• Fossen forsvant De mektige Victoriafallene står oppført på UNESCOs verdensarvliste, med et fossefall som er nesten 2 kilometer bredt og inntil 108 meter høyt. Bildet er tatt 4. desember 2019 etter en langvarig tørkeperiode. Foto: MIKE HUTCHINGS/REUTERS/NTB SCANPIX

  • Inntørket attraksjon De mektige Victoriafallene står oppført på UNESCOs verdensarvliste, med et fossefall som er nesten 2 kilometer bredt og inntil 108 meter høyt. Bildet er tatt 4. desember 2019 etter en langvarig tørkeperiode. Foto: MIKE HUTCHINGS/REUTERS/NTB SCANPIX

  • Bedring igjen i januar Det er ikke unormalt med litt tørke i desember, før regntiden, men flere tørre år på rad har gjort at vannføringen i Zambezi-elven er lavere enn tidligere. 23. januar 2020 var det litt mer vann å se i Victoria-fallene igjen. Foto: GUILLEM SARTORIO/AFP/NTB SCANPIX

Underverket som stilnet.

Underverket som stilnet.

Fra utgave: 4 / april 2020

45 millioner mennesker er truet av hungersnød som følge av tørken som har rammet det sørlige Afrika. I landene som er rammet, frykter de at tørke er blitt den nye normalen.

Fossen som stilnet. Å stå foran Victoriafallene er vanligvis en mektig opplevelse. Dersom du kommer til fossefallet som ligger på grensen mellom Zambia og Zimbabwe fra zambisk side, hører du lyden fra verdens største fossefall (the world's largest single sheet of falling water, red.anm.) lenge før du får øye på det. Buldringen som røper at du nærmer deg et av verdens syv naturlige underverker, er årsaken til at fallene på det lokale bantuspråket Lozi heter «Mosi-oa-Tunya», «røyken som tordner». Når vannføringen er på sitt høyeste, står vanndampen over hundre meter opp i luften. På godværsdager resulterer det i en regnbue der man betrakter fallene.

Det var ikke tilfellet i desember. Da gikk bilder av Victoriafallene verden rundt. Fra zambisk side så det nærmest ut som at kanskje verdens mest berømte foss var skrumpet inn til en liten bekk.

At vannføringen er lav i desember, før regntiden, er ikke unormalt. Bildene burde ikke avfeies som misvisende av den grunn. Vannføringen i Zambezi-elven var i 2019 nesten halvert sammenlignet med normalen. Det er en av de mange følgene av tørken som har preget det sørlige Afrika i halvannet år.

 

Ekstremtørke De to øverste bildene av Victoriafallene er tatt 17. januar 2019, og de to nederste 4. desember 2019, etter langvarig tørke. Foto: REUTERS/NTB SCANPIX

 

Desperate dyr. Sørøst for Victoriafallene ligger Zimbabwes største nasjonalpark, Hwange. Myndighetene i landet registrerte i 2019 minst 36 dødsfall som følge av at ville dyr angrep mennesker, mot 20 året før. Det totale antallet angrep på mennesker, husdyr og avlinger har også økt betraktelig. I 2018 ble det registrert 195 angrep. I fjor ble det registrert 311 angrep. Tørken får skylden. Dyrene bryter ut av nasjonalparken «på jakt etter vann og mat ettersom det er lite eller ingenting igjen i skogområdene», sa Tinashe Farawo, som er talsperson for landets nasjonalparker, til The Zimbabwean i januar.

Mange dyr har også måttet bøte med livet som følge av tørken. I løpet av tre måneder i fjor døde 200 elefanter i Zimbabwe på grunn av tørken. I nasjonalparken Chobe, på den andre siden av grensen mellom Botswana og Zimbabwe, mistet over 100 elefanter livet i løpet av to måneder. 

 

Tørkerammede dyr En uttørket elefant ligger død i Hwange nasjonalpark i Zimbabwe 10. november 2019. Mer enn 200 elefanter mistet livet på grunn av tørken. Foto: AP/NTB SCANPIX

 

Den nye normalen. I Botswana har de bestemt seg for at det ikke lenger er forsvarlig å behandle den pågående tørken som noe ekstraordinært. Da landets president Mokgweetsi Masisi talte om rikets tilstand i november i fjor, fortalte han at myndighetene skal utvikle en strategi for hvordan Botswana skal håndtere tørke.

– Som en del av denne planen vil bekjempelse av tørke bli en permanent del av statsbudsjettet vårt, ikke et krisetiltak, sa president Masisi.

Botswana har allerede fattet en rekke tiltak for å bekjempe konsekvensene av tørken. I håp om å unngå en ytterligere eskalering av konflikten mellom ville dyr og mennesker, slik man har sett i Zimbabwe, har myndighetene i Botswana blant annet brukt ti brønner til å vanne Okavangodeltaet, verdens største innenlandsdelta, i et forsøk på å redde dyrene der fra å tørste eller sulte i hjel.

45 millioner truet av hungersnød. I Sør-Afrika anslår interesseorganisasjonen «Wildlife Ranching South Africa» (WRSA) at over to tredjedeler av alt vilt i Noord-Kaap-provinsen har dødd i løpet av de siste tre årene. Det har resultert i at mange av dem som tilbyr jakt på dyr i store innhegninger, melder om færre turister enn tidligere.

– Det har vært en utrolig tørke, sier WRSA-leder Adri Kitshoff-Botha til nyhetsbyrået Reuters.

– Det er ikke snakk om ett eller to år med tørke. I noen områder har dette pågått i seks år, sier hun. Som følge av tørken har driftskostnadene til ranchene også gått opp, fordi det har vært nødvendig å kjøpe inn ekstra mat til dyrene som lever i de store innhegningene. I januar kunngjorde Sør-Afrikas regjering at den bevilger 300 millioner rand, 185 millioner kroner, til umiddelbar hjelp i forbindelse med tørken, men for mange folk og dyr er det allerede for sent.

I Botswana, som grenser til Sør-Afrika, er situasjonen dyster. To tredjedeler av avlingene i 2018/19-sesongen var mislykket, og i regionen Ngamiland, kjent for produksjon av storfekjøtt, har nesten 40 000 storfe dødd. Landbrukssektoren i Botswanas nabo i vest, Namibia, er også truet av det som omtales som landets verste tørke på 90 år.

 

Vannmangel Beboere i den tørkerammede byen Graaff-Reinet i Sør-Afrika fyller drikkevann fra en tankbil i bøtter, 17. november 2019. Foto: MIKE HUTCHINGS/REUTERS/NTB SCANPIX

 

Ifølge FNs matvareprogram (WFP) er så mange som 45 millioner mennesker i det sørlige Afrika truet av hungersnød.

– Dette er en krise med et omfang vi ikke har sett før, sa matvareprogrammets regiondirektør for det sørlige Afrika, Lola Castro, i en uttalelse i januar.

Syklonrammet. WFP tar sikte på å bistå 8,3 millioner mennesker i åtte av landene som er hardest rammet. Ett av dem er Mosambik, som grunnet sin kystlinje til Det indiske hav er særlig utsatt for sykloner. For ett år siden ble landet rammet av syklonene Idai og Kenneth med bare litt over en måneds mellomrom. Landet merker klimaendringene i form av hyppigere sykloner og stormer, som blant annet bidrar til at strender forsvinner.

I februar donerte EU 1,5 millioner euro i humanitær støtte til arbeidet FNs matvareprogram utfører i Lesotho. I det lille kongedømmet, som er en enklave i Sør-Afrika, er matsikkerheten til hver tredje av landets drøyt to millioner innbyggere truet som følge av den pågående tørken. I 2019 sank dyrkingen av mais med 78 prosent sammenlignet med året før. Det er ekstra dramatisk i et lite land hvor bare rundt 10 prosent av jorden er dyrkbar.

– Lesotho er et av landene i verden som er mest sårbare for klimaendringer. De siste årene har vi sett konsekvensene av klimaendringene i form av tilbakevendende tørke, uberegnelige nedbørsmønstre og endrede årstider, skriver matvareprogrammets landdirektør i Lesotho, Mary Njoroge, i en e-post til Aftenposten Innsikt.

Strømmangel. Når vannføringen i Zambezi-elven er så lav, er det ikke bare den karakteristiske buldringen fra Victoriafallene som uteblir. Lenger nede i elven ligger Karibademningen. Det er verdens største vannreservoar, og har i over 60 år forsynt både Zambia og Zimbabwe med elektrisitet. Den pågående tørken gjør at vannkraftverket har slitt med å produsere strøm. Det er dramatisk for de to landene som er avhengige av strøm fra slike vannkraftverk.

I november opplevde mange av innbyggerne i Zimbabwe som får sin strøm fra Karibiademningen, å være uten strøm i 18 timer hvert døgn. I slutten av februar var fyllingsgraden i vannmagasinet på 10 prosent, viser tall fra Zambesi River Authority. På samme tid de to foregående årene var den på 42 prosent.

Harald Kling er hydrolog i det finske ingeniørfirmaet Pöyry og ekspert på Zambezi-elven. Han sier til den britiske avisen The Guardian at det er vanskelig å si med sikkerhet om den lave vann-føringen i elven skyldes klimaendringene, fordi tørke ikke er noe nytt fenomen.

Det som er sikkert, er at tørken rammer land som er ekstra sårbare for konsekvensene som følger av den.

 

Kilder: The Independent, AP, Journal du Cameroun, Reuters, World Food Programme (WFP), e24.no, Nasa Earth Observatory, The Guardian.