• Terror mot terror En «screening operation» ledet av det nigerianske militæret: Mer enn 300 menn blir plassert foran en informant de ikke kan se, og informanten peker ut 35 menn han mener tilhører Boko Haram. Noen dager senere tar soldatene dem med til landsbyene de bor i og dreper dem foran øynene på venner og slektninger. Foto: BAMA, BORNO, 23. JULI 2013 / AMNESTY INTERNATIONAL

  • Dokumentasjon Henrettelse av fanger utført av nigerianske regjeringssoldater utenfor Maiduguri, nordøst i Nigeria, 14. mars 2014. Foto: AMNESTY INTERNATIONAL

  • Dokumentasjon Menneskerettsadvokat Chino Obiagwu viser en video som viser hvordan nigerianske militære dreper mistenkte for å tilhøre Boko Haram. Om de virkelig er en del av terrororganisasjonen, vet ingen. Chino jobber pro bono for ofre for militærets brutalitet i kampen mot Boko Haram. Foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

  • Presset president Det er et stort press på Nigerias president Muhammadu Buhari for å stoppe Boko Haram, i det som anses som det ledende landet i Afrika. Foto: AFP/NTB SCANPIX

  • Mistet alt Rachel måtte flykte fra landsbyen Buni Yadi sammen med mannen som er sykepleier, og de tre barna deres. De har fortsatt kontakt med slektninger som er igjen i området, og håper de snart kan reise hjem igjen. Men alt de hadde, er borte. Huset brent ned, og sykehuset hvor mannen hennes jobbet, er også jevnet med jorden. Nå bor de i Abaj, rundt fem mil utenfor hovedstaden i Nigeria. Foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

  • Internt fordrevne Nicholas Satumari er leder for rundt 150 mennesker som har rømt fra ulike landsbyer nord i Nigeria for å unnslippe både Boko Haram og militærets herjinger. Han viser frem listen over alle som er registrert som internt fordrevne av myndighetene. Han sier de ikke får noen økonomisk eller medisinsk hjelp. De forlot alt de eide da de rømte. Foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

  • Hevnaksjoner Kroppene til 64 varetektsfengslede menn ligger døde utenfor General Sani Abacha sykehuset i staten Yobe, nordøst i Nigeria, 19. april 2013 (t.v.). Kvelden før var alle blitt hentet ut fra fengselscellene og skutt. En kilde fra militæret fortalte Amnesty at de ble skutt som en hevnaksjon etter at to soldater var blitt drept i kamp noen dager tidligere. Foto: AMNESTY INTERNATIONAL

Nigerias skjulte krig.

Nigerias skjulte krig.

Fra utgave: 1 / januar 2016

1200 unge menn er henrettet, og over 7000 har dødd i varetekt. Om de virkelig tilhørte Boko Haram, vet ingen. For lokalbefolkningen er militæret blitt en dødelig og skremmende trussel. Det nigerianske militæret tyr selv til terror i kampen mot terrororganisasjonen Boko Haram.

Nigeria. – Soldatene kom klokken seks om morgenen, fortalte Sadmato. Hun hørte bråk og skyting. Hun var alene med barna, vekket dem opp, og de kom seg raskt ut av huset. Der sto soldatene og jaget dem med slag og spark bort til torget. Etter hvert ble alle landsbyboerne samlet med soldater i en ring rundt.

Etter kort tid kom to menn med masker på hodet og gikk rundt menneskene som var samlet. De pekte på forskjellige unge menn og fortalte soldatene at disse tilhørte Boko Haram. Noen av dem som ble pekt på, ble tvunget ned på magen, andre ble dyttet inn i lastebiler. Så kom en maskert mann og pekte på Sadmato og barna. Hun forsto ingenting, fikk ingen forklaring. Hun og barna ble dyttet inn i en lastebil og kjørt av gårde.

Chino, en menneskerettsadvokat som gir juridisk assistanse til ofrene for militærets handlinger, forteller historien om Sadmato Umar, en ung mor med tre barn som ble tatt til fange av militæret fordi mannen var mistenkt for å være Boko Haram.

– De sivile ofrene for overgrep fra Nigerias egne militære styrker er svært vanskelig å få i tale. De er ofte traumatisert og ønsker ikke å fortelle historien sin i frykt for represalier, forteller Chino.

«Dette er ren tortur av helt uskyldige sivile.» Menneskerettsadvokat Chino Obiagwu.

Han forteller hvordan Sadmato og barna ble holdt fanget som gisler i en militærleir i nærmere ett år for å presse ektemannen til å stå frem. Forholdene var svært kummerlige, de ble ofte nektet mat, sanitærforholdene var elendige, og de fikk hverken besøk eller mulighet til å gå ut av cellen. Det yngste barnet var under ett år.

– Sadmato var traumatisert, bekymret for barna og redd for selv å bli drept, forteller Chino.

– Dette er ren tortur av helt uskyldige sivile, sier han. Nigeria er forpliktet gjennom Genèvekonvensjonen til å beskytte sivile, ikke torturere dem, understreker han.

– Jeg representerer rundt 20 familier nå hvor mor og barn sitter fengslet. De er tatt som gisler for å presse en mistenkt ektefelle, bror eller sønn frem i lyset, forteller han. – Jeg fikk ut Sadmato og barna, men det er mange igjen.

Terror mot terror. Terrorgruppen Boko Haram har de siste tre–fire årene vært ansvarlig for mer enn 26 000 drepte, de fleste sivile. To tusen unge jenter er bortført, og mer enn en million mennesker er drevet på flukt. Ifølge The Global Terrorism Index drepte Boko Haram flere mennesker enn IS i 2014. Men færre har fått med seg at nigerianske myndigheter selv bruker terror i kampen mot opprørsgruppen.

Rapporter fra organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch, samt fra USAs regjering, slår fast at de militære har begått omfattende overgrep mot sivile i jakten på Boko Haram.

I mai 2011 erklærte Nigerias president Goodluck Jonathan krig mot Boko Haram gjennom en unntakslov. Loven ga vide fullmakter til militær inngripen nordøst i Nigeria. President Muhammadu Buhari, som tiltrådte i mai i år, har erklært at ødeleggelse av bevegelsen er en prioritert sak, og den nyutnevnte forsvarsledelsen har fått tre måneder på seg til å levere. 

Militæret har arrestert over 20 000 unge menn mistenkt for å tilhøre Boko Haram.

Amnesty dokumenterer hvordan militæret de siste par årene har henrettet over 1200 unge menn og gutter. Tallene er sannsynligvis langt høyere. Organisasjonen viser til hvordan mange blir vilkårlig utpekt som Boko Haram av landsbyboere, deretter tatt av soldater, slept ut i gatene, slått eller skutt til døde foran øynene på vettskremte slektninger og naboer. Militæret har arrestert over 20 000 unge menn mistenkt for å tilhøre Boko Haram. Av disse har over 7000 dødd i varetekt, de fleste på grunn av sult, tørste, vold og elendige sanitærforhold.

– Det har kommet deserterte soldater til oss, forteller Mohammed Ibrahim, leder for Amnestys kontor i Nigeria.

– De har ikke greid å være med på den tortur og drap som de er blitt beordret til. Og nå er de selv forfulgt av de militære.

Da Amnesty lanserte rapporten i juni 2015, som dessuten inneholdt navn på de offiserer som hadde beordret overgrepene, ble funnene i rapporten totalt avvist av landets militære ledelse. I en pressemelding fra 12. juni sier militæret at Amnesty forsøker å stoppe militærets kamp mot Boko Haram, samt å ødelegge navngitte offiserers rykte.

– Det var store offentlige protester mot rapporten. Noen mener det var myndighetene selv som betalte demonstrantene, forteller Ibrahim.

Boko Haram – hva vil de? Bevegelsen Jama’atu Ahlis Sunna Lidda’awati wal-Jihad (arabisk for Folk forpliktet til å forkynne profetens lære og jihad), bedre kjent som Boko Haram, ble etablert i 1990-årene nord i Nigeria. Lederen den gang, Mohammed Yusuf, ønsket å rense muslimer fra vestlig og sekulær innflytelse, innføre sharialov, samt fjerne korrupsjon og ulikhet i et svært fattig område i Nigeria. Lederne i Boko Haram fremhever en salafistisk ideologi hvor fornektelse av staten Nigeria står sentralt, og hvor drap på vantro er lovlig.

Nigeria

Hvor: Vest-Afrika, nesten tre ganger så stort som Norge. 

Hovedstad: Abuja

Innbyggere: Rundt 182 millioner, 8. mest folkerike i verden, mest folkerike i Afrika. Største by Lagos med rundt 20 millioner innbyggere.

Styreform: Føderal republikk, 36 stater.

President: Mohammadu Buhari, valgt i mai 2015.

Kultur: Rundt 250 forskjellige etniske grupper. Svært språklig variert, 4 hovedspråk i tillegg til engelsk, opptil 250 forskjellige lokale språk.

Religion: 50 prosent muslimer, 48 prosent kristne, 2 prosent andre religioner

Økonomi: Jordbruk. Olje, men økonomisk kaos og korrupsjon forhindrer fordeling. 70 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.  

Den væpnede konflikten startet i 2009, da Boko Haram startet en svært brutal kamp mot nigerianske myndigheter. 

– Mye av ressursene til Boko Haram har gått til å okkupere territorier, forteller Oke fra Network on Police Reform in Nigeria (NOPRIN).

– I det siste kan det se ut som om de har skiftet taktikk. Nå er de mer fokusert på selvmordsangrep. Bare se hva som skjedde nylig, da 46 mennesker ble drept av kvinnelige selvmordsbombere. Det er et klart tegn på svakhet – de har ikke den nødvendige kapasitet til å kontrollere områder, hevder han. 

I vestlig offentlighet portretteres bevegelsen som muslimske fanatikere i konflikt med kristendommen. Oke har mer tro på at fattigdom, samt svake og korrupte myndigheter, er hovedårsaken.

– Narrativet om dette er et utslag av en konflikt mellom islam og kristendom som er en politisk konstruksjon for å legitimere konflikten, sier han.

– Relasjonen mellom religiøse grupper i landet er tradisjonelt harmonisk. Både partier og regjeringer er blandet. Nå har vi en muslimsk president, og han gikk til valg på at han skulle «rense ut» Boko Haram. Dette synet får støtte i en rapport fra Tony Blair Foundation som viser hvordan rekrutteringen til bevegelsen oftest følger slekt og landsbyer, og ikke nødvendigvis uttrykker religiøse motiver.

Området i nordøst, hvor Boko Haram er aktive, er gradvis blitt fattigere. Oljeutvinningen sør i Nigeria har gradvis ført til nedprioritering av nord og øst, med færre investeringer i infrastruktur, jordbruk og industri i dette området.

Victoria Ibesin, leder for menneskerettighetsorganisasjonen Spaces for change, mener likevel fattigdomsforklaringen ikke holder.

– Nigeria har over 120 millioner mennesker som er svært fattige, hvorfor skulle bare de som bor i nordøst ty til vold? spør hun.

– Mange av angrepene har også vært utført av sønner fra svært rike familier. Det har alltid vært mye etnisk uro i dette området. [Boko Haram] spiller på gamle motsetninger, et maktvakuum i nordøst, samt en svak stat som ikke greier å samle de ulike regionene i en felles nasjonal identitet, mener hun. 

Mange hevder at militærets fremferd i områder hvor man tror det finnes Boko Haram-tilhengere, bærer preg av ren hevntokt.

Militæret skremmer folk over til Boko Haram. Mange hevder at militærets fremferd i områder hvor man tror det finnes Boko Haram-tilhengere, bærer preg av ren hevntokt. Et vanlig mønster er at de militære rekrutterer «informanter» – en type spioner som bor i landsbyene. Informantene peker på hvem de mener er koblet til Boko Haram, og de uheldige som blir pekt på, blir umiddelbart tatt av soldatene. Noen blir henrettet på stedet, andre blir bortført.

– Dette er ren terror. Militærets terror står ikke tilbake for den terror Boko Haram står for, mener Oke.

– Vi kan ikke akseptere at militæret bruker terror for å bekjempe terror, sier han.

Boko Harams retorikk mot staten Nigeria sammenfaller ofte med folks opplevelse av en stat som er urettferdig, voldelig og undertrykkende.

– Derfor blir også fremferden til de militære kontraproduktiv, hevder Oke.

– Når de militære ikke gjør noe forsøk på å skille mellom uskyldige landsbyboere og Boko Haram, så opplever mange at det gir mer beskyttelse å slutte seg til Boko Haram.

«Det er klart at man må bruke makt for å stoppe Boko Haram, men den må være lovlig.» Victoria Ibesin, leder for menneskerettighetsorganisasjonen Spaces for change.

– I en slik situasjon føler folk liten lojalitet til staten Nigeria. Militæret utnytter hull i lovverket og mener den nå gir fullmakt til å angripe sivile, hevder Victoria Ibesin.

– Forholdene er ekstreme, det er ingen lovlig prosess, det er ikke noe krav om bevisførsel, det er ingen mulighet til å forsvare seg, og det er ikke noe dom. Det hersker en fullstendig mangel på respekt for rettsvesenet, og de militære tror de kan gjøre hva de vil, forteller hun.

– Gjennom unntaksloven er grunnleggende rettigheter for sivilbefolkningen blitt satt til side, sier Ibesin.

– Det er klart at man må bruke makt for å stoppe Boko Haram, men den må være lovlig, samt sikre befolkningens grunnleggende menneskerettigheter, sier hun.

Hvorfor den harde linje? Det er et stort press på presidenten, både innenfra og utenfra, for å stoppe bevegelsen. Nigerias omdømme og posisjon som det sterkeste og ledende landet i Afrika, står på spill.

– Det er et svært dystert og skremmende bilde som nå tegnes av Nigeria rundt i verden, forteller forretningsmannen Seun Obasanjo, sønn av tidligere president Olusegun Obasanjo (1999–2007).

– Selv om krigen mot Boko Haram er langt unna (80–100 mil, journ.anm.) så ødelegger konflikten for økonomisk fremgang og utvikling for mange bransjer. Frykten for konflikt fører i noen områder til redusert handel og færre internasjonale investeringer, og industrien får store kostnader til sikkerhet, sier han.

Norske Knut Ulvmoen, som er en av topplederne i det store nigerianske sement- og næringsmiddelkonsernet Dangote, følger opp:

– Noe må gjøres. Bildet som tegnes av Nigeria ute i verden er ødeleggende. Dette er et land med store muligheter, sier han. 

Det er en utbredt oppfatning at presidenten vil vise styrke og kontroll ved å gå til valg på at han skal stoppe Boko Haram, og i tillegg gi militæret vide fullmakter. På den måten signaliserer han også til utlandet at det er trygt å gå inn i Nigeria med investeringer.

Presidenten møter også et betydelig press fra landets egne militære ledere, men deres interesser er mer sammensatt. Enkelte militære ledere driver frem en forestilling om at Boko Harams hensikt er å invadere hele Nigeria. De kan ha en interesse av at krigen mot Boko Haram skal fortsette fordi den sikrer deres maktposisjoner, samt bringer inn mer statlige midler til militæret.

Det er også sterke indikasjoner på at våpnene som benyttes av Boko Haram, kommer fra militærets egne våpenlagre.

Flere hevder at krigen skaper en etterspørsel etter våpen, noe som muliggjør et hemmelig salg av våpen fra de militære til deres egen fiende.

 

Kilder: Amnesty, «Report 2015 – Stars on their shoulders, blood on their hands».

Human Rights Watch, «Annual report Nigeria 2015».

US Department of state, «Country report Nigeria 2015».

Legal defence assistance project (LEDAP), ved Chino Obiagwu.

Network on Police Reform in Nigeria (NOPRIN), ved Okechukwu Nwanguma (Oke).

CLEEN, ved leder Benson Olugbou, organisasjon som arbeider med politireform og opplæring av politi.

Spaces for Change ved Victoria Ibesin.

Tony Blair Foundation ved Emily Mellgard.

Naij.com.