Utgave 10 / oktober 2019.

Kaotisk regionsrøre: Statlige etater opererer med helt ulike geografiske inndelinger, noe som gjør samarbeidet vanskeligere. Politikerne tar til orde for reformer, men de sees ikke i sammenheng. Det gjør Norge dårlig rustet for de store problemene, ifølge forvaltningseksperter.

Store deler av Afrika oversvømmes av illegal tramadol, et legemiddel som i lovlig form brukes til smertelindring. Opioidkrisen i Nigeria og andre afrikanske land beskrives som minst like ille som fentanyl-epidemien i USA og Canada, men den får ikke den samme oppmerksomheten.

Enkelte steder i landet er store elgokser nesten forsvunnet, noe som får alvorlige konsekvenser for bestanden. Det er imidlertid mye å lære av områdene som har lykkes med å bevare de gode genene.

Det er 40 år siden et rommonster for første gang sprengte seg ut av brystet på en romfarer og for alvor satte skrekken i kinogjengerne. Filmen «Alien» mottok blandede kritikker i 1979, men er med tiden blitt et filmhistorisk referanseverk uten sidestykke.

I oktoberutgaven av Aftenposten Innsikt kan du dessuten lese om demokratier i forfall, korrupsjonsflyktningene fra Honduras, Verdens kjøttkonsum i økning, krig mot invaderende villsvin, fotografduene: de første kameradronene, mennesket: den dansende arten – og mye mer.

 

Bestill abonnement her.

 

Grenser på tvers og samhandlingsrøre.

Skal man hjem fra Evenes lufthavn etter besøk i Svolvær, fremstår busstransport til flyplassen som et naturlig valg. Men rutebussens to daglige avganger mot Narvik som svinger innom Evenes, korresponderer ikke med fly med umiddelbare planer om å lette.

Evenes markedsføres i chartersegmentet som «Lofoten International Airport». At Svolvær lufthavn smykker seg med det samme, skulle om ikke annet tilsi at transportnettet rundt var godt tilrettelagt. Men å komme seg hjem fra en av Norges heteste turistregioner når den berører en rekke kommuner og et par fylker, er altså ikke gjort i en håndvending.

Veien nordover fra Lofoten mot Evenes forlater på et tidspunkt Nordland og sneier innom Troms, og fylkenes manglende evne til å samarbeide på tvers av grensene er én teori for fraværet av et flybusstilbud på dette strekket. Kanskje mangler det også markedsgrunnlag, men når Troms med regionreformen fra 1. januar må vende blikket nordover mot Finnmark, kommer interessefellesskapet og samarbeid sørover neppe til å gjøre brå byks oppover politikernes prioriteringslister.

Fagbladet Samferdsel omtaler det salige beslutningskaoset som ble gjeldende for valg av fastlandsforbindelse for Lofoten, Lofast*. Miljøfaglige råd ble overprøvd, og hensynet til å binde sammen Lofoten og Vesterålen i regionforstørringens navn, forlatt, i en strid mellom departement, utvalg og veisjefer på fylkesnivå, fylkesmenn og -ting, miljø- og veidirektorat. Analysen i Samferdsel kommenterer tørt: 

«Vi kan smile av beslutningsivrige politikere som ignorerer faglige råd, men er tilfellet Lofast unikt? Dessverre ikke.»

Skal man tro ekspertene som uttaler seg i månedens coversak, vil regionreformen som venter ved nyttår, ikke gjøre dragkamper som den for Lofast noe lettere. Realiseringen av regionreformen er i seg selv et resultat av en real politisk hestehandel, og kommer på toppen av det som allerede er et lappeteppe av ulike regionale inndelinger for statlige etater. 

De nye regionene overtar de gamle fylkenes forvaltningsoppgaver – og enkelte nye – med utvidede yttergrenser, og skal i teorien bidra til større gjennomføringskraft. Men de vil gi betydelige utfordringer for overlappende fagetater som skal navigere i det sinnrike landskapet av inndelinger, og samtidig bryne seg på et nytt og mektigere politisk beslutningsnivå.

Mens regionreformen fortsatt lå på tegnebordet i 2017, var statens egen vurdering at det nytegnede kartet for forvaltningsansvar «ikke nødvendigvis er et problem». Men Difi (direktoratet for forvaltning) erkjente samtidig at «større grad av sammenfallende regionale grenser ville bidratt til bedre samhandling». 

Slik kan konsekvensene av en hestehandel enkelt oppsummeres i én setning.  

For Lofoten og Vesterålen ble spørsmålet om fastlandsforbindelse igjen et tema i 2015 da regjeringen likevel ville vurdere den tidligere skrinlagte – og faganbefalte – tunnelforbindelsen. Tre år senere ble så planene atter lagt i skuffen, nå i påvente av Avinors stedsvalg for ny storflyplass i Lofoten. 

Demokratiet har rause kår for yrkespolitikere som ikke evner å lytte til faglige råd og mangler førstehåndskunnskap om det de regjerer over. Skråsikker maktutøvelse på tvers av folkemeningen får konsekvenser kun hvert fjerde år. Mellom hvert valg er det fritt frem for hestehandling, slik det var for landets fjerde minste parti. KrF ser nå ut til å være de eneste som vil ta æren for regionreformen. 

Den møter straks offentlige oppgaver organisert på mer enn 35 ulike måter.

Tine Skarland, redaktør

  

* Lofast: fastlandsforbindelsen fra Lofoten, som ble ferdigstilt i 2007. De entydige faglige rådene om å velge den undersjøiske traseen via Vesterålen, ble overkjørt. I NTNUs evaluering blir dette tydelig: Det var ikke det samfunnsøkonomiske beste trasévalget som ble foretatt. Fagetat-enes valg ville vært mer hensiktsmessig for (…) felles arbeidsmarked og (…) mer rasjonell sykehus- og flyplasstruktur. Det slås også fast at Lofast innebar betydelige negative virkninger på landskap og inngrepsfrie naturområder.

 

Kilder: samferdsel.toi.no, ntnu.no, regjeringen.no, dagsavisen.no, vg.no, Statens vegvesen, Wikipedia, snl.no