Havsvalene er sjøfugler, en type fugler som kjennetegnes av at de finner brorparten av maten sin tilknyttet et marint miljø. De spurvestore fuglene er pelagiske sjøfugler. Havsvalene lever ute på det åpne hav – små skapninger flaksende mellom hav og himmel på bøljan blå.

Ordet pelagisk henspiller på frie vannmasser, og mellom stormkast og stilla napper de til seg små plankton, krepsdyr og annet spiselig på havoverflaten. Havsvalen kan bli over 30 år. Gjennom et langt liv blir den dermed godt kjent i et miljø som er ukjent for de fleste av oss.

I ly av mørket

I 1961 ble havsvale for første gang påvist hekkende i Norge, en begivenhet som fant sted i fuglefjellene på Røst. Den dag i dag er kunnskapen om havsvalene i Norge minimal. Kanskje hekker det tusen par. Kanskje det tidobbelte. Hvordan det egentlig går med bestanden, vet ingen. Det kan virke rart, men uvitenheten har sin naturlige forklaring.

Havsvalene er gjester som kommer opp fra sørlige deler av Atlanterhavet. Normalt unngår den fast grunn under de tynne, små føttene med svømmehud mellom tærne. På land er de klumsete og utilpass.

Når havsvalene nærmer seg kysten, dukker farene opp, som de glupske gråmåkene som sluker dem hele. Men skal nye generasjoner havsvaler sikres, må også havsvalene legge egg og fø opp unger. Løsningen er å smyge seg inn til hekkeplassene i ly av mørket, et mørke som langt mot nord ikke melder sin ankomst før i august. Da starter havsvalene sin hekkesesong i Lofoten.

Mot alle odds

Utover i september kommer høststormene. Dagene blir kortere. Hvert par havsvale legger et enslig egg, og nå skal det pleies etter alle kunstens regler. Ikke sjelden tar havsvalen over et jordhull lunder har gravd ut og brukt til sin unge tidligere i sesongen, andre ganger duger et hulrom i steinura.

Egget tåler mer kulde og røff behandling enn eggene til de fleste andre fuglearter, noe som gjør hekkingen senhøstes mulig. Prisen foreldrene betaler, er en lang ruge- og ungetid. Opp mot fire måneder varer hekketiden.

I denne perioden er havsvalen slettes ikke fri som fuglen, men travel småbarnsforelder. Det betyr ikke at den holder seg ved reirhulen på Røst. Enorme avstander blir tilbakelagt på havet, slik også en rekke andre sjøfugler flyr milevis ut i havet for å finne mat.

Den knapt 20 gram tunge skapningen foretar reiser vi knapt kan forestille oss er mulig. På Mørekysten ble en havsvale ringmerket om natten og sluppet. Ikke neste natt, men den påfølgende, ble den observert på Shetland mens den matet ungen sin der. Turen for å hente litt takeaway tur/retur endte på rundt 90 mil, dersom man regner avstanden i rett linje.

Det er også registrert en som reiste fra Frugga i Vesterålen til Runde i Møre og Romsdal på mindre enn 54 timer. Avstanden mellom de to stedene er over 80 mil, og det var gjenfangst av den ringmerkede fuglen som avslørte det som hittil er en norsk hastighetsrekord.

Nykene på Røst. Foto: Martin Eggen

Dramatisk for sjøfuglene

Når havsvaleungen kaster seg ut over Atlanterhavet i desember, gjør den det alene. Fuglen reiser ut i en verden full av farer, kun med sitt innebygde kompass og naturgitte forutsetninger innabords. Går alt godt, kommer den kanskje tilbake til samme område for å hekke fire-fem år senere. Da er den kjønnsmoden, men vingene skal bære den utallige mil før den tid.

Det går dessverre ikke særlig bra med verdens sjøfugler. Bestandene av dem er redusert med 70 prosent siden 1950, og våre egne fugler er på ingen måte forskånet. Antallet sjøfugler i norske fuglefjell har falt med 80 prosent siden 1970. Ingen fugler har tett nok fjærdrakt til å verne seg mot menneskelig påvirkning.

Havnatur eller havrom

Selv om havnaturen dekker store deler av jordkloden, blir den fortsatt usynliggjort og omtalt som noe fjernt. Statsminister Jonas Gahr Støre har brukt betegnelsen havrommet om havet vårt, noe som gir assosiasjoner til noe jomfruelig, uoppdaget og ubrukt.

Og det skal sies, i likhet med kunnskapen om verdensrommet er det mye vi ikke vet og forstår om havet. Men havet er i bruk, blant annet av sjøfugler og trekkfugler som krysser havene på sine reiser mellom kontinenter.

Like fullt legges det nå store planer for havene, blant dem storstilt satsing på havvind. Norge alene har planer om 30 GW havvind innen 2040, noe som tilsvarer rundt 1500 vindturbiner. De vesle havsvalene vil i fremtiden ikke bare møte frie vannmasser, men en industrialisert natur full av vindturbiner på reisene sine.

Det kan by på nye utfordringer. Sjøfuglene trenger først og fremst større marine verneområder der maten deres får være i fred, og at høstingsregimet også tilgodeser maten til truede sjøfugler. Men vernet lar vente på seg. I Norge er bare 1 prosent av havområdene vernet når man regner med alt havareal Norge forvalter.

Også havet trenger beskyttelse. Verden er utfordrende nok for en havsvaleunge i desember.

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er forfatter av boken «Uten fugler blir ikke livet det samme» (Kagge forlag, 2023). Han bor i Lofoten og jobber som naturvernrådgiver i BirdLife Norge.