• Restaurant- og butikkeier Kim Wang er et levende eksempel på Kinas suksess. Han kom opprinnelig fra den fattige Anhui-provinsen og flyttet til Shanghai hvor han åpnet sin første butikk som solgte eksklusive trekammer. Her er han avbildet i sin gavebutikk med designvarer. Nylig åpnet han også en restaurant i Tianzifang, et turistområde i Shanghai. Hunden er iført halsbånd fra Louis Vuitton. Foto: JONATHAN BROWNING

  • En gruppe VIP-gjester har tatt plass på seierspallen for et bilde under sprangridningskonkurransen Longines Global Champions Tour i Expo Horse Riding Park i Shanghai, Kinas forretningssentrum. To ansatte følger seansen fra sidelinjen. Arrangementer som er rettet mot luksus-segmentet, har funnet et nytt stort publikum i Kina. For eliten er det viktig å bli sett på slike tilstelninger. Foto: JONATHAN BROWNING

  • En vertinne står som del av et serveringbord på en privat bassengfest for VIP-gjester på takterrassen ved yachtklubben under den årlige begivenheten Hainan Rendezvous som er en salgsutstilling av yachts, privatjetfly og luksuriøse livsstilsprodukter, i Sanya på øya Hainan sør i Kina. Foto: JONATHAN BROWNING

  • David Yu (t.h.) har slått seg opp som entreprenør og investor, og omtaler seg selv som «Tuhao», en udannet nyrik person. Han er stolt av sin nye rikdom og skryter uten blygsel av nye klokker og biler han har kjøpt den siste tiden. Han er her avbildet sammen med klesprodusent Patrick Yu og en venninne på et hotell i sentrum av Hangzhou på Kinas østkyst. Foto: JONATHAN BROWNING

  • Den eksklusive nattklubben Linx i Shanghai henter sine gjester blant fuerdai og fuerdai-wannabees. Det er mulig å leie en flaske av de dyreste brennevinene for å ha den på bordet, uten å åpne den, bare for å gi inntrykk av å være rik og at man har råd til den. De fleste bordene legger igjen titusener av kroner på en kveld, mye på whisky og østers. Foto: JONATHAN BROWNING

  • Shanghai Fashion Week er en annen begivenhet hvor eliten sørger for å bli sett – live eller i sosiale medier. En jente strener forbi en forundret gatefeier. Foto: JONATHAN BROWNING

  • Yu Tings familie er silkeprodusenter som selger den eksklusive tekstilen til designmerker verden rundt. Her er hun avbildet i sin favorittrestaurant, et biffhus i den lille hjembyen Yuhang, ved byen Hangzhou i provinsen Zhejiang, øst i Kina. Foto: JONATHAN BROWNING

  • Lulu er en selskapsløve og trendsetter som har en stor følgerskare på sosiale medier. Hun legger ofte ut bilder av seg selv i Haute couture-kjoler som koster like mye som en bil. Her er hun avbildet til ettermiddagste ved et femstjerners hotell i Beijing. Foto: JONATHAN BROWNING

  • Industrieier Andy Ying på kontoret sitt i Hangzhou. Selskapet hans produserer spesialdeler i karbonfiber, blant annet til racingbiler. Han har et vestlig levesett og reiser jevnlig til USA hvor de fleste av kundene hans holder til. Foto: JONATHAN BROWNING

  • Trofébordet er satt klar før prisutdelingen under verdenscupen i snøpolo ved Fortune Heights i Tianjin, nord i Kina. Poloklubben er den eneste av sitt slag i Kina og drives av hongkongmilliardæren Pan Sutong. For medlemmer av eliten med penger til overs, er det et must å bli medlem av klubben. Foto: JONATHAN BROWNING

Kinas nyrike keisere.

Kinas nyrike keisere.

Fra utgave: 10 / oktober 2018

Med det moderne Kinas vekst til storhet har en ny type sosial elite vokst frem. Den er dramatisk forskjellig fra den politiske klassen som har styrt nasjonen siden 1949. De er unge, rike, kosmopolitiske og har gode forbindelser.

Voldsom velstand. Mange av dem er utdannet i utlandet og er etter­kommere av familier som har tjent sin formue under boomen etter reformene på 1980- og 90-tallet – ofte på industri eller eiendom. Populært kalles disse nyrike for fuerdai, eller «annen generasjon rike».

Denne privilegerte gruppen som har arvet sin oppsiktsvekkende velstand, har dessuten fått selskap av dem som selv har tjent sine formuer på moderne teknologiselskaper.

Fakta

Landene med flest dollarmilliardærer.

1. Kina: 819

2. USA: 585

3. India: 131

4. Tyskland: 114

5. Russland: 96

6. Hongkong: 67

7. Storbritannia: 54

8. Brasil: 43

9. Italia: 42

10. Canada: 39

Kilde: Wikipedia, Forbes

 

Kinas unge velstående er en mangfoldig gruppe, noe også de enorme tallene vitner om. China Private Wealth Report, utformet av konsulentfirmaet Bain & Co og China Merchants Bank, anslo at det i 2014 var over en million mennesker som var gode for mer enn 10 millioner yuan (da 1,6 millioner dollar). Og de pekte også på at antallet var doblet bare siden 2010.

Kosmopolitiske og fremtidsrettede. Over en halv million kinesere studerer utenlands hvert år. Tallet var på sitt høyeste i 2015, men veksten har avtatt de siste par årene ettersom lokale kinesiske universiteter har klatret på internasjonale rangeringer og flere studenter har foretrukket å studere nærmere hjemmet. I tillegg er det flere som vender tilbake til Kina etter å ha fullført studiene. Tallet ligger nå på mellom 70 og 80 prosent, en dobling siden 2010, noe som reflekterer manglende muligheter i utlandet i tillegg til ønsket om å vende hjem. Og de som vender hjem, kommer tilbake med et nytt perspektiv på livet og resten av verden, selv om Kina fremdeles er der lojaliteten deres ligger.

De fleste unge og rike er produkter av landets ettbarnspolitikk, og er blitt skjemt bort deretter, men alle må de tråkke opp en ny sti som første generasjon kinesere som har vokst opp i overflod.

Spart for nasjonens kvaler tidligere på 1900-tallet representerer disse nye elitene toppene av en forgylt generasjon. Deres beryktede og ekstravagante livsstil har ofte tiltrukket seg medienes fordømmende peke­finger i et land hvor fattigdom og sparsommelighet lenge var normen. Men for millioner av kinesiske unge som er mer innstilt på mobilhandel enn på marxistisk ideologi, representerer disse nyrike et idealbilde av materiell suksess som blir misunt og etterlignet.

Bak tallene på unge velstående, ligger spørsmålet om hva de gjør med velstanden sin. En undersøkelse utført av Peking University i 2015 viste at hele 80 prosent av de unge ikke var interessert i å ta over familiebedriftene, og viste liten interesse for tradisjonell industri. En titt på Forbes' liste «Kina under 30» viser en overvekt av investeringer innen teknologi-, nett- og netthandelsvirksomhet, samt underholdning og spill. 

Enorme ulikheter. De kinesiske myndighetene oppmuntrer rike kinesere til å investere i landets økonomiske vekst, og forsøker samtidig å dempe den øvrige befolkningens misnøye med de rikes ekstravagante livsstil. I tillegg til antikorrupsjonstiltak har president Xi Jinping forsøkt å gjenopprette tilliten til partiet ved å understreke behovet for å «rettlede den yngre generasjonen av private bedriftseiere til å tenke på hvor pengene kommer fra og leve et positivt liv».

Skjevhetene utgjør imidlertid en eksistensiell krise for Kina. I 2017 var Kina et av landene i verden med størst økonomiske ulikheter, hvor den rikeste én-prosenten av husholdningene eide en tredjedel av landets rikdom, ifølge Peking University. Denne statistikken har ført til begrepet «barna av yuan-prosenten» som et alternativ til fuerdai.

I dag, når denne generasjonen har vokst opp og gjør seg bemerket innen forretningsliv, medier og kunst, bærer de med seg ansvaret for å fortsette landets ekstraordinære suksesshistorie og levere den såkalte kinesiske drømmen.

De nyrike vil alltid vekke oppmerksomhet internasjonalt, fordi de ser verden som sin lekegrind. Og hvorfor skulle de ikke det? Verden rundt finner de sine likesinnede på steder som Aspen, Verbier, St Tropez, Windsor og Santa Barbara.

Tverrsnitt av eliten. Denne fascinerende billedserien som er tatt mellom 2014 og 2016 av den britiske fotografen Jonathan Browning, avdekker et tverrsnitt av den nye eliten, både hjemme og på jobb. Fotografiene kan i store trekk deles i to grupper: formelle portretter og dokumentarfotografier fra sosietetsbegivenheter i blant annet Beijing, Shanghai, Tianjin og Sanya.

Resultatet er et utsnitt av en sosial klasse som er midt i en prosess for å definere seg selv. I motepreferanser, interiørsmak og sosiale vaner er det et samfunn hvor selvbildet fremdeles er en svært broket blanding av det tradisjonelle kinesiske og internasjonale designmerker.

Dette foregår i et land som fremdeles holder på å venne seg til sin status som en supermakt av det 21. århundret.

 

Kilder: Shanghai Daily, US News, monitor.icef.com, Forbes, Bloomberg

 

Om fotografen: Jonathan Browning er en britisk pressefotograf som bodde i Kina fra 2007 til 2016 og bidro til publikasjoner som The Times, The New York Times, The Wall Street Journal og Der Spiegel, blant andre. Han bor nå i Storbritannia. Browning har utgitt boken «Glorious! In search of China's new elites» (3030 Press, 2018) der bildene i denne fotodokumentaren er hentet fra.

Flere av fotografens bilder kan ses på: www.jonbrowning.co.uk