• Sjø- og skoglandskap Bare 2 prosent av den produktive skogen i Sverige er vernet. Miljøinteresser frykter at økt fokus på skogens kvantifiserbare «klimatjenester», som råvare til bioenergi og CO2-lagringsplass, svekker hensynet til vanskeligere målbare naturverdier. Foto: CARL JOHAN ERIKSON, SVEASKOG

Skog – nøkkelen til klimaforsprang.

Skog – nøkkelen til klimaforsprang.

Fra utgave: 5 / mai 2011

Sverige holder stø kurs mot EUs ambisiøse klimamål. Annengenerasjons biodrivstoff er blitt virkelighet, den svenske papirindustrien omstiller til avanserte bioraffineri, og satsingen på biobasert strøm og fjernvarme fortsetter. Klimagevinsten er stor, men hvordan går det med skogen når den skal levere til stadig flere gode formål?

Piteå, Sverige. «Jo, vi er nok verdensledende på biodrivstoff fra skogen», sier Mats Lindblom beskjedent mens han viser vei gjennom en labyrint av

blankpussede stålrør i det som er verdens første for-gassingsanlegg for svartlut. «Men flere har våknet nå og skjønner at det er interessant å samarbeide med skogsindustrien om å produsere drivstoff.»

Vi er i kunnskapssenteret Solander Science Park, vegg i vegg med verdens største produsent av kartongpapir. Her, i utkanten av den svenske småbyen ved Bottenviken, har Lindblom ledet utviklingen av bio-dimetyleter (DME), et svært energieffektivt annengenerasjons biodrivstoff som fremstilles av det tyktflytende restproduktet fra nabofabrikken.

«DME vil nok i første omgang være et skandinavisk drivstoff, for tungtransport og busstrafikk», sier Lindblom og minner om de naturlige forutsetningene i Norden. Men med på laget har han flere tunge internasjonale aktører, blant andre det franske oljeselskapet Total, som står for utviklingen av en ny type motorolje. Volvo har utrustet en lastebilflåte med nye trykktanker og et nytt innsprøytingssystem, og tester viser at DME fremstilt fra svartlut er det suverent beste biodrivstoffet for tyngre kjøretøy. Sammenlignet med etanol kan man pr. hektar skogsmark kjøre over dobbelt så langt, og i forhold til rapsdiesel er arealbruken fem ganger lavere. Foredler man all tilgjengelig svartlut i Sverige, vil man kunne erstatte en fjerdedel av landets fossile drivstofforbruk. På sikt vil halvparten av all tungtransport i Sverige kunne gå på DME.

Foredler man all tilgjengelig svartlut i Sverige, vil man kunne erstatte en fjerdedel av landets fossile drivstofforbruk.

Industriell skala. Tidligere i år godkjente EU-kommisjonen svensk statsstøtte på 500 millioner kroner til etableringen av et fullskala industrianlegg for bioDME-produksjon ved Domsjö fabrikker i Örnsköldsvik. «Domsjö blir en veldig interessant test», sier Rikard Gebart ved Energiteknisk Centrum, en del av Solander Science Park. «Tør de store investorene å satse der, har man passert en terskel, og utviklingen vil gå fort.» Fabrikken vil produsere over 100 000 tonn DME i året, nok til 2200 lastebiler.

Domsjö er allerede Sveriges kanskje mest fremtidsrettede treforedlingsbedrift. Det er et gjennomført bioraffineri som har gått helt bort fra papirproduksjon og nå fosser frem i fornybarmarkedet med tekstilmasse og andre nisjeprodukter. Skogsindustrien i Sverige ser for seg at over halvparten av inntektene om 20 år vil komme fra nye produkter som ikke produseres i dag. Spådommen er basert på at alt som i dag lages av olje, også kan fremstilles av fornybare råvarer fra skogen. Industrien forsker nå blant annet på komposittmaterialer, bioplast og andre alternativer til konvensjonelle oljeprodukter.

Teknologieksport. Et annet resultat av det nordsvenske teknologimiljøets arbeid finner man 10 kilometer sør for Piteå. Der ligger Sunpine, et fullskala industrianlegg som med forgassingsteknikk fremstiller biodiesel fra tallolje, et annet energirikt overskuddsprodukt fra papirmasseindustrien. Fabrikken, som dekker 2 prosent av Sveriges dieselforbruk, startet produksjon for ett år siden og er den første i sitt slag i verden. 

I Solander Science Park har man også utviklet helt ny teknologi for småskala varmekraftverk. Å produsere strøm og varme fra biomasse via forgassing er en svært kostnadseffektiv prosess. Og fra Canada, der man i dag flyr inn diesel til bruk i aggregater på de mange småstedene som ikke er tilknyttet strømnettet, er interessen stor for den banebrytende teknologien. Også flere energi- og industribedrifter i Norden ønsker nå å ta den i bruk. «Potensialet for teknologien herfra er enormt», sier Rikard Gebart og spår store eksportinntekter både for kraftverk- og drivstoffkompetansen.

EUs veikart. Frem mot 2020 vil Sverige øke andelen fornybar energi til minst 50 prosent av det totale energiforbruket, og i 2030 skal den svenske bilparken være helt uavhengig av fossilt drivstoff. Visjonen for 2050 er null utslipp av drivhusgasser. I mars la EUs klimakommissær Connie Hedegaard frem EUs veikart til et konkurransedyktig lavkarbon-Europa i 2050, med mål om 80 til 95 prosent reduksjon i utslipp av drivhusgasser i 2050.

Kommisjonen finner det maktpåliggende å akselerere utviklingen av alternative drivstoff og har omtalt det som skjer i Piteå som «et stort steg fremover for det globale biodrivstoffmarkedet». For mens energi- og industrisektoren i 2005 hadde redusert sine utslipp av drivhusgasser med henholdsvis 7 prosent og 20 prosent fra 1990-nivå, hadde transportsektoren økt sine med 20 prosent. Varme og strøm fra biomasse vil innen 2020 måtte mer enn fordobles fra dagens andel på 800 TWh for å nå målene, en vekst som vil være større enn veksten blant alle andre fornybare energikilder tilsammen.

For å klare omstillingen til en fornybar energisektor, vil offentlige og private investeringer i EU måtte beløpe seg til ca. 270 milliarder euro årlig de neste 40 årene. Over samme periode vil omstillingen til egenproduserte fornybare energiressurser redusere EUs energikostnader med mellom 175 og 320 milliarder euro årlig. Det internasjonale energibyrået slår fast at prisene på fossilt drivstoff vil øke betydelig hvis det ikke blir global enighet om klimatiltak, og oljemonopolet forblir uutfordret. Skulle EU ikke ta klimagrep, vil unionens olje- og gassregning fordobles til 2050, en forskjell på 400 milliarder euro pr. år. Dessuten vil det bli avgjørende for konkurransekraften å redusere risikoen forbundet med fremtidige prishopp på olje- og gass. «Jo lenger vi venter, jo høyere blir prisen», sa Connie Hedegaard under fremleggelsen av veikartet i Brussel.

Klimagevinsten et tap for miljøet? «Fra et klimasynspunkt finnes det all mulig anledning til fortsatt å drive et rasjonelt skogbruk, der de to viktigste tingene blir å levere tømmer som lagrer CO2 over lang tid og fortsette å substituere fossilt brensel», sier Olof Johansson, sjef for Miljø og bærekraftig utvikling hos statlige Sveaskog. «En sannhet vi har vanskelig for å nå ut med er at biomassen i Sveriges skoger faktisk øker år for år.» Med større konkurranse om skogsråvaren mener han produksjonen vil nærme seg tilveksten etter hvert, men er usikker på hvilke konsekvenser økt lønnsomhet i skogbruket vil få for skoglandskapet.  

«En sannhet vi har vanskelig for å nå ut med er at biomassen i Sveriges skoger faktisk øker år for år.»

Det er Jonas Rudberg, skogekspert hos Naturskyddsföreningen, bekymret for: «Hugger man en nøkkelbiotop, tar det mange hundre år før naturverdiene er tilbake», sier han og gir Sverige tilnærmet stryk i naturvern. «Sveriges miljøpolitikk når det gjelder skogen, er absolutt ikke verdensledende. De politiske ambisjonene er for dårlige, og det samme gjelder gjennomføringen av de ambisjoner som finnes.» Han viser til at bare 2 prosent av den produktive skogen er formelt vernet, og at skogselskapene altfor ofte bryter det regelverket som finnes.

EU vil med sin 2050-visjon dra det internasjonale klimalasset, og ved hjelp av en grønn politikk og ekspertmiljøer som Piteå, vil Sverige med god margin innfri sine mål.

Men kanskje på bekostning av nøkkelen til suksessen, skogen.