• Illustrasjon: Getty Images/Istockphoto

Tre krefter som vil forme utviklingen

Tre krefter som vil forme utviklingen

Den verste ChatGPT-hypen har kanskje kjølnet, men en ny, mer seriøs industri tar form.

Fra utgave: 10 / oktober 2023

Den første bølgen av entusiasme for generativ kunstig intelligens (KI) var noe verden knapt hadde sett maken til.

I løpet av to måneder etter lansering i november 2022, hadde ChatGPT fått 100 millioner brukere. Internettsøk etter ‘artificial intelligence’ eksploderte, og mer enn 40 milliarder dollar i investeringskapital fløt inn i KI-selskaper bare i løpet av første halvår 2023.

Vanlige forbrukeres interesse for å teste det ut har deretter kjølnet litt: ChatGPT-bruken har falt, og færre søker etter ‘AI’.

Men en annen, mer seriøs fase er på trappene. En helt ny industri bestående av supereffektive KI-modeller tar form.

Tre forhold vil avgjøre hvordan dette utvikler seg – og hvorvidt OpenAI forblir den dominerende aktøren, eller om andre selskaper får innpass.

Den første faktoren handler om de høye kostnadene ved datakraft, som tvinger dem som skaper språkmodellene, til å bli mer effektive. Stilt overfor de vanvittige kostnadene ved å trene og drive kraftigere modeller, venter for eksempel OpenAI med å trene sin neste store modell, GPT-5, og trener i stedet sin GPT-4,5, en mer effektiv versjon av sitt nåværende, ledende produkt.

Dét kan gi konkurrenter med dype lommer, slik som Google, en mulighet til å rykke nærmere. Gemini, techgigantens cutting edge-modell, som skal være like rundt hjørnet, er angivelig kraftigere enn OpenAIs eksisterende versjon.

Høye kostnader har også oppmuntret spredningen av mye mindre modeller, som trenes opp på spesifikke data for å utføre spesifikke oppgaver. Oppstartselskapet Replit har for eksempel trent en modell i datakode for å hjelpe utviklere med å skrive programmer. Modeller med åpen kildekode gjør det også lettere for enkeltpersoner og selskaper å dykke ned i KI-verdenen. Ifølge et anslag fra KI-selskapet Hugging Face, finnes det rundt 1500 versjoner av slike fininnstilte modeller.

Alle disse kappes nå om data – den andre faktoren som former industrien innen generativ KI. De største, som OpenAIs og Googles modeller, er umettelige: De trenes opp med mer enn 1 billioner ord, noe som tilsvarer over 250 engelskspråklige wikipediaer. Etter hvert som de vokser seg større, vil de få enda større appetitt.

Men internett er like ved å være uttømt. Mange modellutviklere skriver derfor under på avtaler med store nyhets- og fotobyråer. Andre kjemper om å skape ‘syntetiske’ treningsdata ved hjelp av algoritmer. Andre igjen forsøker å jobbe med nye former for data, som video. Belønningen er en modell som kan slå konkurrentenes.

Generativ KIs hunger etter data og kraft skaper en tredje, stadig viktigere utfordring: Penger.

Flere utviklere vender seg allerede vekk fra modeller ment for allmennheten, og ser i stedet mot betalende virksomheter. OpenAI, som startet opp i 2015 som et non profit-selskap, har vært spesielt ivrig på dette området. Ikke bare har det lisensiert sine modeller til Microsoft, men har satt opp skreddersydde verktøy for selskaper som blant andre finansgiganten Morgan Stanley. Sjeikdømmet Abu Dhabi, som har utviklet Falcon, en storskala KI-modell med åpen kildekode, planlegger å etablere et selskap som kan kommersialisere ny type bruk.

En annen tilnærming er å appellere til programvareutviklere, i håp om å få dem hekta på en modell og i neste omgang bygge nettverk, som er så viktige i techverdenen. OpenAI tilbyr verktøy for utviklere som lager produkter basert på OpenAIs modeller. Meta håper at Llamaa, deres modell med åpen kildekode, vil bidra til å skape et lojalt fellesskap av programmerere.

Hvem vil komme seirende ut? Selskaper som OpenAI, med sitt enorme antall brukere, og Google med sine dype lommer, har åpenbart fått et tidlig overtak. Men så lenge tilgangen på datakraft og data er begrenset, vil det vente belønning på dem som klarer å finne veier rundt disse hindrene.

En modellutvikler med den mest effektive tilnærmingen, den mest oppfinnsomme metoden for å forene data eller den mest tiltalende brukeropplevelsen for forbrukere, har fortsatt mulighet for å komme opp i tetfeltet.

Hypen har kanskje kjølnet. Men dramaet har så vidt begynt.

Publisert i The Economist 21. september 2023.