Utgave 4 / april 2024

200 års alliansefrihet er over. Et nytt alvor har senket seg over svenske soldater. For første gang skal Sverige bidra i et oppdrag for å sikre Natos grense mot den truende naboen i øst. 600 unge svenske soldater øver på krig før de blir utstasjonert i Latvia.

India vil ta mer plass i verden. Med over 1,4 milliarder mennesker er India verdens største land etter folketall. Landets økonomi er allerede den femte største og på vei oppover. Når India nå krever sin rettmessige plass i en multipolar verden, vil det få konsekvenser – også for Norge.

Øygruppen Bougainville kan bli FNs 194. medlemsstat i 2027. De paradisiske stillehavsøyene har i en årrekke kjempet for selvstendighet fra Papua Ny-Guinea. Lokalbefolkningen er imidlertid splittet i synet på hvorvidt gull- og kobbergruver skal finansiere fremtiden som selvstendig stat.

Borgerkrig er en dyster del av vår fortid, samtid og fremtid – og setter dype spor. Derfor er det naturlig at disse politiske katastrofefortellingene også blir en del av filmkulturen. Filmen «Civil War» (2024) utspiller seg i et splittet USA.

Videre kan du lese om fem scenarioer for Russlands fremtid, om vår tids middelalderske tendenser, om indisk kvalitetskaffe som løfter mennesker ut av fattigdom, om brent libanesisk håndverkskorn, om den japanske broderiteknikken som gir nytt liv til gamle filler, om kunstig intelligent humor – og mye mer. 

 

Bestill abonnement her.

 

 

Religionsriset bak speilet

Dagen etter at han sikret seg seks nye år som Russlands president, mottok Vladimir Putin varme gratulasjoner av Indias statsminister Narendra Modi for «valgskredet». Å forlenge sitt eget, tilsvarende grep om India er hva 73-årige Modi selv kan se frem til når verdens største demokrati i april og mai skal bruke 44 dager på sitt eget valg. Det skal være det største i verden noensinne, og i motsetning til i Russland, anses selve valget som fritt og rettferdig.

I kommentarfeltet til en video om Modis gratulasjonstelefon til Putin, publisert av den 100 år gamle indiske avisen Hindustan Times, hylles de to statslederne som «Planetens to mest populære ledere», «De to mektigste menneskene i verden» og «Tvillinger, som aldri vil skille lag».

Og selv om ikke alle er like begeistret for den mektige hindunasjona-listen, og flere hundre millioner mennesker stemte på andre (stort sett forsvinnende små) partier enn Modis BJP ved siste valg i 2019, er han fortsatt den foretrukne lederen for de fleste lag av befolkningen.

Samtidig har kritikere nok å ta av i sine skyts mot Modi, som at 200 millioner mennesker i India hver dag går sultne til sengs. Stats-ministeren kan imidlertid skilte med andre, for ham og verden, «viktigere» tall, som bevis for Indias fremgang siden han kom til makten første gang i 2014.

Og i en tale i det indiske parlamentet i februar, den siste før valget i april, garanterte Modi at Indias økonomi under ham ville vokse til å bli verdens tredje største, opp to plasser fra dagens posisjon. «Verden vil påvirkes av India», sa Modi selvsikkert fra talerstolen.

Men selv om India anses som et demokrati og opplever økonomisk vekst, er det en utbredt bekymring at Modis hindunasjonalistiske India beveger seg vekk fra de mer liberale, sekulære verdiene landet har vært styrt av tidligere. Det er spesielt Indias 196 millioner muslimer, verdens tredje største muslimske befolkning, som under Modi opplever økt diskriminering og marginalisering i utdanning, arbeidsliv og politikk.

Til tross for at de utgjør drøyt 14 prosent av Indias befolkning, innehar muslimer kun 5 prosent av setene i parlamentet. Vold mot muslimer er blitt mer utbredt. Hinduistiske gjerningsmenn går oftere fri. Modi står bak nye kontroversielle lovforslag som vil begrense religionsfriheten og kan nekte muslimer statsborgerskap.

Årsakene bak de voldsomme konfliktene som splittet India i to under britisk kolonistyre og bidro til opprettelsen av Pakistan, ulmer fortsatt. Indiske muslimer massemigrerte til det nye landet i nord, tegnet inn på kartet av en britisk dommer i 1947.

Ifølge Council on Foreign Relations (CFR) anser hindunasjonalister i dag likevel opprettelsen av Pakistan som «en manifestasjon av muslimsk illojalitet». Det leder tankene til Mahatma Gandhis dystre advarsler om dem som prøvde å splitte indere langs religiøse skillelinjer. Han ble selv drept av en hindunasjonalist.

Da Narendra Modis parti BJP i 2019 sikret seg flertall i parlamentet for andre gang, var det etter en splittende valgkamp fylt av antimuslimske budskap. 4. juni blir det klart om han får sitt ønske om fem nye år oppfylt. Modis modus som hindunasjonalistisk politiker er ifølge CFR «å gjennomføre politikk rettet mot å gjøre India til en hinduistisk stat».

At hindunasjonalister mener at det hellige land for hinduer er i India, mens det for kristne og muslimer må være utenfor, er tankegods som nå for tiden dessverre lyder urovekkende kjent.

 

Tine Skarland, redaktør.

 

Kilder: Hindustan Times, ndtv.com (New Delhi Television), cfr.org (Council on Foreign Relations), The Economist, Foreign Affairs, Wikipedia