023–24, en dom presidenten har anket til høyesterett).
CBS News ble saksøkt for 10 milliarder dollar etter et intervju med Kamala Harris før valget i 2024. Trump hevdet intervjuet var redigert på en måte som fremstilte Harris mer fordelaktig for å påvirke valget. Kringkasteren inngikk et forlik på 16 millioner dollar.
Pengene fra forlikene, som gikk til bygging av Trumps nye presidentbibliotek, bør forstås som utpressinger i forkledning, mener Neuborne.
– Bak hvert av disse søksmålene ligger en trussel om at Trump vil bruke regjeringens makt til å straffe mediene for det de har sagt.
Rettssaker er dyre prosesser – særlig for en bransje som stadig taper markedsandeler til sosiale medier, strømmetjenester og KI-generert innhold. Trump kjenner godt til begrensningene i medienes lommebøker og bruker domstolene som pressmiddel, understreker Neuborne.
– En rettsprosess er kostbar, og ingen ønsker å bli trukket inn i en. Selv om du vinner, må du fortsatt betale dine egne advokater. Du kommer uansett ut av prosessen med blåmerker.
I allmennhetens interesse
Federal Communications Commission (FCC) er en annen instans som er blitt brukt til å kue kritiske medier i Trumps USA. Kommunikasjonsmyndig-heten var en viktig brikke i det politiske spillet bak Trumps søksmål mot CBS News i oktober 2024.
Søksmålet stakk kjepper i hjulene for en planlagt sammenslåing mellom den tidligere eneeieren av CBS, Paramount, og mediegiganten Skydance. Sammenslåingen måtte nemlig godkjennes av FCC, som i dag ledes av Trump-utnevnte Brendan Carr. Før sin innsettelse som styreleder uttalte Carr at en etterforskning ville kunne påvirke FCCs godkjennelse av en Paramount-Skydance-avtale.
To dager etter at Trump ble innsatt som president, åpnet FCC en etterforskning av redigeringen av Kamala Harris-intervjuet.
Samstemt Brendan Carr (t.v.) fikk toppjobben i USAs kommunikasjonsmyndighet og medietilsyn FCC rett etter at Trump ble valgt til sin andre presidentperiode. Carr har som FCC-leder initiert flere granskninger av mediehus som ABC, CBS og NBC for påstått partiskhet og redigeringspraksis. Her er de to avbildet under en rakettoppskyting på SpaceX-basen i Texas 19. november 2024. Foto: Getty Images/NTB
Selv om FCC har myndighet til å etterforske kringkastere for brudd på mediereguleringer, representerer slike etterforskninger et brudd med normen, sier professor Neuborne.
– Det er første gang det gjennomføres omfattende etterforskninger basert på at presidenten ikke liker det kringkasteren sier.
Neuborne mener at FCC utnytter et utydelig juridisk grunnlag for å fremme presidentens agenda.
– Problemet er at loven er vag. Den sier at [kringkastere] har lisenser i allmennhetens interesse. Trump mener at han selv er allmennhetens interesse. Så hvis det er mot Trump, er det altså med hans logikk ikke i samsvar med allmennhetens interesse.
| Fakta |
De omtalte medieorganisasjoneneCBS News: Nyhetsmediet til den amerikanske kringkasteren CBS Broadcasting Inc., og en av landets «fire store» kringkastere (CBS, ABC, NBC og Fox). Etter å ha vært del av mediekonglomeratet til Redstone-familien i 25 år ble kontroll over CBS overført til Paramount Skydance, grunnlagt av David Ellison, sønn av Oracle-grunnlegger og mangemilliardær Larry Ellison. Far og sønn Ellison er begge tilhengere av Donald Trump. The Washington Post (WaPo): Avis med base i USAs hovedstad, Washington D.C. WaPo er kjent som en «newspaper of record» i USA, altså en avis med riksdekkende rekkevidde og innflytelse. Avisen har lenge vært anerkjent for sin undersøkende journalistikk, og har vunnet hele 76 Pulitzer-priser. Jeff Bezos kjøpte avisen i 2013. Hans eierskap var i begynnelsen markert av år med stødig vekst for avisen, men WaPo har de siste årene slitt med dårlige avissalg og tap av digitale lesere. 4. februar 2026 fikk 300 ansatte sparken fra avisen, som gjennomgår en større omstrukturering, omtalt som en «strategisk reset» som har møtt hard kritikk fra journalister og medieobservatører. Corporation for Public Broadcasting (CPB): Non-profit organisasjon som finansierte offentlige mediehus, inkludert National Public Radio (NPR). CPB fungerte som et bindeledd mellom offentlige medier og den amerikanske kongressen, og forvaltet offentlig pressestøtte utdelt av Kongressen til medier som NPR. I «Project 2025», kjøreplanen for republikansk dominans fremstilt av den ultrakonservative stiftelsen Heritage Foundation, blir organisasjonen utpekt som et prakteksempel på liberalt sløseri. Trumps administrasjon kuttet all finansiering til organisasjonen i juli 2025, som siden har måttet stenge dørene for godt. National Public Radio (NPR): Offentlig radiokanal som både har nasjonal dekning og forvalter lokale radiostasjoner. Mottok tidligere pressestøtte gjennom CPB, som ble kuttet i juli 2025 etter en månedslang dragkamp med Trump-administrasjonen. NPR, som er ansett av mange som en kulturinstitusjon blant amerikanske medier, er ofte blitt anklaget av republikanere for å være partisk anlagt i det demokratiske partiets favør. Også NPRs egen tidligere forretningsredaktør, Uri Berliner, har argumentert for at kanalens dekning de siste årene har lagt seg på linjen til høytstående medlemmer i det demokratiske partiet.
|
Bare forretninger
Etter Brendan Carrs innblanding skal eieren av Paramount, Shari Redstone, ha bedt CBS om å dysse ned dekningen av Trump til etter at sammenslåingen av Paramount og Skydance var fullført.
Produsenten for CBS News-programmet «60 Minutes», Bill Owens, sluttet kort tid senere i organisasjonen grunnet tapt journalistisk uavhengighet.
«De var veldig bekymret for Trump-greiene», fortalte Owens senere om den siste tiden hans i CBS News, til et publikum ved Colby College i delstaten Maine.
«Jeg husker at jeg en gang fikk en telefon fra noen som forsøkte å være mellomledd og sa: ‘Trenger du å nevne Trumps navn så ofte?’»
2. juli inngikk Paramount og CBS forliket med Donald Trump. Tre uker senere godkjente FCC sammenslåingen av Paramount Global og Skydance Media, som ble til Paramount Skydance. Shari Redstone skal ha tjent 1,75 milliarder dollar som følge av sammenslåingen.
Siden har redaksjonelle avgjørelser hos CBS hevet øyenbryn i amerikanske medier.
I desember havnet den ferske konservative redaktøren for CBS News, Bari Weiss, i hardt vær etter at hun i siste liten trakk et «60 Minutes»-innslag om tortur i det beryktede salvadoranske CECOT-fengselet. Donald Trump deporterte som kjent hundrevis av venezuelanere for å bli fengslet i CECOT på tvilsomt juridisk grunnlag.
På denne tiden var David Ellison, den nye CBS-eieren (og sønn av Oracle-grunnlegger og mangemilliardær Larry Ellison), i aggressive forhandlinger om å anskaffe Warner Bros. Discovery, som blant annet eier nyhetsorganisasjonen CNN.
I sammenheng med forhandlingene, som fremdeles pågår, skal Ellison ha forsikret Trump om at han planlegger omfattende endringer i CNN dersom anskaffelsen går gjennom.
Blod i vannet
Politisk og økonomisk press har også slått sprekker i tilliten mellom offentlige medieorganisasjoner. I oktober saksøkte den offentlige radiokanalen National Public Radio (NPR) sin egen donororganisasjon, Corporation for Public Broadcasting (CPB), for å ha skrinlagt en finansieringsavtale etter press fra Trump-administrasjonen. CPB forvaltet pressestøtte fra kongressen til offentlige medier som NPR. «CPB kuttet NPRs sambandsfinansiering for å gi Trump-administrasjonen og presidentens allierte i Kongressen en politisk seier», heter det i søksmålet.
Trump, som har omtalt NPR som «monstre», har lenge ønsket å kutte støtten til radiokanalen. CPB skal i april 2025 ha blitt oppfordret av en representant fra Trump-administrasjonen til å kaste NPR under bussen for å sikre organisasjonens overlevelse, hevder radiokanalen i søksmålet. I november fikk så NPR medhold av en domstol i saken. CPB har siden sparket alle ansatte og oppløst styret etter at USAs republikanskkontrollerte kongress kuttet all støtte til organisasjonen, og dermed også NPR, i juli.
– Uansett om kuttet var rettferdig eller ikke, tyder det på blod i vannet. Det indikerer en slags svakhet at disse medieorganisasjonene endelig kan 'få som fortjent', sier medieforsker Jesse Holcomb.
Usunn skepsis
Hva ligger bak bølgen av mistillit som har skyllet over den amerikanske mediebransjen?
– Jeg tror den mest dominerende kilden til mistilliten er affektiv polarisering*. Partipolitikk, politisk ideologi – så mye ligger nedstrøms for dette, mener Holcomb.
* Affektiv polarisering er økende negative følelser, fordommer og mistillit mellom politiske grupper. I motsetning til saklig uenighet, handler dette om at velgere misliker motstandere basert på partitilhørighet, ofte drevet av identitetspolitikk og «oss-dem»-tenkning.
Tilliten til mediene er nemlig sterkt påvirket av politisk ståsted. Blant republikanske velgere har kun 8 prosent stor tillit til mediene, mot 51 prosent blant demokratiske velgere. Denne splittelsen utspiller seg også på politisk nivå. Lovgivningen rundt ærekrenkelse, støtte til offentlige medier, og medienes uavhengighet er politiske prinsipper som tidligere har hatt utbredt støtte på tvers av partilinjer.
Men i nyere tid er mediepolitikken i økende grad blitt splittet langs partilinjer. Med republikansk kontroll i Kongressen og stadig flere Trump-lojalister i høytstående politiske verv, nyter nå presidenten stor støtte i sitt brudd med prinsippet om separasjon mellom stat og medier som går tilbake til USAs grunnlov.
Både mistro og polarisering i det amerikanske medielandskapet er her for å bli, mener Holcomb.
– Amerikanske journalister må venne seg til tanken på at de kanskje aldri vil vinne det amerikanske folkets tillit, spesielt når de ironisk nok gjør jobben sin ved å holde makthaverne ansvarlige.
En usikker fremtid i møte
Etablerte medieinstitusjoner forblir hardt presset i det nye året. Washington Post sparket tidlig i februar mer enn 300 av sine ansatte, som ble bedt om å gå på dagen. Dette utgjorde rundt 30 prosent av den totale staben.
Avisen har vært eid av Amazon-grunnleggeren Jeff Bezos siden august 2013, og var i mange tiår en av de mest respekterte medieinstitusjonene i USA. Hva skjedde?
«Jeg tror det viktigste som har endret seg, er at Donald Trump er tilbake i Det hvite hus, og han søker åpenbart hevn mot sine politiske fiender», uttalte tidligere sjefredaktør i Washington Post, Marty Baron, i et intervju med The Guardian i kjølvannet av oppsigelsesbølgen.
«Hva ville Kay ha gjort?» Journalistene i Washington Post protesterte sammen med støttespillere 5. februar mot nedskjæringer i avisen, utenfor mediehusets kontorbygning i den amerikanske hovedstaden, og spurte hvordan avisens legendariske publisher Kay Graham ville reagert. Avisen, som ble kjøpt for 250 millioner dollar i kontanter av Jeff Bezos fra Graham-familien august 2013, kunngjorde dagen før at mer enn 300 journalister mister jobben. Avisen har hatt en nedgang i abonnenter og annonseinntekter i et marked presset av Trump-administrasjonens medie-politikk og KI-innhold. Foto: Bryan Dozier/Zuma Press/NTB
Jeff Bezos har de siste årene vært anklaget for å blande seg inn i det redaksjonelle arbeidet og tatt avgjørelser for å blidgjøre Trump. Blant annet mistet avisen hundretusener av abonnenter i 2024 etter at Bezos skal ha trukket en redaksjonell tekst som uttrykte avisens støtte til Kamala Harris som presidentkandidat før valget. Baron, som var sjefredaktør for avisen fra 2013 til 2021, en periode da avisen vant 11 prestisjefylte Pulitzer-priser, mener Bezos’ masseoppsigelser vil forårsake «enorm skade».
7. februar trakk administrerende direktør og utgiver i Washington Post, Will Lewis, seg midt i uroen «for å sikre en bærekraftig fremtid for The Post». Lewis har imidlertid fått enormt mye kritikk for sin tid i avisen, og har vært anklaget for mang-lende visjon, sitt fraværende vesen, og klønete håndtering av jobben.
Til tross for politisk press, harde økonomiske tider og økende mistillit, finnes det også lysglimt for bransjen. NPR, som mistet statlig støtte i juli, har holdt det gående ved hjelp av en bølge donasjoner fra offentligheten.
Det kan se ut som mange amerikanere enn så lenge har tillit til mediene.
Kilder: ABC, BBC, CBS, District Court for the District of Columbia, Courthouse News, Federal Communications Commission, The Free Press, Federal Register, Gallup, Global Media & Internet Concentration Project, The Guardian, Heritage Foundation, The New York Times, NPR, Pew Research Centre, Puck.news, Truth Social, The Wall Street Journal, The Washington Post