• Eksportsuksess En arbeider klargjør en av symaskinene i den store fabrikkhallen til strømpeprodusenten Langha i Yiwu i den østlige Zhejiang-provinsen. Yiwu og nabobyen Zhuji står for 70 prosent av verdensproduksjonen av strømper. Alle foto: EVA...

Nye spilleregler for verdens billigvareleverandør.

Nye spilleregler for verdens billigvareleverandør.

Kinesiske arbeidere har produsert varer som er så billige at det har tøylet prisveksten over hele kloden.

Fra utgave: 1 / januar 2013

Yiwu, Kina. Tiden med billige varer fra Kina kan snart være over. Det innser landets nye ledelse som står foran et veivalg.

Stålrør, elektronikk, smarttelefoner, strømper og sko. Listen kan gjøres uendelig lang. Kina står for en femtedel av verdens vareproduksjon.

He Yanfeng har foretatt en reise med strømpeforetaket Langsha.Tre brødre startet en liten fabrikk i den østlige delen av Kina for 17 år siden. Bedriften vokste, og eksporten økte. I dag er selskapet på vei til å bli verdens største. Fire millioner par strømper forlater fabrikkene hver dag. Det blir langt over én milliarder par strømper i året – 3000 forskjellige modeller av damestrømper og herresokker, barnestrømper og sportssokker.

I dag har Langsha fått følge av et hundretall strømpeprodusenter i regionen.

Kinas eksportsuksess. Byen Yiwu er blitt et globalt strømpesentrum. Sammen med nabobyen Zhuji står de to stedene for 

70 prosent av verdensproduksjonen av strømper. Yiwu er i tillegg største produsent av glidelåser og halsbånd.

Her ligger verdens største marked for handelsvarer med 100 000 bedrifter og 1,7 millioner ulike produkter.

Strømpeforetakets historie og utvikling er også beretningen om byen Yiwus og hele Kinas eksportsuksess. I Yiwu visste ikke bøndene hva de skulle ta seg til på begynnelsen av 1980-tallet. Den dyrkede jorden ga dårlige avlinger. Den daværende lederen Deng Xiaoping hadde begynt å slippe løs markedskreftene og sagt at det ikke var noe problem å bli rik. Derfor startet bøndene med et marked.

Etter hvert ble Kina et globalt verkstedgulv og verdens nest største økonomi. Hundrevis av millioner arbeidere, lave lønninger, driftighet og statlige subsidier lå bak fremgangen. Oppskriften fungerte i 30 år. Nå kreves nye ideer.

Hundrevis av millioner arbeidere, lave lønninger, driftighet og statlige subsidier lå bak fremgangen. Oppskriften fungerte i 30 år. Nå kreves nye ideer.

Stadig mindre fortjenest. «Fortjenesten blir mindre hele tiden. Nå tjener vi bare noen øre for hvert par som vi eksporterer», sier He Yanfeng.

Krisen på eksportmarkedene i Europa og USA er en sak for seg. En annen sak er at kinesiske bedrifter presses av høyere råvarepriser, sterkere kinesisk valuta
(30 prosent sterkere siden 2005 målt mot amerikanske dollar) og raskt voksende lønninger.

Konkurser. Lønningene i Yiwu har steget med 20 prosent i året. Månedslønnen for arbeidere er høsten 2012 oppe i rundt 2500 kroner i måneden, inkludert ulike tillegg. Flere strømpeprodusenter i regionen har allerede gått konkurs.

«Dersom vi setter opp prisene, kan det selvfølgelig bety at mange av våre kunder velger å flytte produksjonen til Vietnam eller Kambodsja i stedet», sier He Yanfeng.

Hun har likevel godt håp om at gamle kunder ser fordelene med kvalitet og de sikre leveransene som selskapet tilbyr.

Til utlandet for å lære. Et annet lyspunkt er det voksende salget innenlands i Kina. Det gir større fortjenestemargin enn eksporten. Det som er klart er at forutsetningene for Kinas eksportindustri er radikalt endret.

Bonas Group, en annen produsent, har overtatt eksportkontrakter fra selskaper som er gått over ende. Selskapet har tilpasset seg de høye kostnadene og allerede tatt steget inn i fremtiden.

«Vi har ikke lenger de laveste prisene, men vi tilbyr service, forskning og utvikling og hjelper våre utenlandske kunder å tjene penger», forklarer Hong Tingjie om selskapets nye filosofi.

Bonas sender ansatte til Italia og Russland for at de skal lære seg hvordan markedene fungerer der deres produkter selges.

Publisert første gang i Aftenposten 11. november 2012.

 

Økonomisk modell utgått på dato.

I 30 år har stempelet «Made in China» betydd det samme som billige varer, produsert av arbeidere med lave lønninger i store fabrikker. Nå går epoken mot slutten.

KOMMENTAR / TORBJÖRN PETERSSON, Aftenpostens korrespondent

Tosifret vekst. Med økte lønninger, svakere eksport og i løpet av noen år, minsket tilgang på arbeidskraft, står Kina overfor avgjørende endringer.

Den gamle, økonomiske modellen, som hviler på eksport og statlige investeringer, har allerede vært i bruk på overtid.

De snart avgåtte kinesiske lederne (lederskiftet skjer i mars, red.anm) har i mange år sett hvordan økonomien har haltet, og hvordan behovet for reformer har økt. Men de har ikke våget å røre det velprøvde systemet. På papiret har det sett bra ut med tosifret vekst hvert år.

Så i stedet for å legge et grunnlag for fremtiden, har statsminister Wen Jiabao og partileder Hu Jintao lukket øynene og fortsatt som tidligere.

Konkurranse. Dette har gjort behovet for endringer mye større når Xi Jinping nå blir partileder. Store statlige selskaper, som overøses med subsidier og fordeler, må utsettes for konkurranse og gjøres mer effektive.

Kina trenger også innbyggere som våger å bruke inntektene sine i større grad. Ellers kan landets økonomi ikke fortsette å vokse på lang sikt. Hva Xi må gjøre, er å innprente håp for fremtiden og få borgerne til å føle større trygghet.

I dag omfattes 95 prosent av befolkningen av en (på mange måter svært grunnleggende) helsereform. Den trengs å utvikles. Pensjoner på landsbygda dreier seg ofte bare om et titall tilfeller. I 2012 bor halvparten av landets innbyggere i byene, men bare 35 prosent er registrert bosatt der og har rett til byenes utbygde sosiale velferdssystem.

Forskjellsbehandling. En måte å stimulere det private forbruket på er gradvis å begrave det gamle systemet for registrering av husholdninger (hukou). Det er et apartheidlignende arrangement med forskjellsbehandling av innbyggere i byene og på landsbygda. 

I stedet bør en større andel av befolkningen få rett til økte sosiale ytelser.

Kinesiske industribedrifter kommer i større grad til å søke seg til land som Kambodsja, Vietnam, Bangladesh og Filippinene der lønnsnivået er betydelig lavere.

Kinesiske industribedrifter kommer i større grad til å søke seg til land som Kambodsja, Vietnam, Bangladesh og Filippinene der lønnsnivået er betydelig lavere. 

Andre kommer til å flytte fra den kinesiske kysten og inn i landet for å minske kostnadene.

Men det betyr ikke at steder som Yiwu i det østlige Kina kommer til å avindustrialiseres.

Bedriftene der tilpasser seg gjennom å lage mer avanserte produkter og ved å øke produktiviteten.

Publisert første gang i Aftenposten 11. november 2012.