Utgave 1 / januar 2022 

I januarutgaven av Aftenposten Innsikt kan du lese om Canadas cannabisreform. Siden Canada legaliserte cannabis i 2018, har bruken økt, men mest blant voksne og eldre. Flere har begynt å bytte ut helgens rødvinsflaske med cannabisprodukter. De legale produktene er fristende presentert, men dyrere enn de illegale, og retter seg derfor først og fremst mot middelklassen.

Er den egyptiske bomullen virkelig fra Egypt, og de newzealandske lammekotelettene fra New Zealand? Alt som vokser på Jorden, har en unik kjemisk kombinasjon av grunnstoffer avhengig av hvor det vokser. Dermed kan avanserte laboratorier avdekke juks med opphavssted og svindel med beskyttede varemerker. Og jukset er formidabelt.

Victoriasjøen er bærebjelken for alt liv i denne delen av Øst-Afrika. De fleste innbyggerne i området har sitt levebrød direkte eller indirekte fra sjøen. Men nå trues sjøen fra alle kanter – av utslipp, overfiske, befolkningsvekst og klimaendringer.

Grønland har fått en ny geopolitisk rolle. Stormaktenes interesse for Grønland øker ettersom isen smelter og verdens største øy nærmer seg uavhengighet. Grønland er rikt på uutnyttede ressurser og kan ha rundt en tiendedel av verdens kjente reserver av sjeldne jordartsmetaller. Hvem som skal få utnytte dem, er imidlertid foreløpig i det blå.

Ellers kan du lese om hvordan klimasøksmål kan redde kloden, om hvordan vi ble ukentlige, om OL-boikott i historien, om det sørkoreanske underholdningsmaskineriet, om romanen i en internettavhengig verden – og mye mer.

 

Bestill abonnement her.

Distraksjon fra «under radaren»

Da Aftenposten Innsikt rundet ti år i 2018, noterte vi oss at det til tross for distribusjon i et «døende» format, kanskje er nettopp den teknologiske utviklingen som gjør at bladet vi skrur sammen hver måned, holder seg relevant og etterspurt.

Behovet for alternative distraksjoner til nyhetsstrømmen blir ikke mindre selv om digitale medier er mer innholdsrike, profesjonelle og agendasettende enn noen gang.

Og kanskje nettopp derfor. For et aktualitetsmagasin i månedsfrekvens på papir byr på en veldig annerledes opplevelse enn det meste av vår øvrige mediebruk. Aftenposten Innsikt representerer en avveksling fra det overveldende, men også flyktige nettet fordi formatet tillater at du kan lese i det når det passer best, og uten at noe blir borte når du tar pause fra det.

Det kan høres ut som en triviell og opplagt ting, men skjermformatet gir ikke tilstrekkelig ro til å stoppe opp, ta seg tid og reflektere.

 

Vår utgiver, Aftenposten, er blitt Norges største norske papiravis og har nær dobbelt så mange lesere som VG, som på en god dag i sin analoge storhetstid solgte godt over 400 000 aviser. Selv om VG flyttet over på nett og ble størst der, leser fortsatt en tredjedel av Norges befolkning minst én papiravis daglig.

Mer interessant for oss er det at nedgangen i lesing av norske papir-magasiner er flatet ut. En snau fjerdedel av befolkningen leser minst et norsk papirmagasin daglig.

Blant annet derfor er vi ikke alene om å ha fortsatt tro på papir. Mens digitale flater har tatt over den kontinuerlige nyhetsformidlingen, er papir godt egnet til å gi bedre oversikt og en annen rytme.

Aftenposten Innsikt har lenge bedrevet «kunsten» å heve blikket på det aktuelle og gå i dybden på det som raser forbi, der alt skal være vesentlig og forhåpentlig interessant. Det vil vi også fortsette med i 2022, men noen endringer tvinger seg frem.

 

For ingen går klar av «kampen om oppmerksomheten». Vi distraheres, multitasker, avbrytes og husker dårligere. Oppmerksomheten beskrives som «uregjerlig» og «fragmentert». Dyplesing med mobilen i flymodus er blitt en prestasjon for universitetsseminarer.

I november 2021 skrev Morgenbladet om hvordan denne nye virkelig-heten påvirker litteraturen. For det er ikke bare vanlige lesere som kjemper med konsentrasjonen. Også forfatterne, som lever av ordet, forteller at de sliter mer og mer med å holde på sin egen oppmerksomhet.

I alle store avisredaksjoner utforskes kontinuerlig måter å holde den digitale leserens oppmerksomhet lengst mulig gjennom en sak på. Avis-artikler skrives på nye, effektive måter og brytes opp i kortere avsnitt. Mer krevende magasintekster rammes kanskje av det forfatter Agnes Ravatn uroer seg for, om det finnes noen lesere i andre enden for «lange tanker». Ravatn sier hun gjerne vil unngå å tenke at hun må skrive enklere og ha kortere kapitler for å holde på leserens oppmerksomhet.

Men kanskje er det hit vi er kommet, til en ny hverdag i «oppmerksomhetsøkonomien». For Aftenposten Innsikts del vil det kunne handle om flere kortere saker, større skrift og mer dokumentarisk fotojournalistikk, men også om en annen stokking av innholdet og presentasjonsmessige grep som gjør at også mer fragmentarisk lesing vil gi utbytte og verdifull kunnskap.

 

I det digitale mylderet glipper til stadighet gode artikler og nettsider som bambier på glattisen. For hver sak man får lyst til å lese, står ti nye og byr seg frem. Mens det klassiske bokmerket markerer et bestemt sted der vi forlot handlingen i en bok, er nettets bokmerking laget for å hamstre alle nettsidene vi håper en dag å finne tid til å lese fra A til Å.

Til tross for vår analoge innpakning, er det denne formen for hamstring vi benytter i jakten på de gode sakene hver måned. Når Aftenposten Innsikt nå går inn i sin 15. årgang, tråler vi iherdig videre – aller helst under radaren. Derfra drar vi opp i lyset gode, viktige og leseverdige saker som du kanskje ikke visste at du var interessert i før du leser dem.  Aftenposten Innsikt skal gi deg kunnskap fra øverste hylle, strukturert og satt i sammenheng. Ofte overraskende. Alltid annerledes.

Slik vil den distraksjonen som også vi representerer, forhåpentlig ikke overvelde, men berike deg.

Tine Skarland, redaktør.