• Bygger landet Behovet for arbeidskraft øker i Polen, og i enkelte store byer er det snart full sysselsetting. Disse anleggsarbeiderne bygger et leilighetskompleks i Warszawa, 31. mars 2011. I bakgrunnen ses Kulturpalasset fra kommunisttiden. Fo...

Best i klassen.

Best i klassen.

Fra utgave:

Mens sorgene står i kø i det sørlige Europa, går Polen så det griner. Landet er på få år blitt en solid medspiller i EU.

Betydelig vekst. «Vi polakker er ikke bedre enn andre nasjoner, men vi er svært ambisiøse. Vi kommer fra helt nederst, og vil helt til topps», sier Rafal Dutkiewicz, borgermester i den suksessrike byen Wroclaw, til det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Han kunne lagt til arbeidsomme og optimistiske som andre kjennetegn på de 38 millioner innbyggerne. Landet er nå selve ryggraden blant de ti tidligere kommuniststatene som ble tatt inn i EU-varmen i 2004. Siden da har gjennomsnittslønningene i Wroclaw steget med over 50 prosent, og skatteinntektene i byen nær den tyske grensen er tredoblet.

Vokser og vokser. For Polen har som ingen andre tjent på medlemskapet i EU, og på globaliseringen generelt. Landet er den eneste økonomien i EU som fortsatte å vokse gjennom hele finanskrisen, og både i år og neste år spås fortsatt vekst på 4 prosent. Noe skyldes EU-støtte, og også naboskapet med Europas økonomiske tungvekter Tyskland skal ha ære for fremgangen: Polen har overtatt for Russland som den viktigste handelspartneren østover, skriver The Economist.

Dessuten har Polen noe av den samme sparekulturen som Tyskland, og en forfatning som har bremset muligheten til å ta opp utenlandske lån. De har også beholdt zlotyen, og blir tidligst en del av eurosonen i 2015.

Takke seg selv. Men først og fremst kan polakkene takke seg selv. For 20 år siden var landet en provinsiell og dypt konservativ landbruksnasjon. Men folket rant snart over av arbeidsiver, ideer og initiativ: De etablerte selskaper i hopetall, bedrifter som først og fremst produserer for det kjøpevillige indre markedet og danner grunnstammen i den polske økonomien.

Samtidig var – og er – arbeidsledigheten stor og lønningene spesielt utenom byene lave. Mangelen på muligheter sendte mange utenlands, til Storbritannia, Irland, Italia, Sverige og Norge. Også de har bidratt sterkt til veksten: Bare i 2010 er det samlede beløpet hjemsendte penger beregnet til å utgjøre over 50 milliarder kroner.

Men behovet for arbeidskraft øker hjemme, og i enkelte store byer er det snart full sysselsetting. Dessuten er det fra 1. mai fri tilgang til det enorme tyske arbeidsmarkedet. Tyskland og Østerrike fikk et unntak fra EU-reglene som først nå ble opphevet. Mange polakker jobber gjerne i nabolandet, noe som har så lange tradisjoner at det polske ordet for sesongarbeid i utlandet er «saksy», etter delstaten Sachsen ved grensen. I land som Norge, vil tilbudet på polsk arbeidskraft ganske sikkert dale fremover.

Stabilt. Også politisk har Polen utviklet seg i høyt tempo. Det virker allerede lenge siden landet ble forbundet med kaos, paranoia og offertenkning. Demokratiet er solid, og den liberale statsministeren Donald Tusk ser ut til å bli gjenvalgt til høsten, den første polske statsministeren noensinne som gjenvelges etter å ha sittet full tid. Og i sommer overtar Polen formannskapet i EU.

Men alt er ikke fryd og glede. Eksempelet Wroclaw illustrer nemlig også noe annet: Riktignok går det så det griner i byene, men forskjellene øker. Fattige og arbeidsløse i mindre byer og tettsteder utover på landsbygda henger langt etter, og utsiktene til forandring er små. For selvfølgelig jobber ikke polakker utenlands av lutter reiseglede, men av mangel på hjemlige fremtidsutsikter. Ambisjonene om å nå opp på vestlig nivå rett etter 2020 er det slett ikke sikkert blir oppfylt.

Religion og fotball. Uansett har Polen det bedre enn noensinne, og pleier også gode internasjonale forbindelser, ikke minst til de to stormaktene i øst og vest, Russland og Tyskland. Likevel vil nok mange i det dypt katolske landet hevde at ingen glede slår vårens saliggjøring av pave Johannes Paul II.

Minst like mange ser nok frem til neste års store begivenhet: Polen arrangerer fotball-EM sammen med Ukraina. Den økonomiske siden er allerede synlig i form av pågående prosjekter: utbedringer og bygging av veier og jernbanespor, stasjoner og flyplasser, idrettsanlegg og hoteller. Mye finansieres gjennom EU-midler, og ifølge en rapport fra to polske universiteter blir resultatet et «positivt indre jordskjelv» som alene betyr økonomisk vekst på minst 2,1 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Men suksess måles ikke bare i penger. Polen håper også på en bølge av entusiasme og velvilje, både innenlands og utenlands, slik at landet for alvor kan ta steget bort fra den traurige rollen som Europas martyr. Det nye Polen er fullt av skaperkraft og optimisme, og ønsket er at EM-opplevelsen vil gi et fristende bilde av landet, og en påfølgende oppsving i turismen. Ikke urealistisk, mener mange av oss som har besøkt Polen.

Landet er en formidabel kulturnasjon med en interessant historie, mye å se, lave priser – og fremfor alt: vennlige og imøtekommende mennesker.

Publisert første gang i Aftenposten 11. mai 2011.