• Etterlengtet skygge Det plantes et tre utenfor en liten barnehage i Katutura. Sammen med det nye «leskuret» av gamle brusbokser, skal det sørge for en svalende skygge over lekeplassen (bak). Habitat-senteret er en showcase i hvordan bygge øk...

Afrikas økologiske drøm.

Afrikas økologiske drøm.

Et topp moderne, velutviklet økologisk byggesenter står ubrukt i den fattige bydelen Katutura i Namibias hovedstad Windhoek.

Fra utgave: 1 / januar 2012

Windhoek, Namibia. 21. mars 2010 runget president Hifikepunye Pohambas stemme over Independence Stadion i Windhoek. Den demokratiske republikken feiret 20 år. Busslaster med mennesker fra townshipen ble kjørt til det gigantiske stadionet for å være med på festen og få en liten matbit. Alle som var til stede, hørte hvordan han lovpriset prosjekter for de fattigste og lovet å gjøre byggingen av hus og skoler lettere for dem. Siden har det vært stille fra presidenten.  

I 2008 sto et av verdens mest sammensatte økologiske «byggesentre» ferdig i bydelen Katutura. Dr. Andreas Wienecke, som har studert bærekraftig husbygging i Tyskland, var primus motor for prosjektet og fikk stillingen som direktør for Habitat Research and Development Center.

Plassert i den fattige bydelen Katutura, var tanken at senteret skulle inspirere og utdanne lokale uten jobb til å bygge økologisk. Senteret er unikt i verdenssammenheng. Det kombinerer bærekraftig og billig husbygging med naturvennlig livsstil. Halmhus, tørrdoer og solcellekjøkken. Sanitærløsningene er av topp moderne svensk og finsk design.

Et par skoler i den rike bydelen Klein Windhoek har kranglet seg til å få bruke den moderne byggeteknologien, men ellers har senteret stått mer eller mindre ubrukt.

Naturlig aircondition. «Da vi bygget Habitat, virket det som om regjeringen ikke kunne få det ferdigstilt fort nok. Vi flyttet inn i 2004 og fortsatte arbeidet til det var helt ferdig for to år siden», forklarer Wienecke mens han går rundt huset som stikker seg ut blant alle blikkskurene.

Senteret er bygget av hjemmelagde murstein, bildekkvegger, solskygger av trestammer og et eget kjøletårn laget etter arabisk modell.

«For de fleste i Namibia er problemet at huset blir for varmt. Dette har vi løst med et kjøletårn, hvor vi har et lite vannbasseng med overstående luker som slipper den vannavkjølte luften inn i huset. Om vinteren kan lukene stenges så man kan samle regnvann i tårnet», forteller Wienecke.

Hele senteret er en showcase i hvordan bygge økologisk. De har en egen researchavdeling for studenter som ønsker å fordype seg i bærekraftig husbygging og et bibliotek hvor man kan undersøke mer tradisjonell Steiner-arkitektur.

Foreldet lovverk. Det spesielle senteret vakte oppsikt og stor interesse da det ble bygget, og innbyggerne gledet seg til å ta i bruk den nye teknologien.

Problemet oppsto da de ivrige lokale, som hadde gått på byggekurs ved Habitat, søkte myndighetene om å få bygge hus av alternative byggematerialer.

Namibia, som for 20 år siden ble frigjort fra Sør-Afrika, har fremdeles sørafrikanske byggelover. Disse lovene er på sin side basert på engelske byggestandarder. Det betyr at innbyggerne i Katutura, som til nå bare har bodd i blikkskur, kun får lov til å bygge hus av sement. Én million mennesker, nesten halvparten av befolkningen i Namibia, lever under FNs fattigdomsgrense. Her koster en sekk sement 85 kroner, noe som for de fleste er over én dagslønn. Resultatet er at befolkningen bare blir boende i de ulovlige og helseskadelige blikkskurene.

Habitat arbeider nå hardt inn mot de lokale myndighetene for å få en forandring på de eldgamle lovene.

Skygge av brusbokser. Ni måneder etter at presidenten har lovet bedre boliger for de fattige, plantes et tre utenfor en liten barnehage i Katutura. To små gutter holder fast i den tynne stammen, mens den tyske ambassadøren og en ung kunstner graver et hull treet kan gro i. Det er en spesiell dag i barnehagen. De har nettopp fått et «leskur» bygget av gamle brusbokser, som sørger for en svalende skygge over mesteparten av lekeplassen.

«Det har gått tre år fra vi kom i kontakt med Camel Stable Art Studios, til skyggen over lekeplassen vår sto ferdig», forteller Ndapandula Moses, barnehagebestyreren.

Hun og barna har forberedt en liten takkesang og danseforestilling for de fremmøtte.

«Vi er så takknemlig for å ha fått dette fargesprakende leskuret og nå dette treet, som skal få lov til å gro og senere gi en enda større skygge», smiler bestyrer Moses.

I Namibia kan temperaturen komme opp mot 40 grader om sommeren, og uten skygge sier det seg selv at det er vanskelig å oppholde seg utendørs.

«Med vår teknologi og kunnskap kunne regjeringen bygge hundrevis av slike leskur, for ikke å snakke om hvordan vi kunne oppgradert skolene her i landet. Men det er tydeligvis viktigst for SWAPO (det største politiske partiet) å bygge skrytemonumenter», sier Dr. Wienecke.

«Det som er pussig, er at når regjeringen bestemmer seg for å få laget en statue eller et monument til minne om frigjøringen til rundt 10 millioner namibiske dollar, skjer dette over natten. Mens enkle, gratistiltak for å gjøre hverdagen lettere for dem som har det vanskeligst, sitter langt inne», forteller Stephan Eins, en av de to unge kunstnerne som har vært med å utforme brusboksskuret.

«Vi jobber oss sakte fremover. Den eneste måten vi kan forandre regjeringens mening på, er ved å vise dem at det vi gjør, faktisk virker», forklarer Wienecke.

«I et land som vårt, er du nødt til å tenke kreativt, og det har folk gjort her lenge før europeerne kom. Nå må vi bare overbevise også dem som sitter med makten, om at det er latterlig at vi skal følge noen gamle engelske byggestandarder, som allerede er foreldet i resten av verden», sier Wienecke.

Lysere utsikter. Men noe har skjedd i Namibia de siste to årene. Hovedstaden Windhoek har innført verdens største gjenbrukssystem for vann. Her blir vannet gjenbrukt dobbelt så mange ganger som i metropolen Paris.

Landet som har skodd seg på diamantgruver og uran, har en rik overklasse og en voksende middelklasse. De ser ut mot verden, og følger trendene.

Selv om FN i 2010 fjernet Namibia fra sin liste over land som trenger hjelp, og Norad har proklamert at Namibia ikke vil bli prioritet for norsk u-hjelp, glemmer mange at halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Regjeringen lovte at innen det hadde gått ett år fra nasjonaldagen 21. mars, skulle de fattigste føle en forskjell.

Da vi tok kontakt med bygge- og infrastrukturkontoret i Windhoek, var det ingen som ville stille til intervju.

Hittil har det ikke skjedd noen ting som gjør det lettere for dem som vil bygge økologiske hus i Katutura.