Utgave 6 / juni 2020.

Fakta slår tilbake #fakenews. Leksikon vokser, faktasjekking er blitt mer utbredt, og verifiseringsteknologi kan avdekke stadig flere digitale løgner. Falske nyheter har vært i fri flyt de siste årene, men nå gjør fakta comeback.

Etablerte terrorgrupper og andre militante grupperinger har reagert på koronapandemien på ulikt vis. Samtidig har konspirasjonsteorier og frykten for statlig inngripen ført til aksjoner og økt misnøye. Følelsen av fremmedgjøring vil kunne skape nye former for politisk vold.

30 millioner mennesker skulle vært på cruise i år, en drøy million av dem til Norge. Så kom koronaen, og skipene ble sett på som flytende smittebomber og ligger nå til kai. Vil denne ferieformen – som i tillegg sliter med et frynsete klimarykte – noen gang ta seg opp igjen?

Når de vil ha ansiktet sitt med på lerretet, eller gi hommage til en tidligere rolleinnehaver eller en virkelig person, tyr regissører gjerne til cameo. De kommer i en rekke ulike varianter, ofte usynlig for den uvitende seeren, men til forlystelse for den innvidde.

I juniutgaven av Aftenposten Innsikt kan du dessuten lese om hvordan stjernekokker lager mat til hjemløse mens restauranten deres er koronastengt, hvordan leve med usynlige fiender, den vannbårne forbannelsen legionellabakterien, italiahjelpen på 1950-tallet, Shakespeares midtsommernattsdrøm mellom søvn og våkenhet, hvordan vi kan ta hverdagen tilbake – og mye mer.

 

Bestill abonnement her.

 

Var Gud en astronaut?

Å være treg, litt selvgod og utilgjengelig i språket er ingen vinneroppskrift om man ønsker gjennomslagskraft i kunnskapsmarkedet. Ekstremt rask spredning og intense oppmerksomhetsmarkører har da også vært avgjørende for sprengkraften i falske nyheter, på bekostning av etablerte medier som med svekket tillit ikke maktet å omstille seg i tide til å kontre fake news-flommen som fraktet Donald Trump inn i Det hvite hus:

De 20 mest leste falske nyhetene på Facebook gjennom de siste tre månedene av presidentvalgkampen i 2016 genererte flere delinger, likes og kommentarer enn de 20 mest leste reelle nyhetssakene.

Falske nyheter har imidlertid en lang historie med ytterpunkter fra Voltaires utskjelling av religion til nazismens antisemittiske propagandamaskineri. Men historien forteller også om hvordan falske nyheter en gang ble slått tilbake i USA på 1890-tallet.

Rivaliseringen mellom de to avismogulene Joseph Pulitzer og William Hearst besto lenge av å publisere mest mulig sensasjonsjournalistikk og uverifiserte rykter, såkalt yellow journalism. Men leserne reagerte på manglende integritet, og kravet om mer objektivitet og troverdige kilder skapte en journalistisk nisje for mer seriøse aktører.

Yellow journalism skled inn i skyggen, men kom på banen for fullt med internett da sensasjonene igjen inntok førersetet som inntektsdriver. Internett bød samtidig på helt nye muligheter for å utfordre etablerte sannheter. I løpet av noen tiår havnet de fleste i en tilstand av kontinuerlig redigering av virkeligheten, enten som tilskuere eller som aktører. Hvemsomhelst kunne når som helst kringkaste hva som helst, i profesjonell innpakning. Med oppmerksomhet fulgte nye meningsfeller, og større menigheter genererer ofte sterkere tro.

Den nye informasjonsstrømmen av divergerende påstander og meninger førte samtidig til at gamle autoriteter ble trukket i tvil. Der en erfaren journalist hadde kunnet lene seg på renommé og sine meritter alene, ble det brått et must å oppgi sirlige kildelister for å unngå mistanke om uetterrettelighet eller plagiering. Universitetene fikk teknologi som gjorde dem i stand til å spore plagiat i eksamensoppgaver.

Ironisk nok klarte det ikke å svekke bølgen av fake news og polariseringen den bringer med seg. Nå setter mange sin lit til at oppgraderte nett-leksikon som nasjonale satsingsområder, og etablering av faktasjekktjenester skal vinne tilbake terreng i en stadig mer datadrevet kultur.

Det meste har godt av å bli utfordret, med mindre det inngår i en bevisst villedning eller manipulasjon. Den populære astrofysikeren og vitenskapsformidleren Carl Sagan, som selv forsket på utenomjordisk liv, var tydelig på kravet om vitenskapelig metodebruk, og at «ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis». Men Jorden er like fullt flat for oppsiktsvekkende mange, for å bruke et slitt bilde på vitenskapelig fornektelse.

Der falske nyheter medfører vold eller manipulerer valg, kan det være blodig alvor. Men udokumenterte påstander er også ofte av det mer uskyldige slaget. Pseudohistoriker Erich von Däniken har fortsatt til gode å få svar på sitt famøse spørsmål fra 1968 om Gud var en astronaut.

Men, å jage det ene rette svaret med to streker under, kan det gjøre oss enda mer skråsikre der vi kanskje i stedet burde blitt litt mindre påståelige? Kanskje er det som produsenten av den kontroversielle TV-serien «Ancient Aliens» som utforsker forhistorisk kontakt med romvesener, er inne på: «Den virkelige sannheten er at vi ikke vet».

Dessverre utnyttes menneskelige lengsler etter å være del av noe større og viktigere enn seg selv, til å vinne gehør for konspirasjonsteorier og udokumentert informasjon. Når vitenskapen vil overbevise oss om at vi i bunn og grunn er resultat av en tilfeldig ansamling av materie, kan det få noen hver til å lengte. Andre trenger mest av alt en real omgang fakta.

Enn så lenge kan nok større ydmykhet for ulike syn være mer tiltrengt og konstruktivt enn det å finne det ene, rette svaret.

 

Tine Skarland, redaktør

 

Kilde: The New York Times, Center for Information Technology & Society/University of California Santa Barbara, CNN, Wikipedia, Buzzfeed