Lamu, Kenya. Klokken to er båten fullastet med medisiner og forlater kaia på øya Shela i Lamu. Mannskapet setter seil, og like før soloppgang synes landsbyen Kiangwe som en prikk i horisonten. Her på fastlandet, midt i fylket Lamu i Øst-Kenya, har trusler fra den somaliske ekstremistgruppen Al-Shabaab ødelagt infrastrukturen og gjort tjenester fra både myndighetene og bistandsorganisasjoner fraværende.
Sykepleier Kalu Harrison teller medisinene og gir instruksjoner til teamet før esker med vaksiner, tabletter og medisinsk utstyr blir tatt om bord på en lettbåt og fraktet i land. På den øde, hvite stranden står representanter fra lokalbefolkningen for å ta imot hjelpen som skal ta dem gjennom en ny måned. Kiangwe er en av seks landsbyer i Lamu som Kalu og teamet gjør jevnlige besøk til. Men å reise her er langt fra enkelt. Lamu er det eneste fylket i Kenya som har mindre enn én kilometer asfaltert vei, og sikkerhetssituasjonen gjør jobben både farlig og tidkrevende.
– Akkurat nå er det for risikofylt å ta landveien, og derfor seiler vi. Du må alltid være forberedt på at uventede ting kan skje. I dag er det rolig her, i morgen kan situasjonen være en annen, sier Kalu.
Fire timer til legen. I skyggen av et tre åpner Kalu en boks med vaksiner, og snart er et femtitall kvinner samlet for å vaksinere sine barn. I en forlatt bygning, som tidligere tilhørte det kenyanske forsvaret, legger tannlege Madina Mudeizi ut arbeidsutstyret i en tom vinduskarm. Hun setter på seg munnbeskyttelse og hilser den første pasienten velkommen til undersøkelse. I rommet ved siden av sitter lege Nassir Ali Shaban og tar imot pasienter for grunnleggende helsekontroll, og i andre hjørnet av lokalet er en støvete krok blitt til et apotek. Fra Kiangwe er det nesten fire timer med båt til nærmeste sykehus – en reise de færreste har råd til.
– Jeg er her med mine fire barn i dag. Minstegutten har diaré og feber. Malaria er alltid et problem. Jeg kan ikke huske sist jeg var hos legen. Denne hjelpen betyr mye for oss, sier Esha Omar (30).
– Jeg er her med mine fire barn i dag. Minstegutten har diaré og feber. Malaria er alltid et problem. Jeg kan ikke huske sist jeg var hos legen. Denne hjelpen betyr mye for oss, sier Esha Omar (30).
Hevn for militært nærvær. Distriktet Lamu som grenser til Somalia i nordøst, har vært preget av angrep fra den somaliske terrorgruppen Al Shabaab i mange år. Den 27. juni i år døde åtte personer da en veibombe gikk av i Kiunga, nær den somaliske grensen. Den 8. juli ble ni menn halshugget i området Pandaguo. Den 6. september ble fire personer kidnappet fra sine hjem og drept i Hindi i Vest-Lamu.
Al-Shabaab har innrømmet å stå bak flere enn 100 angrep i Kenya siden 2011, ifølge en rapport i Associated Press (AP). Angrepet på universitetet i Garissa 2. april 2015 er et av de største. Da ble 700 studenter tatt som gisler, 148 ble drept og et hundretall såret.
De aller fleste hendelsene har skjedd i områder nær den somaliske grensen, mange av dem på fastlandet i Lamu. Angrepene er hevn for at Kenya i 2011 sendte soldater til Somalia, der de inngår i en styrke fra Den afrikanske union (AU). Kenya er én av fem afrikanske nasjoner som har sendt tropper for å hjelpe den skjøre regjeringen i Somalia.
Sover på skift. Områder i Lamu som en gang var ettertraktede turistmål, er i dag blitt isolert og forlatt. På fastlandet har skoler og helsesentre blitt til militærbaser for «Kenya Defence Forces», og mange steder lever lokalbefolkningen helt uten tilgang til helsetjenester. Lærere frykter å gå på jobb, og mange skoler har stengt. I juli i år måtte fem skoler i Basuba i Øst-Lamu stenge etter at lærerne flyktet fra området. Også i landsbyen Kiangwe lever folk i frykt.
Områder i Lamu som en gang var ettertraktede turistmål, er i dag blitt isolert og forlatt. På fastlandet har skoler og helsesentre blitt til militærbaser for «Kenya Defence Forces», og mange steder lever lokalbefolkningen helt uten tilgang til helsetjenester.
– Sikkerhetsutfordringene her gjør livet vanskelig. Mange ganger blir vi nødt til å sove på skift fordi situasjonen er så usikker. Vi føler at vi trenger våpen for å beskytte oss, og det håper jeg at myndighetene hjelper oss med, sier Salim Salat, som er født og oppvokst i Kiangwe.
Organisasjoner trekker seg. Mens turismen er begynt å stable seg på beina igjen på enkelte øyer etter flere attentat i 2014, er situasjonen usikker på fastlandet. Flere bistandsorganisasjoner har i perioder trukket seg tilbake. Mange har stengt for godt. World Concern er en av dem.
– Den vanskelige sikkerhetssituasjonen var en av hovedgrunnene til at vi avsluttet arbeidet i Lamu. I dag fokuserer vi på andre områder, men hvis situasjonen forbedrer seg, håper vi på å kunne starte opp igjen, sier Cathy Herholdt, markeds- og kommunikasjonsdirektør i World Concern.
Lamu Animal Welfare Clinic er en annen organisasjon som er sterkt preget av situasjonen.
Etter å ha holdt stengt i over to år har de i dag åpnet dørene igjen.
– Både vår veterinær og assistenten hans nektet å komme på jobb. I juli 2014 måtte vi avslutte aktivitetene. I dag er vi tilbake igjen, men den usikre situasjonen i Lamu gjør arbeidet enormt krevende, sier organisasjonens grunnlegger, Richarde Traeger.
Prisbelønnet lokal helt. Umra Omar er blitt en lokal helt i Lamu. Ildsjelen, tobarnsmoren og entreprenøren er kjent av alle lokalt, og av mange internasjonalt. For mens mange organisasjoner har forlatt Lamu, jobber Omar og teamet fra Safari Doctors for å nå ut til folket. Umra var i 2016 nominert til den store CNN Hero-prisen, og ble én av ti personer som fikk tittelen «Hero» og en pengegave på 10 000 dollar. Hun har tidligere blitt kåret til en av de 100 mest innflytelsesrike personene under 40, i Afrika. I november reiser hun til Sør-Afrika for å motta en pris fra Inaugural African Leaders for Change.
Født og oppvokst i Lamu fikk den skoleflinke Omar flere store stipender som sikret henne høyere utdannelse fra prestisjetunge skoler i utlandet. Etter avsluttede studier i USA levde hun et trygt familieliv i New York, sammen med ektemannen og deres baby. Fremtiden virket lovende, men noe føltes veldig feil.
– Jeg gikk på jobb, fikk lønn og gikk på jobb igjen. Livet var blitt et hamsterhjul, og jeg begynte å føle på hva jeg virkelig ville i livet, sier Omar da vi treffer henne i barndomshjemmet i Lamu. En ferietur til hennes hjemby i Lamu forandret alt. Hun fikk nyss om organisasjonen Sailing Doctors, som av sikkerhetsårsaker var blitt nødt til å stenge. Snart var Safari Doctors etablert, og hun byttet hjemmet i New York mot et nytt liv i Lamu. Sammen med sykepleieren Kalu sto hun på dag som natt for å få organisasjonen opp å stå.
– Sikkerhetssituasjonen og den dårlige infrastrukturen skaper store hindringer. Myndighetene er fraværende, og det er enorme avstander mellom landsbyer og helsesentre.
– Uten Kalu hadde det aldri gått. Han er den mest fryktløse sykepleieren jeg kjenner, sier Omra.
Ettersøkt av terrorister. Kalu som tidligere jobbet for myndighetene, har mange års erfaring med medisinsk hjelp i isolerte, terrortruede landsbyer i Øst-Kenya. Han reiser ofte med motorsykkel alene, og for ikke lenge siden fikk han beskjed om at Al-Shabaab var på jakt etter ham.
– De kom for å lete etter meg. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg mistenker at de trengte min hjelp. De har stadig skadede folk og trenger en god sykepleier på laget, sier Kalu. Hendelser som denne, har aldri stoppet ham fra å utføre jobben han gjør.
– Jeg har aldri vært redd. Jeg gjør jo bare jobben min, og det er å hjelpe dem som trenger det mest. Å vite at et barn får vaksine, og at vi er der når hjelpen trengs, er den største gleden i livet mitt, sier han.
Et økonomisk puslespill. I dag er Kalu én av ni ansatte og mange frivillige i Safari Doctors som når ut til tusenvis av mennesker i året. Men veien hit har vært vanskelig, og arbeidet er fortsatt krevende.
– Starten var utrolig utfordrende, men jeg følte så sterkt at jeg hadde funnet mitt kall. Ja, eller i mitt tilfelle, at kallet hadde funnet meg, sier Omar og smiler.
I dag driver hun organisasjonen ved hjelp av donasjoner fra både Kenya og utlandet.
– Kenya Air sørger for at medisinene kommer frem, og vi får støtte fra en norsk familie som har stor tillit til jobben vi gjør. Safari Doctors er som et puslespill, og vi sliter fortsatt med å få alle bitene på plass, sier Omar.
– Kenya Air sørger for at medisinene kommer frem, og vi får støtte fra en norsk familie som har stor tillit til jobben vi gjør. Safari Doctors er som et puslespill, og vi sliter fortsatt med å få alle bitene på plass, sier Omar.
Klokken 14 begynner folkemassen i den provisoriske klinikken i Kiangwe å avta. Så snart alle barn er vaksinert og medisineskene er tomme, er det tid for å dra videre. Mannskapet på seilskuten «Lamu» setter seil, og noen timer senere blir nye esker med medisiner tatt i land, og en annen forlatt bygning blir for noen timer til en klinikk.
Når solen går ned over Lamu, gjør teamet seg klare for en natt i seilbåten. Før solen står opp neste dag er seilet oppe, og snart skal medisiner i land et annet sted, i en annen landsby.
– Jeg har et fantastisk team som jeg kaller familie. Uten dem ville dette aldri vært mulig. Denne skuten kan jeg ikke seile alene, sier Omar.