• Mytologi Kan man kanskje finne drømmeprinsen ved å kysse en frosk?

Bryllup for vakre prinser.

Bryllup for vakre prinser.

Hver vår vender froskene tilbake til sine tradisjonelle yngledammer for å formere seg. Froskebryllupet er et naturfenomen som har fanget folks oppmerksomhet fra gammelt av. Livlig folketro fremstiller frosken som en vakker prins i forkledning – og som kan forløses med et kyss.

Fra utgave: 5 / mai 2011

Fødselshjelpere. Så snart isen går i dammer og småvann, er det tid for froskene å oppsøke de tradisjonelle yngledammene. Der går hannene i gang med sin spesielle sang for å tiltrekke seg en make. Den snorkende sangen, som kan høres på femti meters avstand, lyder kontinuerlig så lenge froskene ikke forstyrres. Det er intens konkurranse froskehannene imellom for å sikre seg en make og bringe sine egne gener videre.

Når froskebryllupet når sitt høydepunkt, syder det av froskepar i heftig omklamring. Hannene sitter på hunnenes rygg med et solid grep. Hos frosker og padder er det ingen indre befruktning, derfor må hannene holde seg på plass, klar til å befrukte eggene idet de legges. Den intense omklamringen har til og med fått en egen betegnelse i biologien – den kalles amplexus. Når eggmassen kommer ut av hunnen, blir eggene befruktet bokstavelig talt i forbifarten.

I folketroen er frosker og padder ofte blitt oppfattet som fødselshjelpere. Hannfrosken, med sitt faste grep, kan gi inntrykk av at det er fødselshjelp som foregår. Hos padden har eggmassen form av et langt slimbånd der eggene ligger som perler på en snor. Under eggleggingen kan det se ut som den store hunnpadden, omgitt av én eller flere mindre hannpadder, strever med å få ut eggene og får hjelp fra hannene. Slik kan gammel folketro bygge på en kjerne av sannhet i form av faktiske observasjoner i naturen. 

I eventyret om Ekebergkongen forteller Peter Christen Asbjørnsen om kurvkona som møter ei stor padde på veien, og tilbyr seg å være jordmor: «Gå av veien for meg, så skal jeg være jordmor for deg, når du kommer i barselseng», sier hun for spøk. Og slik blir det, for padden er den omskapte dronningen til Ekebergkongen hos de underjordiske. Hist-orien ender med at den fattige torgkona blir rikelig belønnet med gullpenger resten av livet.

Froskeegg mot fregner. Når hunnfrosken har lagt sin eggmasse, sveller den snart opp til den geléaktige massen vi ofte ser i vannflaten. Hvert egg er omgitt av en geléaktig kapsel, som både beskytter egget og hjelper til å samle solvarmen slik at utviklingen går raskere. Froskens iøynefallende eggmasse er blitt lagt merke til og brukt i gammel folkemedisin, som skjønnhetsmiddel mot fregner.

Fregner som kommer frem og blir mer synlige i vårsolen, spesielt i ansiktet, er fra gammelt av navngitt som et eget vårtegn i enkelte distrikter. I Nordfjord i Sogn og Fjord-ane heter det vårjele. Selv om mange vil mene at fregner er fint, er ikke alltid de som har dem, like begeistret. Det har fra gammelt av vært forskjellige råd for å fjerne dem eller gjøre dem mindre synlige. Man kunne bruke surmelk, eller gni seg inn med froskeegg.

Trøske og heksebrygg. I folkemedisinen er frosk blitt brukt for å kurere trøske hos spedbarn. Trøske er soppangrep som gir et hvitt belegg på tungen. Sykdommen ble mange steder her i landet kalt «frosk», og i England helt tilsvarende «frog». Oppfatningen av at det var en sammenheng mellom sykdommen og dyret med samme navn må ha vært vidt utbredt. En likt-mot-likt-kur gikk ut på at barnet skulle slikke på eller gape over en frosk.

Det er noe magisk med de kalde, nakne amfibiene. Salamanderøye og froskefot
hørte også med i heksebrygget i Shakespeares MacBeth.

«Eye of newt, and toe of frog,
Wool of bat, and tongue of dog,
Adder’s fork, and blind-worm’s sting,
Lizard’s leg, and howlet’s wing, –
For a charm of powerful trouble,
Like a hell-broth boile and bubble.»
(Macbeth, IV, i, 14-15)

Froskeprinsen. Historier om frosker som omskapte prinser, går langt tilbake i tid. De tyske brødrene Grimm kom med en kjent variant i sin eventyrsamling «Kinder- und Hausmärchen» (første bind utgitt 1812): «Der Froschkönig oder der eiserne Heinrich», på norsk gjerne kalt «Froskekongen eller Jernhenrik». En vakker prinsesse leker med en gullball, hennes kjæreste leketøy. Hun mister ballen i en brønn, og en frosk gir den tilbake til henne. Som belønning skal frosken få sove i silkesengen hennes. Men hun liker ikke å få det kalde dyret som sengekamerat, og kaster til slutt frosken i veggen. Dermed blir trolldommen brutt, og frosken blir til en prins. Det finnes mange ulike varianter.

Mest kjent i våre dager er historien om at det er et kyss som forløser den vakre prinsen.