En forbannet mulighet.
Oppmerksomheten rundt plastavfallshelvetet i verdenshavene dreide omsider fra sporadiske skrekkoppslag til en mer permanent, kollektiv forståelse av behov for dramatisk omlegging. De massive miljøpåvirkningene fra plastavfall har lenge ligget skjult i ly av det mørke vannspeilet. Myten om uendelige dyp og endeløse areal er seiglivet. Romantisert som barnetro tullet inn i et blått teppe, har vi levd i illusjonen om at det nærmest ikke fantes noen grense for havets tåleevne.
Men akkurat så ødeleggende er menneskelig aktivitet også for et tilsynelatende grenseløst element som verdenshavene: De får årlig påfyll av 5–13 millioner tonn plastsøppel som brytes ned til stadig mindre biter og etter hvert blir umulige å fange opp, med mikroplast som den aller største trusselen mot havets sårbare næringskjede.
Ikke til å undres over at én av fire fisk som testes, inneholder plast: Utskillelse av kunstfiber ved klesvask står alene for rundt 30 prosent av all mikroplastforurensning.
Og det er kunstfiber som er den store synderen – men også en mulighet. 60 prosent av verdens tekstilproduksjon består av polyester – et karbonintensivt petroleumsprodukt som kan etterligne nesten hva som helst – silke, bomull eller myk pels – er sterkt og koster lite. Når 86 prosent av alle polyestertekstiler blir produsert i Asia, kan det virke som en god idé å hente råmaterialet til polyesterproduksjonen rett fra deres enorme plastkrise: Opp mot 90 prosent av havplasten stammer fra et knippe asiatiske land med desperat behov for avfallshåndtering.
Om moteindustrien ennå ikke ser slike muligheter i Asia, er den generelt på god vei mot større ansvarlighet og bærekraft – og motivasjonen burde være på topp. Aftenposten Innsikt har ved flere anledninger vært innom de mange problematiske sidene ved fast fashion, som lavprismotens enorme miljøavtrykk, sprengte gjenvinningsmottak, dumping av bruktklær i afrikanske land – alle problemstillinger som i hovedsak springer ut av Vestens hurtigmote-mani.
Spredte forsøk på «grønnvasking» har lignet mest på nettopp det, og som del av en forbigående trend. Nå er forsøkene og aktørene i bransjen flere enn noen gang – og det minner ikke lenger bare om PR-stunt. Under London Fashion Week i februar var moteskaperne med plagg av resirkulert plast fra hav og elver, blant dem som fikk størst oppmerksomhet. På listen over mer miljøbevisste moteaktører har Adidas, Levis, H&M og Patagonia allerede figurert i noen år, og de får selskap av stadig flere. Industrien er i bevegelse, godt hjulpet av en økende miljøbevisst ny generasjon forbrukere.
Men gladeksemplene til tross, resirkuleringen av havplast til produksjon av nye klær, skaper et nytt problem: Plasten forblir i systemet og vil fortsette å avgi mikroplast ved vask. Plast kan rett og slett ikke holdes adskilt fra omgivelsene.
Så finnes det muligheter for å lage bærekraftige tekstiler som ikke avgir plast? På messen med det lovende navnet Future Fabrics Expo i London nylig, ble det vist frem eksempler på tekstiler laget av så aparte materialer som appelsinskall, epleskrell og kaffegrut. Som alternativ til polyester er laksérolje fra ricinusplanten blitt introdusert med stor interesse fra den progressive delen av tekstilbransjen. På den mer eksentriske delen av listen står også gjær, alger, og bakterier.
Ingen tvil om at det virker langt frem. Men vi kan i mellomtiden selv bidra ved å handle klær sjeldnere, kjøpe plagg av bedre kvalitet som varer lenger, velge bort syntetiske materialer og blandingstekstiler, og vi kan vaske klærne litt sjeldnere og ved lavere temperatur.
Kun 1 prosent av verdens klær og tekstiler går til resirkulering, og det finnes angivelig nok av dem til å tilfredsstille det årlige behovet for råmaterialer til nye klær – i teorien bare begrenset av systemer for innsamling og resirkulering. Om mulig, ville det i hvert fall gitt mange morsomme gjensyn med mote fra tidligere storhetstider.
Kaffegruten bærer kanskje bud om nye og bedre løsninger.
Kan en Tesla settes i bane rundt Solen på første forsøk, må det være lov å være fast i troen.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: The Guardian, Forbes, Fast Company, The Times, BBC, Vogue
