Noen vil nok kjenne igjen La Gomeras kallenavn Isla Columbina (Columbus’ øy). Det var nemlig her Christofer Columbus gjorde sine siste forberedelser før han krysset Atlanterhavet i retning Amerika i 1492.
| Fakta |
La Gomera> La Gomera er en spansk øy som tilhører Kanariøyene og ligger 30 kilometer vest for Tenerife, med litt over 22 000 innbyggere. > Silbo gomero (den gomeriske plystringen) er i dag det eneste plystrespråket i verden som er fullt utviklet og brukes av et helt samfunn. > På 1950- og 60-tallet var silbo ekstra nyttig, ettersom øyboerne kunne varsle hverandre om spansk politi som var på vei. Plystrespråk> Plystrespråk har tradisjoner i blant andre meso-amerikanske kulturer, og spesielt isolerte områder. > I Giresun-provinsen i det nordøstlige Tyrkia finnes det eldgamle plystrespråket kus dili (fuglespråket). Forskning fra Rühr-universitetet i Bochum i Tyskland viste i 2015 at de som plystret dette språket, hadde begge hjernehalvdeler i bruk, ikke bare den venstre, som er vanlig for språk. Den europeiske språkdagen> Den europeiske språk-dagen markeres 26. september og ble igangsatt av Europarådet i 2001, for å fremme verdensdelens språkmangfold. Av europeiske språk er spansk (480 mill.) og engelsk (380 mill.) mest utbredt som morsmål. Regnes alle brukere med, slår engelsk mandarin som verdens mest talte språk.
|
Den lille vulkanske, men grønne kanariøya har imidlertid mer å by på enn et historisk navn. Lenge før erobrernes tid oppsto et unikt fenomen som i dag har verdensarvstatus.
Effektiv imitasjon
Silbo gomero, populært kalt silbo, bruker plystrelydenes toneleie og kontinuitet til å forme budskap. Et plystrespråk er ikke teknisk sett et språk, men en kommunikasjonsform – som i silbos tilfelle er kompleks nok til å uttrykke mer enn 4000 ord. Kun seks lyder (to for vokaler og fire for konsonanter) erstatter det muntlige språket. Og ikke bare erstatter, men imiterer. Siden 1500-tallet har det vært spansk, men opprinnelig var det guanche.
Guanchene, den kanariske urbefolkningen (beslektet med berberne i Nord-Afrika), hadde behov for å kunne kommunisere uten å måtte legge ut på en strabasiøs ferd i et landskap med steile fjell, trange daler og dype raviner. Beskjeder kunne plystres videre – over 3 kilometer av gangen – og slik kunne hele samfunnet informeres på en effektiv måte. Det var mye mindre anstrengende enn å rope, og det trengte heller ikke ta lang tid, ettersom øya kun er rundt 370 kvadratkilometer stor.
Inn i skolen
Plystrespråket spredte seg også til naboene på El Hierro, Tenerife og Gran Canaria, men det er bare gomerene som har klart å bevare det. Da det kun var noen få brukere igjen på 1980-tallet, tok de grep. Siden 1999 har silbo vært obligatorisk fag i grunnskolen på La Gomera, mens det er valgfag på de andre kanariøyene. I 2011 ble det også mulig å studere silbo ved Universitetet i La Laguna på Tenerife.
«Mine beste minner får jeg når noen forstår plystringen for første gang, og har et overrasket uttrykk i ansiktet. Og først og fremst når barn får til sin første plystring, fordi de ofte blir skremt av det som kommer ut av munnen på dem. Det er spesielle øyeblikk», sier barneskolelærer Quico Correa i en reportasje på den digitale europeiske journalistplattformen ENTR.
Underviser i plystring Barneskolelærer Quico Correa lærer skolebarn det unike plystrespråket. Skjermbilde: ENTR
Selv om nivået varierer, kan omtrent alle på La Gomera sin plystrende kastiljansk. Det er dermed ikke så rent få «syngende fugler» som kan bidra til å trene opp og motivere de neste generasjonene. Ikke fordi det er essensielt lenger, men fordi det er historisk samlende, kulturelt definerende og melodisk vakkert.
I dag er det gjerne på folkefester og restauranter man hører silbo, men ikke utelukkende der. Summen av den kulturelle verdien, nytteverdien og den lokale innsatsen for bevaring, førte til at Unesco erklærte silbo for immateriell kulturarv i 2009.
«Man skal reise til La Gomera om man lengter etter fred og ro, har sansen for vakre naturopplevelser og liker å spille golf», lokker reiseoperatøren Ving.
Så kan man legge til at det også er mulig å oppleve en auditiv kulturskatt.